Bergen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
913 byte lagt til ,  7. feb. 2020
(→‎Nyere tid: litt mer om utvandring)
(20 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{forside|Bergen kommune}}
{{Infoboks kommune
{{Infoboks kommune
| bgfarge              =  
| bgfarge              =  
Linje 7: Linje 6:
| bildestr              =  
| bildestr              =  
| bildetekst            =  
| bildetekst            =  
| kommunenummer        = 1201
| kommunenummer        = 4601
| fylke                = [[Hordaland]]
| fylke                = [[Vestland fylke|Vestland]]
| administrasjonssenter = Bergen
| administrasjonssenter = Bergen
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->
| grunnlagt            =
| sammenslåing          =
| fradeling            =
| målform              = Nøytral
| målform              = Nøytral
| url                  = www.bergen.kommune.no/
| url                  = www.bergen.kommune.no/
| annet                =  
| annet                =  
}}
}}
<onlyinclude>{{thumb|Bergen1.JPG|Utsikt fra Fløyen over Vågen.|Kristian Hunskaar.}}
{{thumb|Bergen1.JPG|Utsikt fra Fløyen over Vågen.|Kristian Hunskaar.}}
'''[[Bergen]]''' er en [[by]] og en [[kommune]] i [[Hordaland]] og er [[Norge]]s nest største by med ca. 260 392 innbyggere (2011). Bergen regnes ofte som [[Vestlandet]]s landsdelshovedstad. </onlyinclude>
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1201 Bergen komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Bergen]]''' er en [[by]] og en [[kommune]] i [[Vestland fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Hordaland]]) og er [[Norge]]s nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som [[Vestlandet]]s landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men [[Fylkesmannen i Vestland]] har hovedkontor i [[Leikanger]]. </onlyinclude>


<onlyinclude>Byen ligger ved kysten og er omgitt av ''de syv fjell'', som er [[Sandviksfjellet]], [[Fløyen]], [[Ulriken]], [[Løvstakken]], [[Damsgårdsfjellet]], [[Lyderhorn]], og [[Askøyfjellet]]. Sistnevnte erstattes i blant med [[Rundemanen]] bak eller [[Blåmanen]] på Fløyfjellet. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. [[Gullfjellet]] (987 moh.) i [[Arna]] bydel er det høyeste fjellet i kommunen. </onlyinclude>
<onlyinclude>Byen ligger ved kysten og er omgitt av ''[[Bergens syv fjell|de syv fjell]]'', som er [[Fløyen]], [[Ulriken]], [[Løvstakken]], [[Damsgårdsfjellet]], [[Lyderhorn]], [[Rundemanen]], og [[Askøyfjellet]]. Sistnevnte er erstatte av [[Sandviksfjellet]] i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. [[Gullfjellet]] (987 moh.) i [[Arna]] bydel er det høyeste fjellet i kommunen. </onlyinclude>


Byfjellene består egentlig av langt mer enn syv fjell, men antallet har vært brukt siden 1600-tallet. I 1694 laget konrektor [[Edvard Edvardsen]] en beskrivelse av byen, der han regnet opp syv fjell: Rundemanen, Fløyen, Øldrich (Ulriken), Soelheimsfjeldet (Løvstakken), Damsfjeldet (Damsgårdsfjellet), Ludderhorn (Lyderhorn) og Askeland (Storevarden/[[Kolbeinsvarden]] på [[Askøy]], også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når en kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien.
Byfjellene består egentlig av langt mer enn syv fjell, men antallet har vært brukt siden 1600-tallet. I 1694 laget konrektor [[Edvard Edvardsen]] en beskrivelse av byen, der han regnet opp syv fjell: Rundemanen, Fløyen, Øldrich (Ulriken), Soelheimsfjeldet (Løvstakken), Damsfjeldet (Damsgårdsfjellet), Ludderhorn (Lyderhorn) og Askeland (Storevarden/[[Kolbeinsvarden]] på [[Askøy]], også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når en kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien.
Linje 26: Linje 29:
Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]].
Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]].


Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[Os i Hordaland|Os]], sjøgrenser i sør og vest mot øykommunene [[Austevoll]], [[Sund]], [[Fjell kommune|Fjell]], [[Askøy]] og [[Meland]], og sjøgrenser i nord mot [[Lindås]] og [[Osterøy]].   
Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal kommune|Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[Bjørnafjorden kommune|Bjørnafjorden]], sjøgrenser i sør, vest og nord mot øykommunene [[Austevoll]], [[Øygarden kommune|Øygarden]], [[Askøy kommune|Askøy]], [[Alver kommune|Alver]] og [[Osterøy kommune|Osterøy]].   
   
