Skribenter
6 941
redigeringer
Bergensbanen - planlegging, utbygging og tidlig drift (vis kilde)
Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 14:32
, 20. nov. 2018→Kulturpåvirkningene
| Linje 274: | Linje 274: | ||
Det viste seg snart at det var kundegrunnlag for overnattingssteder langs Bergensbanen i det høyere pris- og komfortsegmentet. Dermed var det også relativt stor etterspørsel etter reiser på høyeste klasse, blant annet fra utenlandsturister. For folk med tynnere lommebøker åpnet jernbanen nye muligheter for turer i nærområdene, som for eksempel med Gjøvikbanen fra Kristiania til Stryken og retur på ski gjennom [[Nordmarka]]. | Det viste seg snart at det var kundegrunnlag for overnattingssteder langs Bergensbanen i det høyere pris- og komfortsegmentet. Dermed var det også relativt stor etterspørsel etter reiser på høyeste klasse, blant annet fra utenlandsturister. For folk med tynnere lommebøker åpnet jernbanen nye muligheter for turer i nærområdene, som for eksempel med Gjøvikbanen fra Kristiania til Stryken og retur på ski gjennom [[Nordmarka]]. | ||
Et kuriøst eksempel på idrettskulturelle ringvirkninger av Bergensbanen er etableringen av Norges første innendørs ishall på Finse. Den stod ferdig i [[1914]] og ble blant annet brukt som treningsarena for datidens storheter på isen – [[Sonja Henie]] i kunstløp og Oscar Mathisen i hurtigløp. Med ishallen og den ideelle beliggenheten rett ved stasjonen kunne både proffer og amatører dra nytte av en vesentlig lengre skøytesesong enn tilfellet var i lavlandet. Indirekte bidro Bergensbanen muligens til et olympisk gull eller tre..... | Et kuriøst eksempel på idrettskulturelle ringvirkninger av Bergensbanen er etableringen av Norges første innendørs ishall på Finse. Den stod ferdig i [[1914]] og ble blant annet brukt som treningsarena for datidens storheter på isen – [[Sonja Henie]] i kunstløp og Oscar Mathisen i hurtigløp. Med ishallen og den ideelle beliggenheten rett ved stasjonen kunne både proffer og amatører dra nytte av en vesentlig lengre skøytesesong enn tilfellet var i lavlandet. Indirekte bidro Bergensbanen muligens til et olympisk gull eller tre..... Skøytehallen ble revet i 1965. | ||
En reise på den nybygde Bergensbanen kunne være et mål i seg selv. Passasjerene ble presentert for skiftende landskap gjennom store vinduer og kunne nyte komforten i datidens mest moderne fjerntogsvogner. I sovevognene kunne man både reise komfortabelt og spare reisetid. Et besøk i spisevognen tilførte reisen en ny dimensjon og en kjærkommen adspredelse som fikk reisetiden til å fortone seg kortere enn det rutetabellen fortalte. Standarden i interiør og serveringstilbud ga også følelsen av en mer elevert mat- og drikkekultur enn det hastige næringsopptaket man opplevde ved opphold på underveisstasjonene. Der kunne det bli en viss kamp om smørbrødene og mot klokken som forkynte at det var tid for å entre toget igjen – om man ikke ville risikere å bli frakjørt. | En reise på den nybygde Bergensbanen kunne være et mål i seg selv. Passasjerene ble presentert for skiftende landskap gjennom store vinduer og kunne nyte komforten i datidens mest moderne fjerntogsvogner. I sovevognene kunne man både reise komfortabelt og spare reisetid. Et besøk i spisevognen tilførte reisen en ny dimensjon og en kjærkommen adspredelse som fikk reisetiden til å fortone seg kortere enn det rutetabellen fortalte. Standarden i interiør og serveringstilbud ga også følelsen av en mer elevert mat- og drikkekultur enn det hastige næringsopptaket man opplevde ved opphold på underveisstasjonene. Der kunne det bli en viss kamp om smørbrødene og mot klokken som forkynte at det var tid for å entre toget igjen – om man ikke ville risikere å bli frakjørt. | ||