Bilen – Fra politisk motstand til politisk aksept (1905–1960): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 16: Linje 16:
Den eldste samfunnsmessig organiserte samferdselsvirksomhet i Norge er post. Postverket ble etablert i [[1647]] og var ingen dyr virksomhet, men komplisert å organisere effektivt. Post var i unionstiden med [[Danmark]] og med [[Sverige]] en statlig virksomhet. Norge tok i bruk frimerket i [[1855]], 15 år etter at [[England]] gjennomførte reformen som første land.  
Den eldste samfunnsmessig organiserte samferdselsvirksomhet i Norge er post. Postverket ble etablert i [[1647]] og var ingen dyr virksomhet, men komplisert å organisere effektivt. Post var i unionstiden med [[Danmark]] og med [[Sverige]] en statlig virksomhet. Norge tok i bruk frimerket i [[1855]], 15 år etter at [[England]] gjennomførte reformen som første land.  
{{thumb|Drammen trolley 1909.PNG|Trolleybuss 1909 fra Drammens Elektriske Bane|Ukjent/Ukjent}}
{{thumb|Drammen trolley 1909.PNG|Trolleybuss 1909 fra Drammens Elektriske Bane|Ukjent/Ukjent}}
 
{{thumb|Lilleborgs første lastebil 1910.PNG|Lilleborg Fabrikkers første lastebil 1910.|Ukjent/Teigens_atelier -_Dextra_Photo.}}
Tidlig på [[1800-tallet]] kom dampskip i drift i utlandet, og regjeringen mente at dampskip også kunne egne seg for norsk samferdsel. I [[1825]] kjøpte [[Finansdepartementet]] to dampskip til marinen og lånte ut skipene til Postverket for post- og passasjertransport. Beslutningen om innkjøp hørte inn under Stortingets myndighetsområde, og da Stortinget kom sammen i [[1827]], ble det besluttet å anlegge sak for Riksrett mot regjeringen, som utvilsomt hadde gått ut over sine fullmakter. Da saken kom opp på neste Storting i [[1830]] (på den tiden møttes Stortinget bare hvert tredje år), var imidlertid skipene i drift og blitt meget populære. Stortinget nøyde seg derfor med en mild irettesettelse. Etter hvert kjøpte staten 11 dampskip i fart langs hele kysten og til utlandet før næringslivet på [[1850-tallet]] ga økonomisk grunnlag for privat dampskipsfart.  
Tidlig på [[1800-tallet]] kom dampskip i drift i utlandet, og regjeringen mente at dampskip også kunne egne seg for norsk samferdsel. I [[1825]] kjøpte [[Finansdepartementet]] to dampskip til marinen og lånte ut skipene til Postverket for post- og passasjertransport. Beslutningen om innkjøp hørte inn under Stortingets myndighetsområde, og da Stortinget kom sammen i [[1827]], ble det besluttet å anlegge sak for Riksrett mot regjeringen, som utvilsomt hadde gått ut over sine fullmakter. Da saken kom opp på neste Storting i [[1830]] (på den tiden møttes Stortinget bare hvert tredje år), var imidlertid skipene i drift og blitt meget populære. Stortinget nøyde seg derfor med en mild irettesettelse. Etter hvert kjøpte staten 11 dampskip i fart langs hele kysten og til utlandet før næringslivet på [[1850-tallet]] ga økonomisk grunnlag for privat dampskipsfart.  


Skribenter
11 422

redigeringer