Bilen – Fra politisk motstand til politisk aksept (1905–1960): Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 167: Linje 167:
I komitéinnstillingen er det viet mye plass til en diskusjon mellom hovedstyret for stats-banene og veidirektøren. Synspunktene har gått igjen i mye av diskusjonen om regulering i etterkrigstiden og skal kort oppsummeres her.
I komitéinnstillingen er det viet mye plass til en diskusjon mellom hovedstyret for stats-banene og veidirektøren. Synspunktene har gått igjen i mye av diskusjonen om regulering i etterkrigstiden og skal kort oppsummeres her.


Hovedstyret viste til at anlegg av jernbane hadde hatt som tungtveiende motiv å utløse produksjons- og utviklingsmuligheter i distriktene. Takstpolitikk, -struktur og ruteplikt måtte sees i dette lyset. Slike hensyn behøvde ikke bilen ta og kunne følgelig gå inn på de lønnsomme segmentene i jernbanens trafikk uten å ha noen forpliktelse til å ta ansvar for ulønnsomme segmenter. Hovedstyret antok at det ikke ville være samfunnsmessig ønskelig å la jernbanen konkurrere på like vilkår med bilen ut fra jernbanens særlige ansvar og oppgaver. Konklusjonen måtte derfor bli at samfunnet burde regulere biltrafikken for å få til en økonomisk og rasjonell transportfordeling.
Hovedstyret viste til at anlegg av jernbane hadde hatt som tungtveiende motiv å utløse produksjons- og utviklingsmuligheter i distriktene. Takstpolitikk, takststruktur og ruteplikt måtte sees i dette lyset. Slike hensyn behøvde ikke bilen ta og kunne følgelig gå inn på de lønnsomme segmentene i jernbanens trafikk uten å ha noen forpliktelse til å ta ansvar for ulønnsomme segmenter. Hovedstyret antok at det ikke ville være samfunnsmessig ønskelig å la jernbanen konkurrere på like vilkår med bilen ut fra jernbanens særlige ansvar og oppgaver. Konklusjonen måtte derfor bli at samfunnet burde regulere biltrafikken for å få til en økonomisk og rasjonell transportfordeling.


Motorvognloven hjemlet regulering av transportmarkedet etter lokale beslutninger, men fordi reguleringsordningene hadde møtt motstand mange steder, var det ikke blitt noen effektiv transportregulering. Dermed hadde samfunnet etter hovedstyrets mening fått et overdimensjonert og kostbart transportsystem.
Motorvognloven hjemlet regulering av transportmarkedet etter lokale beslutninger, men fordi reguleringsordningene hadde møtt motstand mange steder, var det ikke blitt noen effektiv transportregulering. Dermed hadde samfunnet etter hovedstyrets mening fått et overdimensjonert og kostbart transportsystem.
Skribenter
11 425

redigeringer