Bergen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Bergen (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. sep. 2018 kl. 17:10

5 810 byte lagt til ,  30. sep. 2018
m
Det er nok litt strid omkring hvilke fjell som er de 7 fjell, men Sandviksfjellet har aldri vært ett av dem.
(→‎Kommunen: lagt til info om vinmonopol)
m (Det er nok litt strid omkring hvilke fjell som er de 7 fjell, men Sandviksfjellet har aldri vært ett av dem.)
(46 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 9: Linje 9:
| fylke                = [[Hordaland]]
| fylke                = [[Hordaland]]
| administrasjonssenter = Bergen
| administrasjonssenter = Bergen
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->
| grunnlagt            =
| sammenslåing          =
| fradeling            =
| målform              = Nøytral
| målform              = Nøytral
| url                  = www.bergen.kommune.no/
| url                  = www.bergen.kommune.no/
| annet                =  
| annet                =  
}}
}}
<onlyinclude>'''[[Bergen kommune|Bergen]]''' er en [[by]] og en [[kommune]] i [[Hordaland]] og er [[Norge]]s [[Liste over norske byer etter innbyggertall|nest største by]] med ca. 256 600 innbyggere (2010). Bergen regnes ofte som [[Vestlandet]]s landsdelshovedstad. </onlyinclude>
{{thumb|Bergen1.JPG|Utsikt fra Fløyen over Vågen.|Kristian Hunskaar.}}
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1201 Bergen komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Bergen]]''' er en [[by]] og en [[kommune]] i [[Hordaland]] og var i 2011 [[Norge]]s nest største by med ca. 260 392 innbyggere. Bergen regnes ofte som [[Vestlandet]]s landsdelshovedstad. </onlyinclude>


<onlyinclude>Byen ligger ved kysten og er omgitt av [[De syv fjell|de syv fjell]], som er [[Sandviksfjellet]], [[Fløyen]], [[Ulriken]], [[Løvstakken]], [[Damsgårdsfjellet]], [[Lyderhorn]], og [[Askøyfjellet]]. Sistnevnte erstattes i blant med [[Rundemanen]] bak eller [[Blåmanen]] på Fløyfjellet. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. [[Gullfjellet]] (987 moh.) i [[Arna]] bydel er det høyeste fjellet i kommunen. </onlyinclude>
<onlyinclude>Byen ligger ved kysten og er omgitt av ''[[Bergens syv fjell|de syv fjell]]'', som er [[Fløyen]], [[Ulriken]], [[Løvstakken]], [[Damsgårdsfjellet]], [[Lyderhorn]], [[Rundemanen]], og [[Askøyfjellet]]. Sistnevnte er erstatte av [[Sandviksfjellet]] i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. [[Gullfjellet]] (987 moh.) i [[Arna]] bydel er det høyeste fjellet i kommunen. </onlyinclude>
 
Byfjellene består egentlig av langt mer enn syv fjell, men antallet har vært brukt siden 1600-tallet. I 1694 laget konrektor [[Edvard Edvardsen]] en beskrivelse av byen, der han regnet opp syv fjell: Rundemanen, Fløyen, Øldrich (Ulriken), Soelheimsfjeldet (Løvstakken), Damsfjeldet (Damsgårdsfjellet), Ludderhorn (Lyderhorn) og Askeland (Storevarden/[[Kolbeinsvarden]] på [[Askøy]], også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når en kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien.


<onlyinclude>Det gamle navnet på Bergen var ''Bjørgvin'', som betyr ‘engen mellom fjellene’. </onlyinclude>
<onlyinclude>Det gamle navnet på Bergen var ''Bjørgvin'', som betyr ‘engen mellom fjellene’. </onlyinclude>
==Kommunen==
==Kommunen==
Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]].
Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]].
Linje 23: Linje 31:
Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[Os i Hordaland|Os]], sjøgrenser i sør og vest mot øykommunene [[Austevoll]], [[Sund]], [[Fjell kommune|Fjell]], [[Askøy]] og [[Meland]], og sjøgrenser i nord mot [[Lindås]] og [[Osterøy]].   
Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[Os i Hordaland|Os]], sjøgrenser i sør og vest mot øykommunene [[Austevoll]], [[Sund]], [[Fjell kommune|Fjell]], [[Askøy]] og [[Meland]], og sjøgrenser i nord mot [[Lindås]] og [[Osterøy]].   
   
