Bergensbanen - planlegging, utbygging og tidlig drift: Forskjell mellom sideversjoner

== Drivkreftene==

{{thumb|Skogforvalter Gløersen.jpeg|Hans Andreas Tanberg Gløersen. Med sitt innspill i 1871 regnes forstmester og skogforvalter Gløersen som «Bergensbanens far».|Ukjent/Fotoeigar Voss Folkemuseum}}

Tanken om en jernbane mellom Bergen og [[Kristiania]] ble trolig første gang antydet i en artikkel i bladet Vikingen 22.04.[[1871]] med tittelen Hvor skal vi ha jernbaner og hvordan skal vi bygge dem? Noen måneder senere kom det et innspill i Bergensposten, forfattet av Hans Andreas Tanberg Gløersen.  Her beskriver han et helt konkret forslag til linjeføring: Fra Bergen til Vossevangen, opp Raundalen, over fjellet til [[Hallingdal]] og ned til sørenden av Krøderen, med kobling til [[Krøderbanen]].  I tilbakeblikk må det sies at den samferdsels- og samfunnsinteresserte Gløersen var meget fremsynt.  Forslaget hans er nesten identisk med linjeføringen som ble valgt da Bergensbanen skulle bygges, med unntak for strekningen fra Krøderen mot Kristiania. Til overmål var han inne på å føre banen fra et punkt øverst i Raundalen, ned Flåmsdalen til Aurlandsvangen og over til Hol. En del av denne traseen kjenner vi igjen i dag som [[Flåm stasjon|Flåms]]banen.

Bergenserne humret nok over at det sterke engasjementet kom fra en [[Kristiania]]mann bosatt på [[Voss]].  Hvordan kunne han ha blitt inspirert til dette?  Svaret er kanskje at jurist og forstmester Gløersen hadde studert i [[Tyskland]] og blant annet erfart hvorledes det ble bygget ut banelinjer mellom byene – spiren til det som i dag kalles «InterCity». Kjennskap til den systematiske utbyggingen i Europa kunne overbevise flere enn Gløersen om at Norges to største byer trengte en jernbaneforbindelse.