Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 429
redigeringer
Bilder som kilde: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
kat.
AdminNLI [] (samtale | bidrag) (Ny side: '''Metode:Bilder som kilde''' har blitt et viktig redskap i historieforskningen. Bilder kan gi mye informasjon, men må også behandles med varsomhet fordi de kan misforstås. Kildekri...) |
(kat.) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[ | <onlyinclude>[[Bilde:Peder Engerlaus Koch (1793-1859) med familie.jpg|thumb|[[Peder Engerlaus Koch]] ([[1793]]–[[1859]]), fut og sorenskriver i [[Salten]] på midten av 1800-tallet. Rundt ham sitter fem av barna hans.]]'''[[Hjelp:Bilder som kilde|Bilder som kilde]]''' har blitt et viktig redskap i historieforskningen. Bilder kan gi mye informasjon, men må også behandles med varsomhet fordi de kan misforstås. Kildekritikk må altså utøves også med bilder, men redskapene for dette er ikke nødvendigvis de samme som for kritisk behandling av tekst. </onlyinclude> | ||
==Malerier, snitt, graveringer og tegninger== | ==Malerier, snitt, graveringer og tegninger== | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Teknikken er særlig viktig i forhold til graveringer av forskjellige slag. [[Xylografi]]er preges av at strukturen i treet spiller en viktig rolle for kvaliteten, mens metallarbeid preges av at det er et tidkrevende arbeid der det kan være fristende å gjøre forenklinger. Innen maleri er det noen teknikker som egner seg bedre for detaljerte bilder enn andre; en akvarell har ikke skarpe grenser og detaljrikdom, mens et oljemaleri kan være så detaljert at man tror man ser på et fotografi. | Teknikken er særlig viktig i forhold til graveringer av forskjellige slag. [[Xylografi]]er preges av at strukturen i treet spiller en viktig rolle for kvaliteten, mens metallarbeid preges av at det er et tidkrevende arbeid der det kan være fristende å gjøre forenklinger. Innen maleri er det noen teknikker som egner seg bedre for detaljerte bilder enn andre; en akvarell har ikke skarpe grenser og detaljrikdom, mens et oljemaleri kan være så detaljert at man tror man ser på et fotografi. | ||
Bakgrunnen for at bildet ble laget spiller en rolle både ut fra om det kan være politiske eller andre hensyn bak framstillinga, og i forhold til om det er lagt mye arbeid i å få det realistisk. Illustrasjoner til eldre aviser eller pamfletter ble ofte laget svært raskt, og kunne ha liten forbindelse med virkeligheten. De kan ofte sammenlignes med bruk av mer eller mindre relaterte arkivfoto i dagens aviser, de er illustrasjoner som gir lite informasjon om det som beskrives i teksten de står til, men som øker leserens interesse for å lese teksten. I andre tilfeller kan bildet være av stor kvalitet, for eksempel en gravering som viser en nå tapt arkeologisk gjenstand i en katalog. | <onlyinclude>Bakgrunnen for at bildet ble laget spiller en rolle både ut fra om det kan være politiske eller andre hensyn bak framstillinga, og i forhold til om det er lagt mye arbeid i å få det realistisk. Illustrasjoner til eldre aviser eller pamfletter ble ofte laget svært raskt, og kunne ha liten forbindelse med virkeligheten. De kan ofte sammenlignes med bruk av mer eller mindre relaterte arkivfoto i dagens aviser, de er illustrasjoner som gir lite informasjon om det som beskrives i teksten de står til, men som øker leserens interesse for å lese teksten. I andre tilfeller kan bildet være av stor kvalitet, for eksempel en gravering som viser en nå tapt arkeologisk gjenstand i en katalog.</onlyinclude> | ||
Kunstnerens dyktighet spiller også en stor rolle for hvor mye informasjon som kan hentes ut. Her er det ikke mulig å sette opp noen enkel formel. En dyktig kunstner vil kunne få med flere detaljer og er i stand til å gi et mer realistisk bilde, men han vil også være bedre i stand til å forvrenge virkeligheten ved å legge inn sin egen tolkning. En mindre dyktig kunstner vil på sin side ofte ha mindre detaljrikdom, men på den annen side kan han ha fokusert mer på å gjengi motivet realistisk fordi han ikke har kapasitet til å bruke fantasien til å forme framstillinga. Man kan sammenligne dette med at en amatørtegner ofte vil få et bedre resultat av å tegne av noe enn hvis han eller hun bare bruker fantasien, mens en dyktig tegner kan bruke fri fantasi og allikevel få et tilsynelatende realistisk resultat. | Kunstnerens dyktighet spiller også en stor rolle for hvor mye informasjon som kan hentes ut. Her er det ikke mulig å sette opp noen enkel formel. En dyktig kunstner vil kunne få med flere detaljer og er i stand til å gi et mer realistisk bilde, men han vil også være bedre i stand til å forvrenge virkeligheten ved å legge inn sin egen tolkning. En mindre dyktig kunstner vil på sin side ofte ha mindre detaljrikdom, men på den annen side kan han ha fokusert mer på å gjengi motivet realistisk fordi han ikke har kapasitet til å bruke fantasien til å forme framstillinga. Man kan sammenligne dette med at en amatørtegner ofte vil få et bedre resultat av å tegne av noe enn hvis han eller hun bare bruker fantasien, mens en dyktig tegner kan bruke fri fantasi og allikevel få et tilsynelatende realistisk resultat. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