   
Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]]. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene [[Bergenhus]] (Sentrum), [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]]. Flere av bydelene har egne vinmonopol, deriblant [[Fyllingsdalen vinmonopol|Fyllingsdalen]] og [[Arna vinmonopol|Arna]].
Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]]. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene [[Bergenhus (bydel)|Bergenhus]] (Sentrum), [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]].


Bergen kommune utgjør rettsområdet for [[Bergen tingrett]] under [[Gulating lagdømme]], og omfatter virkeområdene for [[Bergen domprosti]], [[Fana prosti]], [[Laksevåg prosti]] og [[Arna og Åsane prosti]] under [[Bjørgvin bispedømme]] i [[Den norske kirke]]. Både lagmannsretten og bispesetet ligger også i Bergen.
Bergen kommune utgjør rettsområdet for [[Bergen tingrett]] under [[Gulating lagdømme]], og omfatter virkeområdene for [[Bergen domprosti]], [[Fana prosti]], [[Laksevåg prosti]] og [[Arna og Åsane prosti]] under [[Bjørgvin bispedømme]] i [[Den norske kirke]]. Både lagmannsretten og bispesetet ligger også i Bergen.


Bergen har to rådhus, det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen som de har vært holdt i siden 1561.
Bergen har to rådhus, det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen som de har vært holdt i siden 1561. Bergen kommune deltar i Hansabysamarbeidet ''Union of Baltic Cities'' og i ''Organization of World Heritage Cities''.
Bergen kommune deltar i Hansabysamarbeidet ''Union of Baltic Cities'' og i ''Organization of World Heritage Cities''.


==Historie==
[[Bilde:Bergen_komm.svg|left|100px|]]
Bergens [[byvåpen]] er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i [[1293]]. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på 7 hauger, og den andre med et [[vikingskip]] omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de 7 haugene tatt i bruk. Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gull ramme. I rammen står innskriften fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på 7 hauger i gull.


{{utdypende artikkel|Bergens historie}}
==Middelalderen==


En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek|Alrekstaðir]], lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder.
[[Bilde:Bergenhus1.JPG|thumb|Bergenhus festning. Foto: Kristian Hunskaar]]
En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek|Alrekstaðir]] (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder.
<onlyinclude>
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av [[Olav Kyrre]] i [[1070]], og overtok for [[Trondheim]] (Nidaros) som hovedstad for [[Norgesveldet]]. I samme år ble det oppretta bispesete på [[Selje]], som i [[1163]] ble flytta til Bergen. Det har siden hett [[Bjørgvin bispedømme]].</onlyinclude><ref>http://snl.no/Bjørgvin_bispedømme</ref><onlyinclude> Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.


<onlyinclude>Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av [[Olav Kyrre]] i [[1070]] og overtok for [[Trondheim]] (Nidaros) som [[hovedstad]] for [[Norgesveldet]] frem til [[1299]] da denne funksjonen ble flyttet til [[Oslo]]. Byen var like fullt [[Norden]]s største by på 15-1600-tallet og Norges største by til ut på 1830-tallet, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid. </onlyinclude>
Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet [[Håkonshallen]], som ble tatt i bruk i [[1261]].</onlyinclude><ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref><onlyinclude> To av våre mektigste konger, [[Håkon Håkonsson]] og [[Magnus Lagabøte|Magnus Håkonsson Lagabøte]], styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til [[Oslo]]. Byen forble dog [[Norden]]s største by til utpå 1500-tallet: [[Jón Viðar Sigurðsson]] regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.</onlyinclude><ref>Jón Viðar Sigurðsson. Det norrøne samfunnet (s. 219), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref><onlyinclude>


