295
redigeringer
Biskopsbodene på Hardangervidda (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 09:14
, 19. feb. 2019ingen redigeringsforklaring
(Rød kategori) |
Per Bremnes (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ruin av Lakaset.JPG|Ruin av Lakaset|Per Bremnes}}{{thumb|Bispevegen.jpg|Varder mellom Eidfjord og Hol. Kilde: Per Bremnes. Kart: Hallingdølen/Jarle Stanes}}{{thumb|KartUstedalen.jpg|Ferdselsveier og støler i Ustedalen|Per Bremnes}} | {{thumb|Ruin av Lakaset.JPG|Ruin av Lakaset|Per Bremnes}}{{thumb|Bispevegen.jpg|Varder mellom Eidfjord og Hol. Kilde: Per Bremnes. Kart: Hallingdølen/Jarle Stanes}}{{thumb|KartUstedalen.jpg|Ferdselsveier og støler i Ustedalen|Per Bremnes}} | ||
''' «I mellem Hardanger og Hallingdal er og Vej over Fieldet | ''' Biskopsbodene ''' på Hardangervidda ble brukt som overnattings og hvilested av stavangerbiskopene på deres visitasferder til Hallingdal og Valdres. Disse dalførene lå til Stavanger bispedømme i perioden 1126 – 1631. Den mest kjente av disse bodene, er den som i eldre tider ble omtalt som Hallningboe, men som i dag blir omtalt som Halnelægeret. | ||
== Jonas Ramus og Biskopsboden == | |||
''«I mellem Hardanger og Hallingdal er og Vej over Fieldet, hvilken Vej Baglerne droge, som komme fra Oplandet ned i Hardanger i Kong Inge Baardssøns Tiid. Samme Vej have og Bisperne i fordum draget i Visitats, den Tid Hallingdal laae til Stavanger Stift, og skal der være 14 Miile over Fieldet, og ingen Gaard paa Vejen, men nogle smaa Boder som Folk kand blive udi Natten, kallede Biscops=Boder».'' (Jonas Ramus) | |||
[[Jonas Ramus]] (1649 – 1718) var prest og historiker. Sin prestegjerning hadde han på [[Norderhov]] på [[Ringerike]], der han ble magister i 1698. Som historiker er Jonas Ramus også kjent for sin Norges beskrivelse som først ble utgitt i 1735. Interessant er det at han omtaler Biskopsboden i flertall. Som vi senere skal se har han grunnlag for sin påstand. | [[Jonas Ramus]] (1649 – 1718) var prest og historiker. Sin prestegjerning hadde han på [[Norderhov]] på [[Ringerike]], der han ble magister i 1698. Som historiker er Jonas Ramus også kjent for sin Norges beskrivelse som først ble utgitt i 1735. Interessant er det at han omtaler Biskopsboden i flertall. Som vi senere skal se har han grunnlag for sin påstand. | ||