29 014
redigeringer
(→Historie: utvida seksjon om Bergens historie) |
(Gjort om historie-underoverskrifter til overskrifter) |
||
Linje 33: | Linje 33: | ||
Bergen kommune deltar i Hansabysamarbeidet ''Union of Baltic Cities'' og i ''Organization of World Heritage Cities''. | Bergen kommune deltar i Hansabysamarbeidet ''Union of Baltic Cities'' og i ''Organization of World Heritage Cities''. | ||
== | ==Middelalderen== | ||
[[Bilde:Bergenhus1.JPG|thumb|Bergenhus festning. Foto: Kristian Hunskaar]] | [[Bilde:Bergenhus1.JPG|thumb|Bergenhus festning. Foto: Kristian Hunskaar]] | ||
Linje 45: | Linje 42: | ||
Fra [[1300]]-tallet til ca. [[1750]] var byen en del av [[Hansaforbundet]] og dets handelsnettverk som omfattet hele det nordlige [[Europa]], noe som [[Bryggen i Bergen]] (Tyskebryggen) minner om. Bergen var både eksporthavn og administrasjonsby for [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]] i mange hundre år. Nordlandshandelen var et viktig næringsgrunnlag for byens kjøpmenn. | Fra [[1300]]-tallet til ca. [[1750]] var byen en del av [[Hansaforbundet]] og dets handelsnettverk som omfattet hele det nordlige [[Europa]], noe som [[Bryggen i Bergen]] (Tyskebryggen) minner om. Bergen var både eksporthavn og administrasjonsby for [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]] i mange hundre år. Nordlandshandelen var et viktig næringsgrunnlag for byens kjøpmenn. | ||
==Nyere tid== | |||
Bergen ble på 1500- og 1600-tallet en mer variert by enn tidligere, i og med at hanseatene på Bryggen begynte å miste grepet på byens økonomiske liv. Kronen støttet aktivt at skotter, hollendere og ikke-hanseatiske tyskere slo seg ned i byen (først og fremst på Strandsiden. overfor Bryggen), og sammen med danskene dannet de et betydelig internasjonalt innslag i byen. Den norske innvandringen til byen skjedde først og fremst fra Nordre og Søndre Bergenhus og fra Nordlandene, særlig [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]] var godt representert. Innvandringen fikk gjennom 1700-tallet et mer innenlandsk preg. | Bergen ble på 1500- og 1600-tallet en mer variert by enn tidligere, i og med at hanseatene på Bryggen begynte å miste grepet på byens økonomiske liv. Kronen støttet aktivt at skotter, hollendere og ikke-hanseatiske tyskere slo seg ned i byen (først og fremst på Strandsiden. overfor Bryggen), og sammen med danskene dannet de et betydelig internasjonalt innslag i byen. Den norske innvandringen til byen skjedde først og fremst fra Nordre og Søndre Bergenhus og fra Nordlandene, særlig [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]] var godt representert. Innvandringen fikk gjennom 1700-tallet et mer innenlandsk preg. | ||
Linje 51: | Linje 48: | ||
I 1702 gjennomgikk byen en brann som la nesten hele byen i aske. Det meste av den eldste bebyggelsen i byen i dag stammer fra gjenreisningen etter denne brannen, som for eksempel [[Finnegården]] og de andre gjenværende trehusene på Bryggen, og [[Dorothe Engelbretsdatter]]s hus (nå i [[Gamle Bergen]]). | I 1702 gjennomgikk byen en brann som la nesten hele byen i aske. Det meste av den eldste bebyggelsen i byen i dag stammer fra gjenreisningen etter denne brannen, som for eksempel [[Finnegården]] og de andre gjenværende trehusene på Bryggen, og [[Dorothe Engelbretsdatter]]s hus (nå i [[Gamle Bergen]]). | ||
==Det 20. århundret== | |||
Bergen har gjennomgått mange branner, også i det 20. århundret.<ref>[http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1|Se denne sida for kart over brannene i byen.]</ref> I 1944 fant [[Eksplosjonen på Vågen]] sted, da et tysk skip gikk i lufta ved festningskaia. Flere kulturminner ble skadet, blant annet Nykirken, Rosenkrantztårnet og Bryggen. Bryggen fikk også gjennomgå i den foreløpig siste bybrannen i 1955, der gårdene nærmest Dreggsallmenningen ble sterkt skadet. I etterkant av dette ble det tatt til orde for å rive hele Bryggen. Imidlertid måtte brannområdet først undersøkes av arkeologer, og i løpet av den tida det tok dem å drive utgravninger hadde stemningen i byen snudd. På branntomta står i dag Radisson Blu Royal Hotel, mens [[Bryggens Museum]] like ved stiller ut arkeologenes funn fra området. | Bergen har gjennomgått mange branner, også i det 20. århundret.<ref>[http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1|Se denne sida for kart over brannene i byen.]</ref> I 1944 fant [[Eksplosjonen på Vågen]] sted, da et tysk skip gikk i lufta ved festningskaia. Flere kulturminner ble skadet, blant annet Nykirken, Rosenkrantztårnet og Bryggen. Bryggen fikk også gjennomgå i den foreløpig siste bybrannen i 1955, der gårdene nærmest Dreggsallmenningen ble sterkt skadet. I etterkant av dette ble det tatt til orde for å rive hele Bryggen. Imidlertid måtte brannområdet først undersøkes av arkeologer, og i løpet av den tida det tok dem å drive utgravninger hadde stemningen i byen snudd. På branntomta står i dag Radisson Blu Royal Hotel, mens [[Bryggens Museum]] like ved stiller ut arkeologenes funn fra området. | ||
Linje 58: | Linje 55: | ||
Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter. | Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter. | ||
==Bergens byvåpen== | |||
[[Bilde:Bergen_komm.svg|left|100px|]] | [[Bilde:Bergen_komm.svg|left|100px|]] | ||
Bergens [[byvåpen]] er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i [[1293]]. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på 7 hauger, og den andre med et [[vikingskip]] omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de 7 haugene tatt i bruk. | Bergens [[byvåpen]] er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i [[1293]]. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på 7 hauger, og den andre med et [[vikingskip]] omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de 7 haugene tatt i bruk. |