Fra [[1300]]-tallet til ca. [[1750]] var byen en del av [[Hansaforbundet]] og dets handelsnettverk som omfattet hele det nordlige [[Europa]], noe som [[Bryggen i Bergen]] (Tyskebryggen) minner om. Bergen var både eksporthavn og administrasjonsby for [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]] i mange hundre år. Nordlandshandelen var et viktig næringsgrunnlag for byens kjøpmenn.
Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som [[hanseatene]] etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til [[1413]]. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.</onlyinclude><ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref>


===Bergens byvåpen===
==Nyere tid==
[[Bilde:Bergen_komm.svg|left|100px|]]
 
Bergens [[byvåpen]] er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i [[1293]]. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på 7 hauger, og den andre med et [[vikingskip]] omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de 7 haugene tatt i bruk.
Bergen ble i [[unionstida]] forbigått av [[København]] som Nordens største by. Den forble derimot Norges største by til ut på 1830-tallet, da Christiania overtok, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid. Byen ble på 1500- og 1600-tallet mer variert enn tidligere, i og med at hanseatene på Bryggen begynte å miste grepet på byens økonomiske liv. Kronen støttet aktivt at skotter, hollendere og ikke-hanseatiske tyskere slo seg ned i byen (først og fremst på Strandsiden. overfor Bryggen), og sammen med danskene dannet de et betydelig internasjonalt innslag i byen. Den norske innvandringen til byen skjedde først og fremst fra Nordre og Søndre Bergenhus og fra Nordlandene, særlig var [[Sunnhordland]], [[Nordhordland]], [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]] godt representert. Innvandringen fikk gjennom 1700-tallet generelt et mer innenlandsk preg.
 
Bergen var ikke bare mottaker av innvandrere tidlig nytid, men avga også en god del [[Utvandring til Nederland|utvandrere til Nederland]]. Allerede i 1581 er en vordende brudgom registrert som fra Bergen i lysningsregistrene i [[Amsterdam]], og i de neste rundt regnet to hundre årene, fram til [[1810]], ble til sammen 1859 bergensere registrert i denne kilden. Av disse var 583 kvinner, litt over tredve prosent. Hovedtyngden av utvandringa foregikk i hundreåret fra 1621 til 1720, da 1472 personer er registrert i lysningsregistrene, 968 menn og 504 kvinner. I hele Norge var det bare Vester-Risør (Mandal) som overgikk Bergen som herkomststed for disse utvandrerne. Lysningsregistrene sier imidlertid bare noe om hvor mange som giftet seg, og det er sannsynlig at svært mange utvandret uten å gifte seg i Amsterdam eller en annen by.<ref>Sølvi Sogners database over nordmenn i lysningsregistrene i Amsterdam 1578-1810.</ref> Et eksempel er ostindiafareren [[Helmiche Welding (ostindiafarer)|Helmiche Welding]], sannsynligvis etterkommer av [[Helmiche Welding (postmester i Bergen)|postmester Helmiche Welding]]. Han seilte ut fra Amsterdam den 13. oktober [[1704]] med skipet ''Neptunus'', som tok ham til Batavia (Jakarta), dit han ankom den 25. juni [[1705]]. Det finnes ikke spor av ham i lysningsregistrene før den tid, og han ser ut til å ha blitt værende i Asia til han døde den 10. august [[1719]].<ref>[http://vocopvarenden.nationaalarchief.nl/detail.aspx?ID=1557866 Nationaalarchiefs database over sjøfolk i Ostindiakompaniets tjeneste].</ref>
 
Noen av utvandrerne var sjøl barn av innvandrere. Dette gjelder for eksempel [[Anna Margriet Cattou]], som utvandret en gang før 1696, og som sannsynligvis hadde en far fra [[Lüneburg]].
 