   
Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]]. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene [[Bergenhus (bydel)|Bergenhus]] (Sentrum), [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]].
Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]]. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene [[Bergenhus (bydel)|Bergenhus]] (Sentrum), [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]].
Linje 42: Linje 45:
En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek|Alrekstaðir]] (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder.
En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek|Alrekstaðir]] (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder.
<onlyinclude>
<onlyinclude>
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av [[Olav Kyrre]] i [[1070]], og overtok for [[Trondheim]] (Nidaros) som hovedstad for [[Norgesveldet]]. I samme år ble det oppretta bispesete på [[Selje]], som i [[1163]] ble flytta til Bergen. Det har siden hett [[Bjørgvin bispedømme]].<ref>http://snl.no/Bjørgvin_bispedømme</ref> Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av [[Olav Kyrre]] i [[1070]], og overtok for [[Trondheim]] (Nidaros) som hovedstad for [[Norgesveldet]]. I samme år ble det oppretta bispesete på [[Selje]], som i [[1163]] ble flytta til Bergen. Det har siden hett [[Bjørgvin bispedømme]].</onlyinclude><ref>http://snl.no/Bjørgvin_bispedømme</ref><onlyinclude> Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.


Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet [[Håkonshallen]], som ble tatt i bruk i [[1261]].<ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref> To av våre mektigste konger, [[Håkon Håkonsson]] og [[Magnus Lagabøte|Magnus Håkonsson Lagabøte]], styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til [[Oslo]]. Byen forble dog [[Norden]]s største by til utpå 1500-tallet: [[Jón Viðar Sigurðsson]] regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.<ref>Jón Viðar Sigurðsson. Det norrøne samfunnet (s. 219), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref>
Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet [[Håkonshallen]], som ble tatt i bruk i [[1261]].</onlyinclude><ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref><onlyinclude> To av våre mektigste konger, [[Håkon Håkonsson]] og [[Magnus Lagabøte|Magnus Håkonsson Lagabøte]], styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til [[Oslo]]. Byen forble dog [[Norden]]s største by til utpå 1500-tallet: [[Jón Viðar Sigurðsson]] regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.</onlyinclude><ref>Jón Viðar Sigurðsson. Det norrøne samfunnet (s. 219), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref><onlyinclude>


Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som [[hanseatene]] etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til [[1413]]. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.<ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref></onlyinclude>
Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som [[hanseatene]] etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til [[1413]]. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.</onlyinclude><ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref>


==Nyere tid==
==Nyere tid==
Linje 62: Linje 65:
I [[1901]] fikk kvinner kommunal stemmerett i Norge, og i Bergen valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter det året, nemlig Signe Gullaksen for [[Arbeiderpartiet]], [[Gina Heggelund]] og [[Marie Michelsen]] for [[Høyre]], [[Anna Steineger]] for [[Venstre]], [[Elisabeth Honorie Espenak]] for Totalistene, og [[Julie Mohr]] som uavhengig. Samme år ble også [[Martha Falch]] valgt inn i [[Årstad]], som var egen kommune fram til 1915.
I [[1901]] fikk kvinner kommunal stemmerett i Norge, og i Bergen valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter det året, nemlig Signe Gullaksen for [[Arbeiderpartiet]], [[Gina Heggelund]] og [[Marie Michelsen]] for [[Høyre]], [[Anna Steineger]] for [[Venstre]], [[Elisabeth Honorie Espenak]] for Totalistene, og [[Julie Mohr]] som uavhengig. Samme år ble også [[Martha Falch]] valgt inn i [[Årstad]], som var egen kommune fram til 1915.


Bergen har gjennomgått mange branner, også i det 20. århundret.<ref>[http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1|Se denne sida for kart over brannene i byen.]</ref> I 1944 fant [[Eksplosjonen på Vågen]] sted, da et tysk skip gikk i lufta ved festningskaia. Flere kulturminner ble skadet, blant annet Nykirken, Rosenkrantztårnet og Bryggen. Bryggen fikk også gjennomgå i den foreløpig siste bybrannen i 1955, der gårdene nærmest Dreggsallmenningen ble sterkt skadet. I etterkant av dette ble det tatt til orde for å rive hele Bryggen. Imidlertid måtte brannområdet først undersøkes av arkeologer, og i løpet av den tida det tok dem å drive utgravninger hadde stemningen i byen snudd. På branntomta står i dag Radisson Blu Royal Hotel, mens [[Bryggens Museum]] like ved stiller ut arkeologenes funn fra området.
Bergen har gjennomgått mange branner, også i det 20. århundret.<ref>[http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1|Se denne sida for kart over brannene i byen.]</ref> I 1944 fant [[eksplosjonen på Vågen]] sted, da et tysk skip gikk i lufta ved festningskaia. Flere kulturminner ble skadet, blant annet Nykirken, Rosenkrantztårnet og Bryggen. Bryggen fikk også gjennomgå i den foreløpig siste bybrannen i 1955, der gårdene nærmest Dreggsallmenningen ble sterkt skadet. I etterkant av dette ble det tatt til orde for å rive hele Bryggen. Imidlertid måtte brannområdet først undersøkes av arkeologer, og i løpet av den tida det tok dem å drive utgravninger hadde stemningen i byen snudd. På branntomta står i dag Radisson Blu Royal Hotel, mens [[Bryggens Museum]] like ved stiller ut arkeologenes funn fra området.


