Bergensbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  14. nov. 2018
Linje 18: Linje 18:
== Traseen ==
== Traseen ==
{{thumb|Finse - no-nb digifoto 20160209 00435 NB MIT FNR 05716.jpg|Finse stasjon i 1948.|Nasjonalbiblioteket}}
{{thumb|Finse - no-nb digifoto 20160209 00435 NB MIT FNR 05716.jpg|Finse stasjon i 1948.|Nasjonalbiblioteket}}
Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (1901) til [[Roa stasjon|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon|Hønefoss]]. Pga de vanskelige og rasfarlige partiene på Vossebanen ble det mange omlegginger, sprengning av nye tunneler og nedlegging av eldre tunneler i hele perioden fra åpningen i 1909 og helt frem til 1990-årene. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpnet, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1984. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, (Ht. 603/604), men ble nedlagt etter år 2000. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-årene, går både over Drammen og over Roa.
Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (1902) til [[Roa stasjon|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon|Hønefoss]]. Pga de vanskelige og rasfarlige partiene på Vossebanen ble det mange omlegginger, sprengning av nye tunneler og nedlegging av eldre tunneler i hele perioden fra åpningen i 1909 og helt frem til 1990-årene. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpnet, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1984. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, (Ht. 603/604), men ble nedlagt etter år 2000. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-årene, går både over Drammen og over Roa.


Uansett var både Drammens- og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra [[Sandvika stasjon|Sandvika]] til [[Hønefoss]] ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men konkrete planer for prosjektet ble først lagt fram 28. april 2017.<ref>[http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/ringeriksbanen-far-23-kilometer-dobbeltspor-i-samme-tunnel/ Ringeriksbanen får 23 kilometer dobbeltspor i samme tunnel]</ref> Prosjektet er på høring til 24. juni 2018 og det er forventet vedtak i 2018/2019. Oppstart er planlagt i 2021/2022, og antatt byggetid er rundt åtte år for jernbanen og rundt fem år for ny [[Europavei 16|E16]] i til dels samme trasé fra [[Sundvollen (Hole)|Sundvollen]] til Hønefoss i tunnel gjennom [[Steinsåsen]] og over [[Helgelandsmoen]].<ref>Infomasjonsskkriv fra Bane Nor og Statens vegvesen, datert mai 28018</ref>
Uansett var både Drammens- og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra [[Sandvika stasjon|Sandvika]] til [[Hønefoss]] ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men konkrete planer for prosjektet ble først lagt fram 28. april 2017.<ref>[http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/ringeriksbanen-far-23-kilometer-dobbeltspor-i-samme-tunnel/ Ringeriksbanen får 23 kilometer dobbeltspor i samme tunnel]</ref> Prosjektet er på høring til 24. juni 2018 og det er forventet vedtak i 2018/2019. Oppstart er planlagt i 2021/2022, og antatt byggetid er rundt åtte år for jernbanen og rundt fem år for ny [[Europavei 16|E16]] i til dels samme trasé fra [[Sundvollen (Hole)|Sundvollen]] til Hønefoss i tunnel gjennom [[Steinsåsen]] og over [[Helgelandsmoen]].<ref>Infomasjonsskkriv fra Bane Nor og Statens vegvesen, datert mai 28018</ref>
Skribenter
6 941

redigeringer