I 1702 gjennomgikk byen en brann som la nesten hele byen i aske. Det meste av den eldste bebyggelsen i byen i dag stammer fra gjenreisningen etter denne brannen, som for eksempel [[Finnegården]] og de andre gjenværende trehusene på Bryggen, og [[Dorothe Engelbretsdatter]]s hus (nå i [[Gamle Bergen]]).
 
==Det 20. århundret==


Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gull ramme. I rammen står innskriften fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på 7 hauger i gull.
I [[1901]] fikk kvinner kommunal stemmerett i Norge, og i Bergen valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter det året, nemlig Signe Gullaksen for [[Arbeiderpartiet]], [[Gina Heggelund]] og [[Marie Michelsen]] for [[Høyre]], [[Anna Steineger]] for [[Venstre]], [[Elisabeth Honorie Espenak]] for Totalistene, og [[Julie Mohr]] som uavhengig. Samme år ble også [[Martha Falch]] valgt inn i [[Årstad]], som var egen kommune fram til 1915.
{{-}}


==De syv fjell==
Bergen har gjennomgått mange branner, også i det 20. århundret.<ref>[http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1|Se denne sida for kart over brannene i byen.]</ref> I 1944 fant [[eksplosjonen på Vågen]] sted, da et tysk skip gikk i lufta ved festningskaia. Flere kulturminner ble skadet, blant annet Nykirken, Rosenkrantztårnet og Bryggen. Bryggen fikk også gjennomgå i den foreløpig siste bybrannen i 1955, der gårdene nærmest Dreggsallmenningen ble sterkt skadet. I etterkant av dette ble det tatt til orde for å rive hele Bryggen. Imidlertid måtte brannområdet først undersøkes av arkeologer, og i løpet av den tida det tok dem å drive utgravninger hadde stemningen i byen snudd. På branntomta står i dag Radisson Blu Royal Hotel, mens [[Bryggens Museum]] like ved stiller ut arkeologenes funn fra området.
Byfjellene består av langt mer enn [[De syv fjell|syv fjell]], men antallet har vært brukt siden 1600-tallet.


I 1694 laget konrektor [[Edvard Edvardsen]] en beskrivelse av byen, der han regnet opp [[De syv fjell|syv fjell]]: [[Rundemanen]], [[Fløyen]], Øldrich ([[Ulriken]]), Soelheimsfjeldet ([[Løvstakken]]), Damsfjeldet ([[Damsgårdsfjellet]]), Ludderhorn ([[Lyderhorn]]) og Askeland (Storevarden/[[Kolbeinsvarden]] på [[Askøy]], også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når du kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien.
[[Bilde:Moske i Bergen.JPG|thumb|Moské i Bergen]]
Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter.


Berggrunnen består av kaledonske skyvedekker med prekambriske bergarter og enkelte skyvedekker med kambrosilurske grønnsteiner. Øygarden i vest består av gamle prekambriske gneiser.<ref> Christoffer Oftedahl: ''Norges geologi''. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3</ref>
== Kystkultur ==
Bergen kommune har minst tre fyrstasjoner, nemlig [[Nordnes fyr]], [[Raunane fyrstasjon]] og [[Vatlestraumen fyrstasjon]].


==Utdanning og forskning==
==Utdanning og forskning==


Bergen fikk eget universitet i [[1946]]. [[Universitetet i Bergen]] har i dag rundt 17&nbsp;000 studenter og 3&nbsp;000 ansatte. Av andre større institusjoner for høyere utdanning finnes [[Høgskolen i Bergen]], [[Norges Handelshøyskole]], [[Kunsthøgskolen i Bergen]], [[Sjøkrigsskolen]] og [[Handelshøyskolen BI]].
Bergen fikk eget universitet i [[1946]]. [[Universitetet i Bergen]] har i dag rundt 17&nbsp;000 studenter og 3&nbsp;000 ansatte. Av andre større institusjoner for høyere utdanning finnes [[Høgskolen i Bergen]], [[Norges Handelshøyskole]], [[Kunsthøgskolen i Bergen]], [[Sjøkrigsskolen]] og [[Handelshøyskolen BI]].
Universitetet har en [[Fotosamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen|stor fotosamling]].


