295
redigeringer
Per Bremnes (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
Per Bremnes (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
[[Jonas Ramus]] (1649 – 1718) var prest og historiker. Sin prestegjerning hadde han på [[Norderhov]] på [[Ringerike]], der han ble magister i 1698. Som historiker er Jonas Ramus også kjent for sin Norges beskrivelse som først ble utgitt i 1735. Interessant er det at han omtaler Biskopsboden i flertall. Som vi senere skal se har han grunnlag for sin påstand. | [[Jonas Ramus]] (1649 – 1718) var prest og historiker. Sin prestegjerning hadde han på [[Norderhov]] på [[Ringerike]], der han ble magister i 1698. Som historiker er Jonas Ramus også kjent for sin Norges beskrivelse som først ble utgitt i 1735. Interessant er det at han omtaler Biskopsboden i flertall. Som vi senere skal se har han grunnlag for sin påstand. | ||
Biskopsboden, og dens beliggenhet på Hardangervidda, har vært mye omtalt. Den første som omtalte den var [[Peder Clausson Friis]] (1545 – 1614) i 1613 i sin Norges beskrivelse (utgitt først i 1632). Peder Clausson Friis var sogneprest til Audnedal, og var nevnt i 1608 som erkediakon og nærmeste medarbeider til biskop Laurids Scavenius (1562 – 1626). Særlig kjent han for sitt arbeid med den historisk-geografiske beskrivelse av [[Stavanger bispedømme]] | Biskopsboden, og dens beliggenhet på [[Hardangervidda]], har vært mye omtalt. Den første som omtalte den var [[Peder Clausson Friis]] (1545 – 1614) i 1613 i sin Norges beskrivelse (utgitt først i 1632). Peder Clausson Friis var sogneprest til Audnedal, og var nevnt i 1608 som erkediakon og nærmeste medarbeider til biskop Laurids Scavenius (1562 – 1626). Særlig kjent han for sitt arbeid med den historisk-geografiske beskrivelse av [[Stavanger bispedømme]] | ||
Da Peder Claussøn Friis døde i 1614, ble alle hans topografiske arbeider, som skisser og notater, overlatt til biskop Laurids Scavenius, men skisser og notater ble liggende hos biskopen til hans død i 1626. Det ble derfor hans etterfølger biskop [[Thomas Wegner]] (1588 – 1654) som overtok materialet. Thomas Wegner overlot skissene og notatene til kansleren [[Christian Friis]] (1581-1639), som igjen viderebefordret dem til [[Ole Worm]] (1588-1654), slik at de kunne bli trykket<ref>Bremnes, Per: Scaveniuskartet – en betraktning, 2015, upublisert</ref>. | Da Peder Claussøn Friis døde i 1614, ble alle hans topografiske arbeider, som skisser og notater, overlatt til biskop Laurids Scavenius, men skisser og notater ble liggende hos biskopen til hans død i 1626. Det ble derfor hans etterfølger biskop [[Thomas Wegner]] (1588 – 1654) som overtok materialet. Thomas Wegner overlot skissene og notatene til kansleren [[Christian Friis]] (1581-1639), som igjen viderebefordret dem til [[Ole Worm]] (1588-1654), slik at de kunne bli trykket<ref>Bremnes, Per: Scaveniuskartet – en betraktning, 2015, upublisert</ref>. | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
=== Melchior Ramus og hans kart === | === Melchior Ramus og hans kart === | ||
Som nevnt: Jonas Ramus hadde grunnlag for sin påstand om at det var flere Biskopsboder på Hardangervidda. Dette hadde han trolig fra sin storebror | Som nevnt: Jonas Ramus hadde grunnlag for sin påstand om at det var flere Biskopsboder på Hardangervidda. Dette hadde han trolig fra sin storebror [[Melchior Ramus]] (1646 – 1693). | ||
Melchior Ramus var teolog og kjent for å være en av kartografiens grunnleggere i Norge. Han skal angivelig ha laget et kart over Bergen stift i 1690, men døde før kartet ble utgitt. Først på slutten av 1770 årene ble kartet utgitt av kartografen Christopher Blix Hammer (1720 – 1804), som dedikerte kartet<ref>Hammer; Johann Christopher: Melchior Ramuses Cart over Bergens Stift. 1770 årene.</ref> til Melchior Ramus. Kartet viser at det var 3 biskopsboder på Hardangervidda som var beliggende ved en «Weij til Hallingdal». 2 av bodene er lagt til Hardanger, og 1 av bodene er lagt til Hallingdal. | Melchior Ramus var teolog og kjent for å være en av kartografiens grunnleggere i Norge. Han skal angivelig ha laget et kart over Bergen stift i 1690, men døde før kartet ble utgitt. Først på slutten av 1770 årene ble kartet utgitt av kartografen [[Christopher Blix Hammer]] (1720 – 1804), som dedikerte kartet<ref>Hammer; Johann Christopher: Melchior Ramuses Cart over Bergens Stift. 1770 årene.</ref> til Melchior Ramus. Kartet viser at det var 3 biskopsboder på Hardangervidda som var beliggende ved en «Weij til Hallingdal». 2 av bodene er lagt til Hardanger, og 1 av bodene er lagt til Hallingdal. | ||
Hvordan Cristopher Blix Hammer fikk tilgang på Melchior Ramus sine notater og skisser vites ikke. Trolig kom de i offentlig eie ved Melchior Ramus sin død. Hammer som var sjef for landmålingsvesenet, fikk dermed tilgang til materiellet. Hammer utarbeidet på slutten av 1770 årene kart over [[Kristiansand]]<ref>Hammer; Johann Christopher: Christiansands Stift : afdeelt udi Amter, 1776</ref>, [[Bergen]]<ref>Hammer; Johann Christopher: Bergens Stift : afdeelt udi Amter, før 1785</ref> og [[Trondheim]]<ref>Hammer; Johann Christopher: Trondhiems Stift : afdeelt udi Amter, 1786</ref> stift: siden kjent som Hammers kart. Stiftskartene hans over Kristiansand og Bergen, viser at det var to varder i Hardanger: «Warde» og «Biscops-Warde». Førstnevnte er av meg gitt navnet «Hammers varde»<ref>Bremnes, Per: Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda, Eidfjord kommune 1993, s.44</ref>. | Hvordan Cristopher Blix Hammer fikk tilgang på Melchior Ramus sine notater og skisser vites ikke. Trolig kom de i offentlig eie ved Melchior Ramus sin død. Hammer som var sjef for landmålingsvesenet, fikk dermed tilgang til materiellet. Hammer utarbeidet på slutten av 1770 årene kart over [[Kristiansand]]<ref>Hammer; Johann Christopher: Christiansands Stift : afdeelt udi Amter, 1776</ref>, [[Bergen]]<ref>Hammer; Johann Christopher: Bergens Stift : afdeelt udi Amter, før 1785</ref> og [[Trondheim]]<ref>Hammer; Johann Christopher: Trondhiems Stift : afdeelt udi Amter, 1786</ref> stift: siden kjent som Hammers kart. Stiftskartene hans over Kristiansand og Bergen, viser at det var to varder i Hardanger: «Warde» og «Biscops-Warde». Førstnevnte er av meg gitt navnet «Hammers varde»<ref>Bremnes, Per: Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda, Eidfjord kommune 1993, s.44</ref>. |
redigeringer