Bilen – Fra politisk motstand til politisk aksept (1905–1960): Forskjell mellom sideversjoner

Hovedstyret viste til at anlegg av jernbane hadde hatt som tungtveiende motiv å utløse produksjons- og utviklingsmuligheter i distriktene. Takstpolitikk, -struktur og ruteplikt måtte sees i dette lyset. Slike hensyn behøvde ikke bilen ta og kunne følgelig gå inn på de lønnsomme segmentene i jernbanens trafikk uten å ha noen forpliktelse til å ta ansvar for ulønnsomme segmenter. Hovedstyret antok at det ikke ville være samfunnsmessig ønskelig å la jernbanen konkurrere på like vilkår med bilen ut fra jernbanens særlige ansvar og oppgaver. Konklusjonen måtte derfor bli at samfunnet burde regulere biltrafikken for å få til en økonomisk og rasjonell transportfordeling.