==I og fra Bergen==
==I og fra Bergen==
Linje 63: Linje 84:
|'''Kulturminner'''
|'''Kulturminner'''
*[[Bryggen]]
*[[Bryggen]]
*[[Domkirken i Bergen]]
*[[Bergen domkirke|Domkirken i Bergen]]
*[[Håkonshallen]]
*[[Håkonshallen]]
*[[Korskirken]]
*[[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]
*[[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]]
*[[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]]
*[[Rosenkrantztårnet]]
*[[Rosenkrantztårnet]]
Linje 79: Linje 100:
*[[Buekorpsmuseet]]
*[[Buekorpsmuseet]]
*[[Bymuseet i Bergen]]
*[[Bymuseet i Bergen]]
*[[Corps de Garde]]
*[[Corps de Garde (Bergen)|Corps de Garde]]
*[[Damsgård hovedgård]]
*[[Damsgård hovedgård]]
*[[Den Nationale Scene]]
*[[Den Nationale Scene]]
*[[Fantoft stavkirke]]
*[[Fantoft stavkirke]]
*[[Fløibanen]]
*[[Fjøsanger hovedgård]]
*[[Fløyen]]
*[[Fløyen]] og [[Fløibanen]]
*[[Gamle Bergen]]
*[[Gamle Bergen]]
*[[Gamlehaugen]]
*[[Gamlehaugen]]
*[[Grieghallen]]
*[[Grieghallen]]
*[[Hanseatisk museum]]
*[[Hanseatisk museum]]
*[[Lepramuseet]]/[[St. Jørgen hospital]]
*[[Minebøssen (Bergen)|Minebøssen]]
*[[Murhvelvingen]]
*[[Murhvelvingen]]
*[[Lepramuseet]]/[[St. Jørgen hospital]]
*[[Norges fiskerimuseum]]
*[[Torget (Bergen)|Torget]]
*[[Torget (Bergen)|Torget]]
*[[Troldhaugen]]
*[[Troldhaugen]]
Linje 102: Linje 125:
*[[Festspillene i Bergen]]
*[[Festspillene i Bergen]]
*[[Torget (Bergen)|Fisketorget]]
*[[Torget (Bergen)|Fisketorget]]
*[[Fjellveien]]
*[[Fjellveien (Bergen)]]
*[[Fløyen]]
*[[Fløyen]]
*[[Hansa bryggeri]]
*[[Hansa bryggeri]]
*[[Langebrød]]
*[[Skillingsbolle]]
*[[Sportsklubben Brann]]
*[[Sportsklubben Brann]]
*[[Statsraad Lehmkuhl]]
*[[Statsraad Lehmkuhl]]
Linje 126: Linje 147:
* [[Åsane Tidende]]
* [[Åsane Tidende]]
* [[Årstadposten]]
* [[Årstadposten]]
|}


==Vennskapsbyer==
|style="vertical-align:top;" |'''Vennskapsbyer'''<ref>[http://www.bergen.kommune.no/aktuelt/omkommunen?articleId=1294&artSectionId=335&sectionId=335 Bergen kommune: vennskapsbyer]</ref>
Bergen har følgende [[vennskapsby]]er. <ref>[http://www.bergen.kommune.no/aktuelt/omkommunen?articleId=1294&artSectionId=335&sectionId=335 Bergen kommune: vennskapsbyer]</ref>
*[[Göteborg]], Sverige
*[[Göteborg]], Sverige
*[[Newcastle upon Tyne]], Storbritannia  
*[[Newcastle upon Tyne]], Storbritannia  
Linje 135: Linje 154:
*[[Åbo]], Finland
*[[Åbo]], Finland
*[[Århus]], Danmark
*[[Århus]], Danmark
* Samt samarbeidsavtaler med [[Lübeck]] i Tyskland, Baukau i Øst-Timor, Ilha de Mocambique i Mosambik og delstaten Espirito Santo i [[Brasil]].<ref>[http://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/byradsleder?articleId=9843&artSectionId=922&sectionId=922 bergen.kommune internasjonalt samarbeid]</ref>


