Bilen – Fra politisk motstand til politisk aksept (1905–1960): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 156: Linje 156:
|}
|}


{{thumb|Ilandkjøring fra m-f Geiranger 1938 Wilse.jpg|Ilandkjøring fra Mørefergen Geiranger - en av de første spesialbygd som bilferge.|Wilse/Ukjent}}
Regjeringen Mowinckel satte i [[1934]] ned en komité til å se på konkurranseforholdene i trafikken. Komiteen er kjent som trafikkrådkomiteen og skulle legge et grunnlag for «å søke gjennomført en hensiktsmessig regulering av konkurranseforholdet mellom de forskjellige kommunikasjonsmidler for at trafikken skal kunne avvikles på den for samfundet som helhet tjenligste måte uten uforholdsmessige oppofrelser hverken for statens, kommunenes eller de forskjellige næringsinteressers side.” (side 3 i innstillingen). Bortsett fra tidens skrivemåte inneholder den en politisk retorikk som senere har ligget som et slør over samferdselspolitikken ut gjennom hele århundret.
Regjeringen Mowinckel satte i [[1934]] ned en komité til å se på konkurranseforholdene i trafikken. Komiteen er kjent som trafikkrådkomiteen og skulle legge et grunnlag for «å søke gjennomført en hensiktsmessig regulering av konkurranseforholdet mellom de forskjellige kommunikasjonsmidler for at trafikken skal kunne avvikles på den for samfundet som helhet tjenligste måte uten uforholdsmessige oppofrelser hverken for statens, kommunenes eller de forskjellige næringsinteressers side.” (side 3 i innstillingen). Bortsett fra tidens skrivemåte inneholder den en politisk retorikk som senere har ligget som et slør over samferdselspolitikken ut gjennom hele århundret.


Linje 202: Linje 203:


