Bergensbanens normalsporede lokomotiver: Forskjell mellom sideversjoner

[[Vossebanen]] ble åpnet for togtrafikk i 1883 på smalspor (1067 mm). 01. mars 1894 gjorde Stortinget vedtak om bygging av [[Bergensbanen]] fra [[Voss]] til [[Taugevatn]] for smalspor. Men alle var klar over at banen tilslutt ville bli bygget videre østover. Mange mente derfor at normalsporet (1435 mm) var det som pekte framover. 02. juni 1898 vedtok så Stortinget at banen videre østover skulle få normalspor og fortsettelse av linjen fram til [[Roa stasjon|Roa]]. I 1904 ble Vossebanen ombygget til normalspor. Nye normalsporede damplokomotiver var større og kraftigere, kjørte raskere og trakk større tog enn hva smalsporet materiell klarte. Trafikken på banen økte derfor mye.   

Til bruk i snørydding utviklet [[Thunes mekaniske verksted]] type 22, og fire stykker ble levert i 1908. Etter [[første verdenskrig]] avløste avløste andre lokomotiver i denne tjenesten, men en 22-maskin ble beholdt i Bergen distrikt til 1946. Denne typen gikk også i arbeidskjøring og i godstog på strekningen mens kjøringen i Gjøviktog om sommeren aldri ble noe av.

Etter 2. verdenskrig var distriktets damplokomotiver nedslitt og i dårlig stand. Mangel på lokomotiver og kull gjorde at at dagtoget (nr. 601/602) kun gikk annenhver dag om vinteren fram til 1950. Nattoget kunne ikke kjøres med så mange vogner som ønskelig overfjellet uten assistanselok, som man derfor ofte ikke kunne stille. I 1948 kom nr. 609/610 i drift som sommertog. Etter 1950 ble situasjonen bedre. Da var to lokomotiver av type 28b, fire av type 33a, 22 av type 31, 7 av type 39a og 8 stk av type 63 reservert for Bergensbanen. Etter elektrifiseringen av Vossebanen 02. juli 1954 ble mange lokomotiver av type 21, 26, 28, 31, 32 og 33 overført til andre distrikter eller utrangert. Åtte lokomotiver av type El 11 fra Thune og NEBB ble deretter satt inn på Vossebaneni. I 1956 kom det første diesellokomotivet på banen, MAK, i 1957 fulgte Di3 nr. 607 fra Nohab og i 1958 Deutz og Di3 nr. 615-621. I 1958-59 ble alle lokomotivene av type 39 overført eller utrangert, og mellom 1958 og 1962 fulgte type 63. Etter 1958 var fortsatt alle 31-maskiner i drift og gikk i enkelte godstog, i arbeidstog, i snørydding, i jule- og påsketog og som reservelokomotiv. På den tiden ble 20 stykker av dette lokomotivet beholdt til Bergensbanen. 5 stykker ble overført til Hamar distrikt i 1961-62, og resten ble utrangert mellom 1961 og 1970          

Bergens kommunale elektrifiseringsnemnd ble dannet i 1937 av 19 kommuner i [[Hordaland]] for å få fart på moderniseringen av Bergensbanen. I 1949, etter 40 år, hadde reisetiden bare gått ubetydelig ned og røyk- og sotplagen var betydelig. Først 2. juli 1954 ble Vossebanen åpnet for elektrisk drift noe som gav en tidsbesparelse på 30 minutter. Godstrafikken ble også mer effektiv, men i første omgang bestemte NSB seg for å sette inn det vellykkede diesellokomotivet Di3 over høyfjellet fra ruteendringen i 1957. Et diesellokomotiv på prøve fra MAK i [[Kiel]] og Deutz fra Krupp var mindre vellykkede med stor hjulslitasje og betydelige motorproblemer i stor grad som følge av de lange stigningene. I 1958 kom 5 Di3 og [??].  

[[Kategori: Bergensbanen]]

[[Kategori: Jernbanemateriell]]