Skribenter
11 425
redigeringer
Bergensbanen - planlegging, utbygging og tidlig drift (vis kilde)
Sideversjonen fra 2. mar. 2017 kl. 15:09
, 2. mar. 2017→Vogner
(→UTBYGGINGSETAPPER OG INVESTERINGER: Redigering.) |
(→Vogner) |
||
| Linje 181: | Linje 181: | ||
=== Vogner === | === Vogner === | ||
{{thumb|Ilandtaking av normalspormateriell til Bergensbanen 1904.png|Ilandtaking av normalspormateriell til Bergensbanen på Nygaardstangen i Bergen juni 1904.|Ukjent/Norsk Jernbanemuseums samling}} | |||
I løpet av det første tiåret på [[1900-tallet]] ble det i Norge gjort store forbedringer i utførelsen av vogner til persontogene, nærmest et generasjonsskifte. Vognkassen var fortsatt av tre, med utvendig teak-kledning. Boggiene fikk større akselavstand og bedre fjæring, noe som ga vognene finere løpeegenskaper. De største endringene var å finne innvendig: Mer rommelige kupeer og større vindusflater. I 1912 hadde personvognfamilien nådd sin nye grunnutforming. Et stort antall vogner av samme konstruksjon ble – med bare mindre modifikasjoner – bygget frem til [[1937]]. NSBs første stålvogner kom så vidt sent som [[1935]]. | I løpet av det første tiåret på [[1900-tallet]] ble det i Norge gjort store forbedringer i utførelsen av vogner til persontogene, nærmest et generasjonsskifte. Vognkassen var fortsatt av tre, med utvendig teak-kledning. Boggiene fikk større akselavstand og bedre fjæring, noe som ga vognene finere løpeegenskaper. De største endringene var å finne innvendig: Mer rommelige kupeer og større vindusflater. I 1912 hadde personvognfamilien nådd sin nye grunnutforming. Et stort antall vogner av samme konstruksjon ble – med bare mindre modifikasjoner – bygget frem til [[1937]]. NSBs første stålvogner kom så vidt sent som [[1935]]. | ||
| Linje 190: | Linje 191: | ||
En av de første spisevognene tilhører nå Norsk Jernbanemuseum. Der står den fortsatt på sporet og brukes som stasjonær kafé i museumsparken på Hamar. Interiøret er ikke lenger det originale, men vognen formidler like fullt et inntrykk fra pionertiden i Bergensbanens daghurtigtog. | En av de første spisevognene tilhører nå Norsk Jernbanemuseum. Der står den fortsatt på sporet og brukes som stasjonær kafé i museumsparken på Hamar. Interiøret er ikke lenger det originale, men vognen formidler like fullt et inntrykk fra pionertiden i Bergensbanens daghurtigtog. | ||
{{thumb|Postvogn.jpeg|Postvogn plassert i togoppsett.|Ukjent/Postmuseet}} | |||
Med introduksjonen av nattog i 1912 fikk Bergensbanen statsbanenes første normalsporede sovevogner, bygget av Skabo Jernbanevognfabrik. Ideen om sovevogner var imidlertid av eldre dato. I smalsporversjon gikk det sovevogner så tidlig som i 1883 på Rørosbanen, og disse var også levert av Skabo. Normalsporets bredere vognprofil gjorde det mulig å innrede mer rommelige og komfortable sovekupeer enn i smalsporvognene. | Med introduksjonen av nattog i 1912 fikk Bergensbanen statsbanenes første normalsporede sovevogner, bygget av Skabo Jernbanevognfabrik. Ideen om sovevogner var imidlertid av eldre dato. I smalsporversjon gikk det sovevogner så tidlig som i 1883 på Rørosbanen, og disse var også levert av Skabo. Normalsporets bredere vognprofil gjorde det mulig å innrede mer rommelige og komfortable sovekupeer enn i smalsporvognene. | ||