Skribenter
11 424
redigeringer
Bilen – Fra politisk motstand til politisk aksept (1905–1960): Forskjell mellom sideversjoner
Bilen – Fra politisk motstand til politisk aksept (1905–1960) (vis kilde)
Sideversjonen fra 16. okt. 2017 kl. 17:36
, 16. okt. 2017→1939-1949 Fra rasjonering til samfunnsmessig styring: Lagt inn foto.
(Lagt inn foto.) |
(→1939-1949 Fra rasjonering til samfunnsmessig styring: Lagt inn foto.) |
||
| Linje 197: | Linje 197: | ||
== 1939-1949 Fra rasjonering til samfunnsmessig styring == | == 1939-1949 Fra rasjonering til samfunnsmessig styring == | ||
Da [[den andre verdenskrigen]] brøt ut i september 1939, innførte staten rasjonering av bensin og forbud mot privat bilkjøring, og folk fikk en anelse om hva verdenskrigen kunne komme til å medføre. Likevel kom krigen uforberedt på Norge i april [[1940]], da tyskerne invaderte landet og regjeringen [[Johan Nygaardsvold|Nygaardsvold]] og kongefamilien rømte til utlandet. | {{thumb|Generator Samson 1941.PNG|Generator påhengt en av Baker Samsons varebiler 1941|Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek}}Da [[den andre verdenskrigen]] brøt ut i september 1939, innførte staten rasjonering av bensin og forbud mot privat bilkjøring, og folk fikk en anelse om hva verdenskrigen kunne komme til å medføre. Likevel kom krigen uforberedt på Norge i april [[1940]], da tyskerne invaderte landet og regjeringen [[Johan Nygaardsvold|Nygaardsvold]] og kongefamilien rømte til utlandet. | ||
Under verdenskrigen ble veitransport regulert i en utstrekning som hadde vært ukjent til da. I de første årene etter fredsslutningen i [[1945]] fortsatte reguleringen, men da på grunn av regjeringens strategi for gjenoppbygging av landet. Resultatet kan vi lese ut av den følgende oversikt over tallet på motorkjøretøyer i [[1949]]. | Under verdenskrigen ble veitransport regulert i en utstrekning som hadde vært ukjent til da. I de første årene etter fredsslutningen i [[1945]] fortsatte reguleringen, men da på grunn av regjeringens strategi for gjenoppbygging av landet. Resultatet kan vi lese ut av den følgende oversikt over tallet på motorkjøretøyer i [[1949]]. | ||
Trafikk med rutebiler var prioritert av statsmyndighetene, og tallet på rutebiler hadde steget sterkt siden 1939. Tallet på drosjer, MC og personbil viser svært beskjeden vekst siden 1939. Tallet på godsbiler hadde økt i moderat grad, naturligvis fordi godsbilen var nødvendig i gjenreisningsarbeidet. | Trafikk med rutebiler var prioritert av statsmyndighetene, og tallet på rutebiler hadde steget sterkt siden 1939. Tallet på drosjer, MC og personbil viser svært beskjeden vekst siden 1939. Tallet på godsbiler hadde økt i moderat grad, naturligvis fordi godsbilen var nødvendig i gjenreisningsarbeidet. | ||
{{thumb|Knottgenerator.jpg|Knottgenerator fra Strømmens Værksted montert på lastebil 1943.|Ukjent/Akershusmuseets fotosamling}} | |||
=== Motorkjøretøyer for året 1949 (midlere antall over året) === | === Motorkjøretøyer for året 1949 (midlere antall over året) === | ||
| Linje 227: | Linje 228: | ||
Da russiske styrker rykket inn i Finnmark høsten [[1944]], ble området fra Finnmark til Lyngen i [[Troms]] lagt øde av tyskerne under tilbaketrekningen. De tvangsevakuerte så stor del av befolkningen de kunne få tak på. Strategien var at russerne skulle finne et område tomt for folk og gjort mest mulig ubeboelig. For å gjøre området enda mer utilgjengelig etterlot tyskerne seg omtrent 90 000 landminer, de aller fleste var personellminer. | Da russiske styrker rykket inn i Finnmark høsten [[1944]], ble området fra Finnmark til Lyngen i [[Troms]] lagt øde av tyskerne under tilbaketrekningen. De tvangsevakuerte så stor del av befolkningen de kunne få tak på. Strategien var at russerne skulle finne et område tomt for folk og gjort mest mulig ubeboelig. For å gjøre området enda mer utilgjengelig etterlot tyskerne seg omtrent 90 000 landminer, de aller fleste var personellminer. | ||
{{thumb|Gassdrevne biler 1943.PNG|Gassdrevne biler 1943. Fra v Chrysler 1937, Chevrolet 1933 og Strømmen Dodge 1936.|Robert Charles Wilse/Oslo Museum}} | |||
Under verdenskrigen skaffet okkupasjonsmakten seg total kontroll over transportapparatet. Godsbiler og skip ble rekvirert for kortere eller lengre tid, noen for hele krigstiden. For godsbilene ble det opprettet lastebilsentraler som ble organisert i offentlig regi. All godskjøring skulle skje gjennom sentralene, og okkupasjonsmaktens behov hadde førsteprioritet. Priser og takster var strengt regulert. For å få mest mulig gods over på jernbanen, innførte okkupasjonsmakten forbud mot fjerntransport med lastebil. Det gjaldt biltransport utover 30 km om den på noen måte kunne utføres med tog. Jernbanedriften var naturligvis under fullstendig kontroll av okkupasjonsmakten. | Under verdenskrigen skaffet okkupasjonsmakten seg total kontroll over transportapparatet. Godsbiler og skip ble rekvirert for kortere eller lengre tid, noen for hele krigstiden. For godsbilene ble det opprettet lastebilsentraler som ble organisert i offentlig regi. All godskjøring skulle skje gjennom sentralene, og okkupasjonsmaktens behov hadde førsteprioritet. Priser og takster var strengt regulert. For å få mest mulig gods over på jernbanen, innførte okkupasjonsmakten forbud mot fjerntransport med lastebil. Det gjaldt biltransport utover 30 km om den på noen måte kunne utføres med tog. Jernbanedriften var naturligvis under fullstendig kontroll av okkupasjonsmakten. | ||