295
redigeringer
Biskopsbodene på Hardangervidda: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Per Bremnes (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
Per Bremnes (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ruin av Lakaset.JPG|Ruin av Lakaset|Per Bremnes}}{{thumb|Bispevegen.jpg|Varder mellom Eidfjord og Hol. Kilde: Per Bremnes. Kart: Hallingdølen/Jarle Stanes}}{{thumb|KartUstedalen.jpg|Ferdselsveier og støler i Ustedalen|Per Bremnes}} | {{thumb|Ruin av Lakaset.JPG|Ruin av Lakaset|Per Bremnes}}{{thumb|Bispevegen.jpg|Varder mellom Eidfjord og Hol. Kilde: Per Bremnes. Kart: Hallingdølen/Jarle Stanes}}{{thumb|KartUstedalen.jpg|Ferdselsveier og støler i Ustedalen|Per Bremnes}} | ||
''' | ''' Biskopsbodene ''' på Hardangervidda ble brukt som overnattings og hvilested av stavangerbiskopene på deres visitasferder til Hallingdal og Valdres. Disse dalførene lå til Stavanger bispedømme i perioden 1126 – 1631. Den mest kjente av disse bodene, er den som i eldre tider ble omtalt som Hallningboe, men som i dag blir omtalt som Halnelægeret. | ||
== Jonas Ramus og Biskopsboden == | |||
''{{sitat|I mellem Hardanger og Hallingdal er og Vej over Fieldet, hvilken Vej Baglerne droge, som komme fra Oplandet ned i Hardanger i Kong Inge Baardssøns Tiid. Samme Vej have og Bisperne i fordum draget i Visitats, den Tid Hallingdal laae til Stavanger Stift, og skal der være 14 Miile over Fieldet, og ingen Gaard paa Vejen, men nogle smaa Boder som Folk kand blive udi Natten, kallede Biscops-Boder.|''Jonas Ramus, 1735''}} | |||
[[Jonas Ramus]] (1649 – 1718) var prest og historiker. Sin prestegjerning hadde han på [[Norderhov]] på [[Ringerike]], der han ble magister i 1698. Som historiker er Jonas Ramus også kjent for sin Norges beskrivelse som først ble utgitt i 1735. Interessant er det at han omtaler Biskopsboden i flertall. Som vi senere skal se har han grunnlag for sin påstand. | [[Jonas Ramus]] (1649 – 1718) var prest og historiker. Sin prestegjerning hadde han på [[Norderhov]] på [[Ringerike]], der han ble magister i 1698. Som historiker er Jonas Ramus også kjent for sin Norges beskrivelse som først ble utgitt i 1735. Interessant er det at han omtaler Biskopsboden i flertall. Som vi senere skal se har han grunnlag for sin påstand. | ||
Biskopsboden, og dens beliggenhet på Hardangervidda, har vært mye omtalt. Den første som omtalte den var [[Peder Clausson Friis]] (1545 – 1614) i 1613 i sin Norges beskrivelse (utgitt først i 1632). Peder Clausson Friis var sogneprest til Audnedal, og var nevnt i 1608 som erkediakon og nærmeste medarbeider til biskop Laurids Scavenius (1562 – 1626). Særlig kjent han for sitt arbeid med den historisk-geografiske beskrivelse av [[Stavanger bispedømme]] | Biskopsboden, og dens beliggenhet på [[Hardangervidda]], har vært mye omtalt. Den første som omtalte den var [[Peder Clausson Friis]] (1545 – 1614) i 1613 i sin Norges beskrivelse (utgitt først i 1632). Peder Clausson Friis var sogneprest til Audnedal, og var nevnt i 1608 som erkediakon og nærmeste medarbeider til biskop Laurids Scavenius (1562 – 1626). Særlig kjent han for sitt arbeid med den historisk-geografiske beskrivelse av [[Stavanger bispedømme]] | ||
Da Peder Claussøn Friis døde i 1614, ble alle hans topografiske arbeider, som skisser og notater, overlatt til biskop Laurids Scavenius, men skisser og notater ble liggende hos biskopen til hans død i 1626. Det ble derfor hans etterfølger biskop [[Thomas Wegner]] (1588 – 1654) som overtok materialet. Thomas Wegner overlot skissene og notatene til kansleren [[Christian Friis]] (1581-1639), som igjen viderebefordret dem til [[Ole Worm]] (1588-1654), slik at de kunne bli trykket<ref>Bremnes, Per: Scaveniuskartet – en betraktning, 2015, upublisert</ref>. | Da Peder Claussøn Friis døde i 1614, ble alle hans topografiske arbeider, som skisser og notater, overlatt til biskop Laurids Scavenius, men skisser og notater ble liggende hos biskopen til hans død i 1626. Det ble derfor hans etterfølger biskop [[Thomas Wegner]] (1588 – 1654) som overtok materialet. Thomas Wegner overlot skissene og notatene til kansleren [[Christian Friis]] (1581-1639), som igjen viderebefordret dem til [[Ole Worm]] (1588-1654), slik at de kunne bli trykket<ref>Bremnes, Per: Scaveniuskartet – en betraktning, 2015, upublisert</ref>. | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
