Skribenter
15 705
redigeringer
m
→Opprettelse av Statens Bilsakkyndige
| Linje 19: | Linje 19: | ||
I og med at loven av 1926 ble vedtatt, ble også Statens Bilsakkyndige en realitet og trådte i kraft fra 1. januar [[1927]]. I Troms skulle den bilsakkyndige ha sitt kontor i Harstad. Den nye etaten skulle være selvfinansierende ved at fylkesavdelingene krevde inn kontrollavgifter og førerprøvegebyr, som skulle dekke lønna til den bilsakkyndige. (Denne ordningen varte til 1. september [[1939]] da den bilsakkyndige fikk fast lønn fra staten.) Etatens fikk sin faglige tilknytning til Vegdirektøren, men både Overingeniøren for veivesenet og fylkesmannen fikk en del administrative funksjoner. Overingeniøren hadde f.eks. innstillende myndighet til ansettelser, mens selve ansettelsen ble foretatt av Vegdirektøren. Hovedårsaken til at bilsakkyndiges kontorsted ble lagt til Harstad var nok at Overingeniøren for veivesenet hadde sitt kontor der, og det var en forutsetning at de to etatene skulle ha et nært samarbeid. | I og med at loven av 1926 ble vedtatt, ble også Statens Bilsakkyndige en realitet og trådte i kraft fra 1. januar [[1927]]. I Troms skulle den bilsakkyndige ha sitt kontor i Harstad. Den nye etaten skulle være selvfinansierende ved at fylkesavdelingene krevde inn kontrollavgifter og førerprøvegebyr, som skulle dekke lønna til den bilsakkyndige. (Denne ordningen varte til 1. september [[1939]] da den bilsakkyndige fikk fast lønn fra staten.) Etatens fikk sin faglige tilknytning til Vegdirektøren, men både Overingeniøren for veivesenet og fylkesmannen fikk en del administrative funksjoner. Overingeniøren hadde f.eks. innstillende myndighet til ansettelser, mens selve ansettelsen ble foretatt av Vegdirektøren. Hovedårsaken til at bilsakkyndiges kontorsted ble lagt til Harstad var nok at Overingeniøren for veivesenet hadde sitt kontor der, og det var en forutsetning at de to etatene skulle ha et nært samarbeid. | ||
Da stillingen som bilsakkyndig i Troms ble lyst ut, var det 17 personer som meldte seg, herav 11 fra Troms. Av søkerne fra Troms hadde Oscar Holtan tjenestegjort som Troms politikammers oppnevnte sakkyndige i Tromsø. Han var den eneste av de 11 fra Troms som hadde ingeniørutdannelse. Johan Rørbakk var en annen søker samt Einar Fjeldstad som hadde drevet bilverksted i [[Salangen kommune|Salangen]] noen år. Men ingen av søkerne fra Troms kom i betraktning. I stedet ble den 38-årige Hellik Rabbe fra Oslo ansatt. Han hadde fått sin utdannelse i USA og hadde arbeidet i fem år på t automobilverksted der. Etter det hadde han drevet egen «Autoriset Chaufførskole» i Oslo. Etter en ukes reise kom han til Harstad og ble innlosjert hos Ragna Thorbergsen som bodde sentralt i byen like ved [[Grand Hotell (Harstad)|Grand Hotell]]. Hun var mor til [[Edvin Thorbergsen]], som var Ford-forhandler og hadde eget bilverksted i byen. Rabbe fikk hjemmekontor og avtale om å benytte Thorbergsens telefon. Dette like telefonbestyreren for Harstad telefonkompani dårlig. Som mente at Rabbe burde tegne eget abonnement. Dette ble en konklikt som fulgte han gjennom alle de nå årene han skulle bli i Harstad. Han bodde hos fru Thorbergsen halvannet år. Her hadde også [[Per Spilling]] sitt advokatkontor og hadde adgang til husets telefon uten at telefonkompaniet reagerte på det. Deretter flyttet han til [[Åsveien (Harstad)|Åsveien]] 17 der han fikk kontor og bosted hos banksjef [[Christopher Blom Heimbeck]] | Da stillingen som bilsakkyndig i Troms ble lyst ut, var det 17 personer som meldte seg, herav 11 fra Troms. Av søkerne fra Troms hadde Oscar Holtan tjenestegjort som Troms politikammers oppnevnte sakkyndige i Tromsø. Han var den eneste av de 11 fra Troms som hadde ingeniørutdannelse. Johan Rørbakk var en annen søker samt Einar Fjeldstad som hadde drevet bilverksted i [[Salangen kommune|Salangen]] noen år. Men ingen av søkerne fra Troms kom i betraktning. I stedet ble den 38-årige Hellik Rabbe fra Oslo ansatt. Han hadde fått sin utdannelse i USA og hadde arbeidet i fem år på t automobilverksted der. Etter det hadde han drevet egen «Autoriset Chaufførskole» i Oslo. Etter en ukes reise kom han til Harstad og ble innlosjert hos Ragna Thorbergsen som bodde sentralt i byen like ved [[Grand Hotell (Harstad)|Grand Hotell]]. Hun var mor til [[Edvin Thorbergsen]], som var Ford-forhandler og hadde eget bilverksted i byen. Rabbe fikk hjemmekontor og avtale om å benytte Thorbergsens telefon. Dette like telefonbestyreren for Harstad telefonkompani dårlig. Som mente at Rabbe burde tegne eget abonnement. Dette ble en konklikt som fulgte han gjennom alle de nå årene han skulle bli i Harstad. Han bodde hos fru Thorbergsen halvannet år. Her hadde også [[Per Spilling]] sitt advokatkontor og hadde adgang til husets telefon uten at telefonkompaniet reagerte på det. Deretter flyttet han til [[Åsveien (Harstad)|Åsveien]] 17 der han fikk kontor og bosted hos banksjef [[Christopher Blom Heimbeck]]. Også her ble han forfulgt av telefonbestyreren, til tross for at husverten kunne vise til at det i Oslo var vanlig at leietakere kunne bruke husvertens telefon etter avtale. Hos Heimbeck bodde han ut året 1929 hvoretter han flyttet til Rikard Dybdahl i [[Gullhaugen Allé]] 3. Også der kom han i konflikt med telegrafbestyreren. | ||
Først 25. juni [[1930]] fikk Rabbe sin egen bil, en Ford som fikk kjennetegnet X-202 (sikkert kjøpt hos Edvin Thorbergsen). | Først 25. juni [[1930]] fikk Rabbe sin egen bil, en Ford som fikk kjennetegnet X-202 (sikkert kjøpt hos Edvin Thorbergsen). | ||