Berger Langmoen (bedrift i Brumunddal): Forskjell mellom sideversjoner
(Arkivportalen, råtekst) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | |||
Bedriften Berger Langmoen AS ble startet i 1922 da Berger Langmoen, født i Solør i 1887, bygde opp et sagbruk på ei leid tomt under småbruket Holen i Brumunddal. Berger Langmoen hadde da en tid drevet med tømmeroppkjøp og sagbruksdrift andre steder. I 1920 hadde han overtatt garden Nordre Børke i Veldre etter sin far. Berger Langmoen døde i 1950. Selskapet fortsatte som personlig eid selskap for familien Langmoen fram til i 1966. Da ble det omorganisert til aksjeselskap med de tidligere eierne som aksjeinnehavere. Ved årskiftet 1969/70 gikk firmaet over til en divisjonsdelt organisasjon. Driften ble med dette inndelt i fire divisjoner: 1. Trelast (inkl. parkett). 2. Walboard, 3. Byggeelementer, 4. Tekniske hjelpeavdelinger. I 1985 ble bedriften fusjonert med Norske Skogindustrier A/S. Sistnevnte bedrift overtok da samtlige aksjer og forandret bedriftsnavnet til Langmoen AS. Sagbruket og høvleriet: Saga på Holen var en dobbelt sirkelsag, oppsatt under åpen himmel. 10 mann ble tilsatt. Etter et års leie fikk Berger Langmoen kjøpt størstedelen av Holen. I 1925 ble det bygd eget høvleri slik at bedriften kunne tilby høvlet trelast til salg. Våren 1929 ble høvleriet utvidet. Samtidig ble det investert i utstyr til egen kassebordproduksjon. Etterspørselen etter slik emballasje var stor og kassebordproduksjonen skulle med tida bli en viktig del av driftsgrunnlaget, såvel med salg innen Norge som med eksport. I 1934 brant alle produksjonslokalene ned. Til oppbygging av nye lokaler ble det innkjøpt en ny tomt, Granerudenga, som lå litt utenfor tettbebyggelsen i Brumunddal. Her ble det nye anlegget bygd opp med kontorer, sagbruk, høvleri og kassebordproduksjon. I 1939 var Berger Langmoen landets største høvellastprodusent med en markedsandel på 3,7 %. Samtidig hadde bedriften 9 % av landets kasseproduksjon. Midt i 1950-åra tok bedriften til å planlegge et nytt høvleri og kassebordfabrikk, som ble tatt i bruk i 1959. | Bedriften Berger Langmoen AS ble startet i 1922 da Berger Langmoen, født i Solør i 1887, bygde opp et sagbruk på ei leid tomt under småbruket Holen i Brumunddal. Berger Langmoen hadde da en tid drevet med tømmeroppkjøp og sagbruksdrift andre steder. I 1920 hadde han overtatt garden Nordre Børke i Veldre etter sin far. Berger Langmoen døde i 1950. Selskapet fortsatte som personlig eid selskap for familien Langmoen fram til i 1966. Da ble det omorganisert til aksjeselskap med de tidligere eierne som aksjeinnehavere. Ved årskiftet 1969/70 gikk firmaet over til en divisjonsdelt organisasjon. Driften ble med dette inndelt i fire divisjoner: 1. Trelast (inkl. parkett). 2. Walboard, 3. Byggeelementer, 4. Tekniske hjelpeavdelinger. I 1985 ble bedriften fusjonert med Norske Skogindustrier A/S. Sistnevnte bedrift overtok da samtlige aksjer og forandret bedriftsnavnet til Langmoen AS. Sagbruket og høvleriet: Saga på Holen var en dobbelt sirkelsag, oppsatt under åpen himmel. 10 mann ble tilsatt. Etter et års leie fikk Berger Langmoen kjøpt størstedelen av Holen. I 1925 ble det bygd eget høvleri slik at bedriften kunne tilby høvlet trelast til salg. Våren 1929 ble høvleriet utvidet. Samtidig ble det investert i utstyr til egen kassebordproduksjon. Etterspørselen etter slik emballasje var stor og kassebordproduksjonen skulle med tida bli en viktig del av driftsgrunnlaget, såvel med salg innen Norge som med eksport. I 1934 brant alle produksjonslokalene ned. Til oppbygging av nye lokaler ble det innkjøpt en ny tomt, Granerudenga, som lå litt utenfor tettbebyggelsen i Brumunddal. Her ble det nye anlegget bygd opp med kontorer, sagbruk, høvleri og kassebordproduksjon. I 1939 var Berger Langmoen landets største høvellastprodusent med en markedsandel på 3,7 %. Samtidig hadde bedriften 9 % av landets kasseproduksjon. Midt i 1950-åra tok bedriften til å planlegge et nytt høvleri og kassebordfabrikk, som ble tatt i bruk i 1959. | ||
Sideversjonen fra 27. nov. 2017 kl. 12:31
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Bedriften Berger Langmoen AS ble startet i 1922 da Berger Langmoen, født i Solør i 1887, bygde opp et sagbruk på ei leid tomt under småbruket Holen i Brumunddal. Berger Langmoen hadde da en tid drevet med tømmeroppkjøp og sagbruksdrift andre steder. I 1920 hadde han overtatt garden Nordre Børke i Veldre etter sin far. Berger Langmoen døde i 1950. Selskapet fortsatte som personlig eid selskap for familien Langmoen fram til i 1966. Da ble det omorganisert til aksjeselskap med de tidligere eierne som aksjeinnehavere. Ved årskiftet 1969/70 gikk firmaet over til en divisjonsdelt organisasjon. Driften ble med dette inndelt i fire divisjoner: 1. Trelast (inkl. parkett). 2. Walboard, 3. Byggeelementer, 4. Tekniske hjelpeavdelinger. I 1985 ble bedriften fusjonert med Norske Skogindustrier A/S. Sistnevnte bedrift overtok da samtlige aksjer og forandret bedriftsnavnet til Langmoen AS. Sagbruket og høvleriet: Saga på Holen var en dobbelt sirkelsag, oppsatt under åpen himmel. 10 mann ble tilsatt. Etter et års leie fikk Berger Langmoen kjøpt størstedelen av Holen. I 1925 ble det bygd eget høvleri slik at bedriften kunne tilby høvlet trelast til salg. Våren 1929 ble høvleriet utvidet. Samtidig ble det investert i utstyr til egen kassebordproduksjon. Etterspørselen etter slik emballasje var stor og kassebordproduksjonen skulle med tida bli en viktig del av driftsgrunnlaget, såvel med salg innen Norge som med eksport. I 1934 brant alle produksjonslokalene ned. Til oppbygging av nye lokaler ble det innkjøpt en ny tomt, Granerudenga, som lå litt utenfor tettbebyggelsen i Brumunddal. Her ble det nye anlegget bygd opp med kontorer, sagbruk, høvleri og kassebordproduksjon. I 1939 var Berger Langmoen landets største høvellastprodusent med en markedsandel på 3,7 %. Samtidig hadde bedriften 9 % av landets kasseproduksjon. Midt i 1950-åra tok bedriften til å planlegge et nytt høvleri og kassebordfabrikk, som ble tatt i bruk i 1959.