29 014
redigeringer
→Nyere tid: begynnelse på avsnitt om utvandring
(har fjernet seg nok fra WP-originalen til at dette lar seg forsvare) |
(→Nyere tid: begynnelse på avsnitt om utvandring) |
||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
Bergen ble i [[unionstida]] forbigått av [[København]] som Nordens største by. Den forble derimot Norges største by til ut på 1830-tallet, da Christiania overtok, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid. Byen ble på 1500- og 1600-tallet mer variert enn tidligere, i og med at hanseatene på Bryggen begynte å miste grepet på byens økonomiske liv. Kronen støttet aktivt at skotter, hollendere og ikke-hanseatiske tyskere slo seg ned i byen (først og fremst på Strandsiden. overfor Bryggen), og sammen med danskene dannet de et betydelig internasjonalt innslag i byen. Den norske innvandringen til byen skjedde først og fremst fra Nordre og Søndre Bergenhus og fra Nordlandene, særlig var [[Sunnhordland]], [[Nordhordland]], [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]] godt representert. Innvandringen fikk gjennom 1700-tallet generelt et mer innenlandsk preg. | Bergen ble i [[unionstida]] forbigått av [[København]] som Nordens største by. Den forble derimot Norges største by til ut på 1830-tallet, da Christiania overtok, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid. Byen ble på 1500- og 1600-tallet mer variert enn tidligere, i og med at hanseatene på Bryggen begynte å miste grepet på byens økonomiske liv. Kronen støttet aktivt at skotter, hollendere og ikke-hanseatiske tyskere slo seg ned i byen (først og fremst på Strandsiden. overfor Bryggen), og sammen med danskene dannet de et betydelig internasjonalt innslag i byen. Den norske innvandringen til byen skjedde først og fremst fra Nordre og Søndre Bergenhus og fra Nordlandene, særlig var [[Sunnhordland]], [[Nordhordland]], [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]] godt representert. Innvandringen fikk gjennom 1700-tallet generelt et mer innenlandsk preg. | ||
Bergen var ikke bare mottaker av innvandrere tidlig nytid, men avga også en god del [[Utvandring til Nederland|utvandrere til Nederland]]. Allerede i 1581 er en vordende brudgom registrert som fra Bergen i lysningsregistrene i [[Amsterdam]], og i de neste rundt regnet to hundre årene, fram til [[1810]], ble til sammen 1859 bergensere registrert i denne kilden. Av disse var 583 kvinner, litt over tredve prosent. Hovedtyngden av utvandringa foregikk i hundreåret fra 1621 til 1720, da 1472 personer er registrert i lysningsregistrene, 968 menn og 504 kvinner. I hele Norge var det bare Vester-Risør (Mandal) som overgikk Bergen som herkomststed for disse utvandrerne. Lysningsregistrene sier imidlertid bare noe om hvor mange som giftet seg, og det er sannsynlig at svært mange utvandret uten å gifte seg i Amsterdam eller en annen by.<ref>Sølvi Sogners database over nordmenn i lysningsregistrene i Amsterdam 1578-1810.</ref> | |||
I 1702 gjennomgikk byen en brann som la nesten hele byen i aske. Det meste av den eldste bebyggelsen i byen i dag stammer fra gjenreisningen etter denne brannen, som for eksempel [[Finnegården]] og de andre gjenværende trehusene på Bryggen, og [[Dorothe Engelbretsdatter]]s hus (nå i [[Gamle Bergen]]). | I 1702 gjennomgikk byen en brann som la nesten hele byen i aske. Det meste av den eldste bebyggelsen i byen i dag stammer fra gjenreisningen etter denne brannen, som for eksempel [[Finnegården]] og de andre gjenværende trehusene på Bryggen, og [[Dorothe Engelbretsdatter]]s hus (nå i [[Gamle Bergen]]). | ||