===Portretter=== | ===Portretter=== | ||
Et portrett er i moderne forstand et bilde av en person der trekkene er realistisk gjengitt. Historisk er definisjonen en annen. De eldste kjente portrettene var idealisert, og ga antagelig i liten grad et lite realistisk bilde av personens faktiske utseende. I romersk tid finner man noen portretter som må regnes for å være helt realistiske, men også der var det en stor grad av idealisering, og dette fortsatte i senere tid. Også i dag er det vanlig med en viss idealisering av personer, selv om man nå ofte legger seg mer opp mot Oliver Cromwells ønske om å bli avbildet med ”vorter og alt”. Selve utseendet brukes i historiesammenheng først og fremst som illustrasjon, men det kan være grunn til å advare mot å bruke malerier til å styrke antagelser som slektskap mellom to personer. Der slektskapet av andre årsaker er trukket i tvil, er det fare for at likhet i malerier ikke er familielikhet, men at de er lagt inn nettopp for å styrke en påstand om slektskap. Man ser dette tydelig i rekken av romerske keiserportretter, der hvert dynasti har sine særtrekk, selv om forbindelsen mellom keiserne i mange tilfeller var gjennom adopsjon og ikke slektskap. | {{thumb|Fotoalbum-2-HH-jun09.JPG|Fotoalbum fra Møre og Romsdal|Halvard Hatlen, 2009 }} Et portrett er i moderne forstand et bilde av en person der trekkene er realistisk gjengitt. Historisk er definisjonen en annen. De eldste kjente portrettene var idealisert, og ga antagelig i liten grad et lite realistisk bilde av personens faktiske utseende. I romersk tid finner man noen portretter som må regnes for å være helt realistiske, men også der var det en stor grad av idealisering, og dette fortsatte i senere tid. Også i dag er det vanlig med en viss idealisering av personer, selv om man nå ofte legger seg mer opp mot Oliver Cromwells ønske om å bli avbildet med ”vorter og alt”. Selve utseendet brukes i historiesammenheng først og fremst som illustrasjon, men det kan være grunn til å advare mot å bruke malerier til å styrke antagelser som slektskap mellom to personer. Der slektskapet av andre årsaker er trukket i tvil, er det fare for at likhet i malerier ikke er familielikhet, men at de er lagt inn nettopp for å styrke en påstand om slektskap. Man ser dette tydelig i rekken av romerske keiserportretter, der hvert dynasti har sine særtrekk, selv om forbindelsen mellom keiserne i mange tilfeller var gjennom adopsjon og ikke slektskap. | ||
Portretter kan gi informasjon om klesmoter, verdighetstegn og lignende. Dersom flere personer er avbildet kan de også si noe om familieforhold. Det er grunn til å være kritisk til mye av denne informasjonen. Et portrettmaleri skulle gjerne vise personen fra sin beste side. Dermed kan klesdrakter ha blitt framstilt som langt flottere enn de egentlig var, og det kan ha blitt lagt til maktsymboler som personen egentlig ikke skal assosieres med. Mest usikre er posthume portretter. Et eksempel på dette er et tidlig maleri av Jesus Kristus, hvor Jesus henger på korset iført romersk embetsmannsdrakt. Kunstneren har villet gi sitt publikum et bilde av subjektets status, og bruker symboler han selv kjenner. | Portretter kan gi informasjon om klesmoter, verdighetstegn og lignende. Dersom flere personer er avbildet kan de også si noe om familieforhold. Det er grunn til å være kritisk til mye av denne informasjonen. Et portrettmaleri skulle gjerne vise personen fra sin beste side. Dermed kan klesdrakter ha blitt framstilt som langt flottere enn de egentlig var, og det kan ha blitt lagt til maktsymboler som personen egentlig ikke skal assosieres med. Mest usikre er posthume portretter. Et eksempel på dette er et tidlig maleri av Jesus Kristus, hvor Jesus henger på korset iført romersk embetsmannsdrakt. Kunstneren har villet gi sitt publikum et bilde av subjektets status, og bruker symboler han selv kjenner. | ||
| Linje 113: | Linje 113: | ||
==Hjelp på {{SITENAME}}== | ==Hjelp på {{SITENAME}}== | ||
Har du et bilde du sliter med å datere og/eller stedfeste, og bildet er fritt eller du eier rettighetene, kan du laste det opp til {{SITENAME}} og legge inn en forespørsel på [[ | Har du et bilde du sliter med å datere og/eller stedfeste, og bildet er fritt eller du eier rettighetene, kan du laste det opp til {{SITENAME}} og legge inn en forespørsel på [[lokalhistoriewiki.no:Lokalhistoriske gåter|historiske gåter]]. Kanskje kan andre brukere bidra med informasjon. Oppgi helst det du vet om bildet, slik at utgangspunktet er så godt som mulig. | ||
Dersom du ikke har rettighetene til bildet og det er for nytt til å være fritt, kan du allikevel sende det over på epost til enkeltpersoner for å få hjelp. | Dersom du ikke har rettighetene til bildet og det er for nytt til å være fritt, kan du allikevel sende det over på epost til enkeltpersoner for å få hjelp. | ||
[[Kategori: | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300018#&struct=DIV196 Kjeldstadli, Knut: Fortida er ikke hva den en gang var, Oslo 1999, s. 196-207.] | |||
[[Kategori:Kjeldebruk|{{PAGENAME}}]] | |||
[[Kategori:Metode]] | |||
[[Kategori:Hjelp for bilder]] | |||
{{f1}} | |||