[[Bilde:Moske i Bergen.JPG|thumb|Moské i Bergen]]
[[Bilde:Moske i Bergen.JPG|thumb|Moské i Bergen]]
Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter.
Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter.
== Kystkultur ==
Bergen kommune har minst tre fyrstasjoner, nemlig [[Nordnes fyr]], [[Raunane fyrstasjon]] og [[Vatlestraumen fyrstasjon]].


==Utdanning og forskning==
==Utdanning og forskning==
Linje 78: Linje 84:
|'''Kulturminner'''
|'''Kulturminner'''
*[[Bryggen]]
*[[Bryggen]]
*[[Domkirken i Bergen]]
*[[Bergen domkirke|Domkirken i Bergen]]
*[[Håkonshallen]]
*[[Håkonshallen]]
*[[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]
*[[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]
Linje 94: Linje 100:
*[[Buekorpsmuseet]]
*[[Buekorpsmuseet]]
*[[Bymuseet i Bergen]]
*[[Bymuseet i Bergen]]
*[[Corps de Garde]]
*[[Corps de Garde (Bergen)|Corps de Garde]]
*[[Damsgård hovedgård]]
*[[Damsgård hovedgård]]
*[[Den Nationale Scene]]
*[[Den Nationale Scene]]
*[[Fantoft stavkirke]]
*[[Fantoft stavkirke]]
*[[Fjøsanger hovedgård]]
*[[Fløyen]] og [[Fløibanen]]
*[[Fløyen]] og [[Fløibanen]]
*[[Gamle Bergen]]
*[[Gamle Bergen]]
Linje 104: Linje 111:
*[[Hanseatisk museum]]
*[[Hanseatisk museum]]
*[[Lepramuseet]]/[[St. Jørgen hospital]]
*[[Lepramuseet]]/[[St. Jørgen hospital]]
*[[Minebøssen (Bergen)|Minebøssen]]
*[[Murhvelvingen]]
*[[Murhvelvingen]]
*[[Norges fiskerimuseum]]
*[[Norges fiskerimuseum]]
Linje 117: Linje 125:
*[[Festspillene i Bergen]]
*[[Festspillene i Bergen]]
*[[Torget (Bergen)|Fisketorget]]
*[[Torget (Bergen)|Fisketorget]]
*[[Fjellveien]]
*[[Fjellveien (Bergen)]]
*[[Fløyen]]
*[[Fløyen]]
*[[Hansa bryggeri]]
*[[Hansa bryggeri]]
Linje 146: Linje 154:
*[[Åbo]], Finland
*[[Åbo]], Finland
*[[Århus]], Danmark
*[[Århus]], Danmark
* Samt samarbeidsavtaler med [[Lübeck]] i Tyskland, Baukau i Øst-Timor, Ilha de Mocambique i Mosambik og delstaten Espirito Santo i Brasil.<ref>[http://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/byradsleder?articleId=9843&artSectionId=922&sectionId=922 bergen.kommune internasjonalt samarbeid]</ref>
* Samt samarbeidsavtaler med [[Lübeck]] i Tyskland, Baukau i Øst-Timor, Ilha de Mocambique i Mosambik og delstaten Espirito Santo i [[Brasil]].<ref>[http://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/byradsleder?articleId=9843&artSectionId=922&sectionId=922 bergen.kommune internasjonalt samarbeid]</ref>


'''Annet'''
'''Annet'''
*[[Bydeler i Bergen]]
*[[Bydeler i Bergen]]
*[[Sentrum (Bergen)|Bergen sentrum]]
*[[Sentrum (Bergen)|Bergen sentrum]]
*[[Liste over Bergens gater]]
*[[Gater og veier i Bergen kommune]]
*[[Strøk i Bergen]]
*[[Strøk i Bergen]]
*[[liste over kjente bergensere|Kjente bergensere]]
*[[liste over kjente bergensere|Kjente bergensere]]
Linje 174: Linje 182:
*[http://www.bergenskart.no/ Bergenskart]
*[http://www.bergenskart.no/ Bergenskart]
*[http://kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Bergen på Kulturnett.no]
*[http://kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Bergen på Kulturnett.no]
*{{avis-nb|Hordaland|Bergens%20Tidende|Bergens Tidende}} (tilgang i norske bibliotek)
*[http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen]
*[http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen]
*[http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen]
*[http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen]
Linje 188: Linje 197:


[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Kommuner i Hordaland]]
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
172 749

redigeringer

Navigasjonsmeny