Skribenter
11 425
redigeringer
Bergensbanen - planlegging, utbygging og tidlig drift (vis kilde)
Sideversjonen fra 11. nov. 2017 kl. 10:22
, 11. nov. 2017→Lokomotiver
(→Rutetilbudet: Lagt inn foto.) |
|||
| Linje 148: | Linje 148: | ||
== Togmateriellet== | == Togmateriellet== | ||
=== Lokomotiver === | === Lokomotiver === | ||
For utbyggerne stod det tidlig klart at Bergensbanen kom til å by på usedvanlige utfordringer i togfremføringen, særlig vinterstid på avsnittet Voss-Ål. Ingen jernbanelinjer i Norge hadde driftsforhold av den vanskelighetsgrad som var forventet på Bergensbanens høyfjellsstrekning. Man manglet derfor hjemlig erfaringsbakgrunn for planlegging av trekkraftmateriellet som trengtes der. Det nærmeste å sammenligne med, var [[Rørosbanen]] på strekningen [[Støren]] - [[Røros]]. Dens høyeste punkt var imidlertid bare 670 m.o.h, (mellom Harborg og Rugldalen) mot 1301 m.o.h. på Bergensbanen ved Taugevatn. | For utbyggerne stod det tidlig klart at Bergensbanen kom til å by på usedvanlige utfordringer i togfremføringen, særlig vinterstid på avsnittet Voss-Ål. Ingen jernbanelinjer i Norge hadde driftsforhold av den vanskelighetsgrad som var forventet på Bergensbanens høyfjellsstrekning. Man manglet derfor hjemlig erfaringsbakgrunn for planlegging av trekkraftmateriellet som trengtes der. Det nærmeste å sammenligne med, var [[Rørosbanen]] på strekningen [[Støren]] - [[Røros]]. Dens høyeste punkt var imidlertid bare 670 m.o.h, (mellom Harborg og Rugldalen) mot 1301 m.o.h. på Bergensbanen ved Taugevatn. | ||
{{thumb|Bergensbanens høyfjellslokomotiv.png|Lokomotivet er nr. 215 av type 26a, bygget ved SLM Winterthur i 1910 som høyfjellslokomotiv for Bergensbanen. Dette lokomotivet var det første av de såkalte store universaldamplokomotivene ved NSB. Bildet er tatt i forbindelse med at det siste damplokomotivet fikk hovedrevisjon på NSBs hovedverksted på Grorud. Damplokomotivets æra i Norge gikk mot slutten på 1960-tallet, og avviklingen av damplokreparasjoner på Vst Grorud var et sikkert tegn på denne avviklingen. I 1970 var den helt slutt.|Leif Ørnelund/Oslo Museum}} | |||
Innen Bergensbanen ble bygget, var det etablert drift på fire banestrekninger i Alpene: Semmering ([[1854]]), Brenner ([[1867]]), Mont Cenis ([[1871]]) og St. Gotthard ([[1882]]). Topografi og klima på de kanter leverte nok datidens strengeste syretest på et lokomotivs yteevne. Eksempelvis hadde Gotthardbanen lange sammenhengende stigninger på opptil 26 promille og kurveradier ned mot 300 meter, med en trasé som også lå utsatt til for store snømengder. Det er nærliggende å tenke at lok som var vel utprøvd og holdt mål der også kunne anskaffes til Bergensbanen. Men Gotthardbanen var bygget for høyere aksellast, så sveitsernes «fjellgeiter» ville ha vært for tunge her. | Innen Bergensbanen ble bygget, var det etablert drift på fire banestrekninger i Alpene: Semmering ([[1854]]), Brenner ([[1867]]), Mont Cenis ([[1871]]) og St. Gotthard ([[1882]]). Topografi og klima på de kanter leverte nok datidens strengeste syretest på et lokomotivs yteevne. Eksempelvis hadde Gotthardbanen lange sammenhengende stigninger på opptil 26 promille og kurveradier ned mot 300 meter, med en trasé som også lå utsatt til for store snømengder. Det er nærliggende å tenke at lok som var vel utprøvd og holdt mål der også kunne anskaffes til Bergensbanen. Men Gotthardbanen var bygget for høyere aksellast, så sveitsernes «fjellgeiter» ville ha vært for tunge her. | ||
| Linje 177: | Linje 177: | ||
Erfaringene med type 26 på Bergensbanen var overveiende positive, med tilnærmet den maksimale ytelsen man den gang kunne få ut av et lok med 12 tonns aksellastbegrensning. I løpet av få år etter åpningen i 1909 ble banen forsterket til 14 tonns aksellast, og det banet bokstavelig talt veien for tyngre lok med høyere ytelse. Derfor ble det bestilt en større utgave av 26-lokene, benevnt type 31. Dette skulle bli det ultimate Bergensbaneloket, hvorav de første eksemplarene ble bygget av Thune i [[1915]]. | Erfaringene med type 26 på Bergensbanen var overveiende positive, med tilnærmet den maksimale ytelsen man den gang kunne få ut av et lok med 12 tonns aksellastbegrensning. I løpet av få år etter åpningen i 1909 ble banen forsterket til 14 tonns aksellast, og det banet bokstavelig talt veien for tyngre lok med høyere ytelse. Derfor ble det bestilt en større utgave av 26-lokene, benevnt type 31. Dette skulle bli det ultimate Bergensbaneloket, hvorav de første eksemplarene ble bygget av Thune i [[1915]]. | ||
Type 31 ble bærebjelken i togdriften på Bergensbanen helt frem til diesellokene overtok hovedtogene mot slutten av [[1950-tallet]]. Etter det ble damplok fortsatt brukt i snøryddingstjeneste, og to av dem stod som reserve på Ål helt til våren 1970. Da ble 31-epoken på Bergensbanen definitivt avsluttet med siste reis for de to stallkameratene (lok nr 285 og 320), nedrigget og slept av et ellok til NSBs verksted på Grorud for hugging – eller som det mer pietetsfullt heter: Til de evige skinnestrenger. Tilfeldighetene ville at artikkelforfatteren fikk et glimt av ekvipasjen ved passering Grefsen denne vårdagen. Det ble en sterk kontrast til et tidligere synsinntrykk på netthinnen: Et tospann av topptrimmede artsfrender i full kraftutfoldelse med dagtoget Oslo-Bergen i stigningen opp mot Movatn en vinterdag i 1950-årene. | Type 31 ble bærebjelken i togdriften på Bergensbanen helt frem til diesellokene overtok hovedtogene mot slutten av [[1950-tallet]]. Etter det ble damplok fortsatt brukt i snøryddingstjeneste, og to av dem stod som reserve på Ål helt til våren 1970. Da ble 31-epoken på Bergensbanen definitivt avsluttet med siste reis for de to stallkameratene (lok nr 285 og 320), nedrigget og slept av et ellok til NSBs verksted på Grorud for hugging – eller som det mer pietetsfullt heter: Til de evige skinnestrenger. Tilfeldighetene ville at artikkelforfatteren fikk et glimt av ekvipasjen ved passering Grefsen denne vårdagen. Det ble en sterk kontrast til et tidligere synsinntrykk på netthinnen: Et tospann av topptrimmede artsfrender i full kraftutfoldelse med dagtoget Oslo-Bergen i stigningen opp mot Movatn en vinterdag i 1950-årene. | ||
=== Vogner === | === Vogner === | ||