Bergensbanen - planlegging, utbygging og tidlig drift: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 195: Linje 195:


=== Snøryddingsmateriell ===
=== Snøryddingsmateriell ===
For å kunne holde Bergensbanen åpen når Kong Vinter herjet som verst, trengtes mer enn en frontplog på lokomotivet.  Det hadde Statsbanene tenkt gjennom før driften over høyfjellet tok til. Etter å ha studert snøryddingsmateriell i Nord-Amerika og [[Sveits]] landet man på samme løsning: En roterende snøplog, utstyrt med en dampmaskin til å drive et stort skovlhjul i fronten. Denne spesielle fremtoningen var ikke selvgående, men måtte skyves av ett eller flere lokomotiver. Det første snøryddingslokomotivet som ble stasjonert på Finse, var type 22 i 1909. Senere var type 26 også brukt i snøryddingen, og etter 2. verdenskrig helst type 31a som hadde et kraftig startmoment og høytrykker.
For å kunne holde Bergensbanen åpen når Kong Vinter herjet som verst, trengtes mer enn en frontplog på lokomotivet.  Det hadde Statsbanene tenkt gjennom før driften over høyfjellet tok til. Etter å ha studert snøryddingsmateriell i Nord-Amerika og [[Sveits]] landet man på samme løsning: En roterende snøplog, utstyrt med en dampmaskin til å drive et stort skovlhjul i fronten. Denne spesielle fremtoningen var ikke selvgående, men måtte skyves av ett eller flere lokomotiver. Det første snøryddingslokomotivet som ble stasjonert på Finse, var type 22 i 1909. Senere var type 26 også brukt i snøryddingen, og etter 2. verdenskrig helst type 31a som hadde et kraftig startmoment og høytrykker. Men kampen mot snøen bestod også i å kjøre sporrensertog, som ofte kom opp i høye hastigheter.


Bergensbanens første «roterende» ble bygget av Thune og Skabo for levering våren [[1907]], Ytterligere to eksemplarer ble levert i 1908, og en sterkere versjon i 1914. At teknikken dugde, bekreftes ved at maskinene var i bruk på Bergensbanen til helt frem til 1960-årene.
Bergensbanens første «roterende» ble bygget av Thune og Skabo for levering våren [[1907]], Ytterligere to eksemplarer ble levert i 1908, og en sterkere versjon kom i 1914. At teknikken dugde, bekreftes ved at maskinene var i bruk på Bergensbanen til helt frem til 1960-årene.
{{thumb|Gol st v Bergensbanens åpning.jpeg|Gol stasjon ved Bergensbanens åpning 27.11.1909.|Ukjent/Norsk Jernbanemuseums samling}}
{{thumb|Gol st v Bergensbanens åpning.jpeg|Gol stasjon ved Bergensbanens åpning 27.11.1909.|Ukjent/Norsk Jernbanemuseums samling}}


Skribenter
6 941

redigeringer