Bergen har også samarbeidsavtaler med [[Lübeck]] i Tyskland, Baukau i Øst-Timor, Ilha de Mocambique i Mosambik og delstaten Espirito Santo i Brasil.<ref>[http://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/byradsleder?articleId=9843&artSectionId=922&sectionId=922 bergen.kommune internasjonalt samarbeid]</ref>
'''Annet'''
 
*[[Bydeler i Bergen]]
==Se også==
*[[Sentrum (Bergen)|Bergen sentrum]]
*[[Sentrum (Bergen)|Bergen sentrum]]
*[[Liste over Bergens gater]]
*[[Gater og veier i Bergen kommune]]
*[[Strøk i Bergen]]
*[[Strøk i Bergen]]
*[[Uteliv i Bergen]]
*[[liste over kjente bergensere|Kjente bergensere]]
*[[liste over kjente bergensere|Kjente bergensere]]
*[[Statsarkivet i Bergen]]
*[[Bergen byarkiv]]
*[[Bergen byarkiv]]
*[[Bergen kino]]
*[[Bergen kino]]
*[[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]]
|}


==Referanser==
==Referanser==
Linje 159: Linje 180:


*[http://www.bergen.kommune.no/info/ Bergen kommune]
*[http://www.bergen.kommune.no/info/ Bergen kommune]
*[http://www.bergensregionen.no/ Regionrådet Bergen og Omland]
*[http://www.bergen-chamber.no/ Bergen Næringsråd]
*[http://www.bergen-guide.com/ Bergen-guide]
*[http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Bergen/Bergen/ Værvarsel og -kart for Bergen]
*[http://www.bergenskart.no/ Bergenskart]
*[http://www.bergenskart.no/ Bergenskart]
*[http://kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Bergen på Kulturnett.no]
*[http://kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Bergen på Kulturnett.no]
*{{avis-nb|Hordaland|Bergens%20Tidende|Bergens Tidende}} (tilgang i norske bibliotek)
*[http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen]
*[http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen]
*[http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen]
*[http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen]
*[http://www.scenicnorway.com/gallery/main.php?g2_itemId=3381 ScenicNorway, bilder fra Bergen]
*[http://www.scenicnorway.com/gallery/main.php?g2_itemId=3381 ScenicNorway, bilder fra Bergen]
*[http://www.ovpm.org/?newlang=eng Organization og World Heritage Cities]
*[http://www.ovpm.org/?newlang=eng Organization og World Heritage Cities]
====Historie med mer====
*[http://www.histos.no/bergen/ Historisk bergenskart]
*[http://www.histos.no/bergen/ Historisk bergenskart]
*[http://www.bymuseet.no/ Bymuseet i Bergen]
*[http://www.bymuseet.no/ Bymuseet i Bergen]
Linje 180: Linje 196:
*[http://www.historier.no/index.php?option=com_content&task=blogcategory&id=231&Itemid=120 Lokalhistoriske historier og artikler fra Bergen] hentet fra [http://www.historier.no/ historier.no]
*[http://www.historier.no/index.php?option=com_content&task=blogcategory&id=231&Itemid=120 Lokalhistoriske historier og artikler fra Bergen] hentet fra [http://www.historier.no/ historier.no]


{{Wikipedia|no}}
[[Kategori:Bergen kommune]]
 
[[Kategori:Bergen kommune|  ]]
[[Kategori:Kommuner i Hordaland]]
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]
Atle Geitung (Atlege)
61

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/221293...1171049»

Navigasjonsmeny