295
redigeringer
Biskopsbodene på Hardangervidda (vis kilde)
Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 17:26
, 18. feb. 2019ingen redigeringsforklaring
Per Bremnes (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
Per Bremnes (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Melchior Ramus sin sønn Joachim Fredrik Ramus (1685 – 1769) laget også et kart<ref>Ramus, Joachim Fredrik: Delineatio Norwegiæ Novissima, 1717</ref>. Kartet ble angivelig laget på oppdrag av hans onkel Jonas Ramus til bruk i hans Norriges beskrivelse. Joachim Fredrik flyttet i 1698 til sin onkel i Hallingdal. | Melchior Ramus sin sønn Joachim Fredrik Ramus (1685 – 1769) laget også et kart<ref>Ramus, Joachim Fredrik: Delineatio Norwegiæ Novissima, 1717</ref>. Kartet ble angivelig laget på oppdrag av hans onkel Jonas Ramus til bruk i hans Norriges beskrivelse. Joachim Fredrik flyttet i 1698 til sin onkel i Hallingdal. | ||
=== Halne === | === Halne som biskopens overnattingsplass === | ||
At det var flere biskopsboder på Hardangervidda bekreftes i noen grad av teksten i et kapitel om det norske samfunn i det 1600 århundre: «Fra Øifjord gik Stavangerbiskopenes vei over den store Hardangervidde, hvor det var oppbygget nogle biskopsboder»<ref>Bugge, Alexander og Hertzberg, Ebbe: «Norges historie fremstillet for det norske folk 1909», s.291,</ref>. | At det var flere biskopsboder på Hardangervidda bekreftes i noen grad av teksten i et kapitel om det norske samfunn i det 1600 århundre: «Fra Øifjord gik Stavangerbiskopenes vei over den store Hardangervidde, hvor det var oppbygget nogle biskopsboder»<ref>Bugge, Alexander og Hertzberg, Ebbe: «Norges historie fremstillet for det norske folk 1909», s.291,</ref>. | ||