Vi har foran omtalt artikkelen skrevet av Anne-Mette Nielsen om Vegen til trafikkultur. Dødsulykker med hestekjøretøy og automobiler. Hun oppgir at i gjennomsnitt for 1931-1935 inntraff årlig 84 dødsulykker med motorkjøretøyer innblandet. Fra og med [[1935]] har [[Statistisk sentralbyrå]] utgitt årlig statistikk over trafikkulykker. I [[1939]] ble 116 drept i trafikkulykker, og 2 595 ble skadet.
Vi har foran omtalt artikkelen skrevet av Anne-Mette Nielsen om Vegen til trafikkultur. Dødsulykker med hestekjøretøy og automobiler. Hun oppgir at i gjennomsnitt for 1931-1935 inntraff årlig 84 dødsulykker med motorkjøretøyer innblandet. Fra og med [[1935]] har [[Statistisk sentralbyrå]] utgitt årlig statistikk over trafikkulykker. I [[1939]] ble 116 drept i trafikkulykker, og 2 595 ble skadet.
{{thumb|020 0015 Strømmen-Dodge.jpg|Fra 1932 til 1940 produserte Strømmens Værksted 1800 personbiler av typen Strømmen Dodge |Ukjent/Akershusmuseets fotosamling}}
{{thumb|020 0015 Strømmen-Dodge.jpg|Fra 1932 til 1940 produserte Strømmens Værksted 1800 personbiler av typene Dodge, De Soto og Strømmen Dodge. |Ukjent/Akershusmuseets fotosamling}}
Veinettets tilstand og utvikling har naturligvis vært et viktig emne for politikere så vel som for trafikanter. Ved inngangen til [[1900]] gikk riksvei 50 – nåværende E6 – ikke lenger enn til Grong i [[Nord-Trøndelag]]. Lenger nord fantes bare veistykker her og der. Fra 1920-tallet ble det gitt statlige bevilgninger for utbedring, til minimums veibredde på 2-2,5 meter på farlige steder og med møteplasser, slik at veien kunne benyttes av biler frem mot [[Mosjøen]]. Mellom Mosjøen og [[Mo i Rana|Mo]] ligger Korgen, og det ville ta mange år før en vei over Korgen ble bygd ferdig. I påvente av denne fjerne fremtiden var vei ført til Elsfjord, og i begynnelsen av 1930-tallet ble det opprettet fergeforbindelse mellom Elsfjord og Hemnesøya. Derfra gikk det vei over Finneid til Mo. Så sent som på [[1930-tallet]] hadde [[Nord-Norge]] ennå ikke noe sammenhengende landverts transportnett til den sørlige delen av landet. [[Østlandet]] hadde fått et ganske omfattende offentlig veinett, [[Sørlandet]] hadde en gjennomgående veiforbindelse til Østlandet, derimot gjorde de mange fjordene på [[Vestlandet]] det umulig med et sammenhengende offentlig veinett. Det ble med veistumper.
Veinettets tilstand og utvikling har naturligvis vært et viktig emne for politikere så vel som for trafikanter. Ved inngangen til [[1900]] gikk riksvei 50 – nåværende E6 – ikke lenger enn til Grong i [[Nord-Trøndelag]]. Lenger nord fantes bare veistykker her og der. Fra 1920-tallet ble det gitt statlige bevilgninger for utbedring, til minimums veibredde på 2-2,5 meter på farlige steder og med møteplasser, slik at veien kunne benyttes av biler frem mot [[Mosjøen]]. Mellom Mosjøen og [[Mo i Rana|Mo]] ligger Korgen, og det ville ta mange år før en vei over Korgen ble bygd ferdig. I påvente av denne fjerne fremtiden var vei ført til Elsfjord, og i begynnelsen av 1930-tallet ble det opprettet fergeforbindelse mellom Elsfjord og Hemnesøya. Derfra gikk det vei over Finneid til Mo. Så sent som på [[1930-tallet]] hadde [[Nord-Norge]] ennå ikke noe sammenhengende landverts transportnett til den sørlige delen av landet. [[Østlandet]] hadde fått et ganske omfattende offentlig veinett, [[Sørlandet]] hadde en gjennomgående veiforbindelse til Østlandet, derimot gjorde de mange fjordene på [[Vestlandet]] det umulig med et sammenhengende offentlig veinett. Det ble med veistumper.


Linje 430: Linje 431:
* Bjørnland, Dag (1998), Samferdsel mellom monopol og konkurranse. Et historisk dynamisk perspektiv på innenlands samferdsel. Forelesning ved tiltredelse som professor ved Handelshøyskolen BI 30. oktober 1998  
* Bjørnland, Dag (1998), Samferdsel mellom monopol og konkurranse. Et historisk dynamisk perspektiv på innenlands samferdsel. Forelesning ved tiltredelse som professor ved Handelshøyskolen BI 30. oktober 1998  
* Bjørnland, Dag (2018), Transport gjennom det 20. århundret. Mobilitetens og transportintensitetens århundre. Blikk inn i det 21. århundret. Norsk vegmuseum
* Bjørnland, Dag (2018), Transport gjennom det 20. århundret. Mobilitetens og transportintensitetens århundre. Blikk inn i det 21. århundret. Norsk vegmuseum
* Foss, Bjørn: Bilen under 2. verdenskrig. Manuskript. Molde 2015.
* Føien, Erling (1963), Dette er Norge 1814-1964. Bind 2, sidene 449-478. Gyldendal Norsk Forlag
* Føien, Erling (1963), Dette er Norge 1814-1964. Bind 2, sidene 449-478. Gyldendal Norsk Forlag
* Hodne, Fritz (1981), Norges økonomiske historie 1815-1970. J. W. Cappelens Forlag. ISBN 82-02-04685-8
* Hodne, Fritz (1981), Norges økonomiske historie 1815-1970. J. W. Cappelens Forlag. ISBN 82-02-04685-8
Skribenter
11 422

redigeringer

Navigasjonsmeny