=== Melchior Ramus og hans kart === | === Melchior Ramus og hans kart === | ||
Som nevnt: Jonas Ramus hadde grunnlag for sin påstand om at det var flere Biskopsboder på Hardangervidda. Dette hadde han trolig fra sin storebror | Som nevnt: Jonas Ramus hadde grunnlag for sin påstand om at det var flere Biskopsboder på Hardangervidda. Dette hadde han trolig fra sin storebror [[Melchior Ramus]] (1646 – 1693). | ||
Melchior Ramus var teolog og kjent for å være en av kartografiens grunnleggere i Norge. Han skal angivelig ha laget et kart over Bergen stift i 1690, men døde før kartet ble utgitt. Først på slutten av 1770 årene ble kartet utgitt av kartografen Christopher Blix Hammer (1720 – 1804), som dedikerte kartet<ref>Hammer; Johann Christopher: Melchior Ramuses Cart over Bergens Stift. 1770 årene.</ref> til Melchior Ramus. Kartet viser at det var 3 biskopsboder på Hardangervidda som var beliggende ved en «Weij til Hallingdal». 2 av bodene er lagt til Hardanger, og 1 av bodene er lagt til Hallingdal. | Melchior Ramus var teolog og kjent for å være en av kartografiens grunnleggere i Norge. Han skal angivelig ha laget et kart over Bergen stift i 1690, men døde før kartet ble utgitt. Først på slutten av 1770 årene ble kartet utgitt av kartografen [[Christopher Blix Hammer]] (1720 – 1804), som dedikerte kartet<ref>Hammer; Johann Christopher: Melchior Ramuses Cart over Bergens Stift. 1770 årene.</ref> til Melchior Ramus. Kartet viser at det var 3 biskopsboder på Hardangervidda som var beliggende ved en «Weij til Hallingdal». 2 av bodene er lagt til Hardanger, og 1 av bodene er lagt til Hallingdal. | ||
Hvordan Cristopher Blix Hammer fikk tilgang på Melchior Ramus sine notater og skisser vites ikke. Trolig kom de i offentlig eie ved Melchior Ramus sin død. Hammer som var sjef for landmålingsvesenet, fikk dermed tilgang til materiellet. Hammer utarbeidet på slutten av 1770 årene kart over [[Kristiansand]]<ref>Hammer; Johann Christopher: Christiansands Stift : afdeelt udi Amter, 1776</ref>, [[Bergen]]<ref>Hammer; Johann Christopher: Bergens Stift : afdeelt udi Amter, før 1785</ref> og [[Trondheim]]<ref>Hammer; Johann Christopher: Trondhiems Stift : afdeelt udi Amter, 1786</ref> stift: siden kjent som Hammers kart. Stiftskartene hans over Kristiansand og Bergen, viser at det var to varder i Hardanger: «Warde» og «Biscops-Warde». Førstnevnte er av meg gitt navnet «Hammers varde»<ref>Bremnes, Per: Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda, Eidfjord kommune 1993, s.44</ref>. | Hvordan Cristopher Blix Hammer fikk tilgang på Melchior Ramus sine notater og skisser vites ikke. Trolig kom de i offentlig eie ved Melchior Ramus sin død. Hammer som var sjef for landmålingsvesenet, fikk dermed tilgang til materiellet. Hammer utarbeidet på slutten av 1770 årene kart over [[Kristiansand]]<ref>Hammer; Johann Christopher: Christiansands Stift : afdeelt udi Amter, 1776</ref>, [[Bergen]]<ref>Hammer; Johann Christopher: Bergens Stift : afdeelt udi Amter, før 1785</ref> og [[Trondheim]]<ref>Hammer; Johann Christopher: Trondhiems Stift : afdeelt udi Amter, 1786</ref> stift: siden kjent som Hammers kart. Stiftskartene hans over Kristiansand og Bergen, viser at det var to varder i Hardanger: «Warde» og «Biscops-Warde». Førstnevnte er av meg gitt navnet «Hammers varde»<ref>Bremnes, Per: Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda, Eidfjord kommune 1993, s.44</ref>. | ||
| Linje 44: | Linje 45: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
*[https://www.grind.no/samferdsle/vegar-over-vidda Bremnes, Per: "Vegar over vidda". (UIB Kunnskapsbase Grind)] | *[https://www.grind.no/samferdsle/vegar-over-vidda Bremnes, Per: "Vegar over vidda". (UIB Kunnskapsbase Grind)] | ||
*[ | *[https://www.nordmannsslepene.no Bremnes, Per: Nordmannsslepene.] | ||
*[http://www.fylkesdelplan-hardangervidda.no/uploads/Hardangervidda%20gjennom%209500%20ar_Sluttversjon.pdf Pedersen, Ellen Anne: Hardangervidda gjennom 9500 år.] | *[http://www.fylkesdelplan-hardangervidda.no/uploads/Hardangervidda%20gjennom%209500%20ar_Sluttversjon.pdf Pedersen, Ellen Anne: Hardangervidda gjennom 9500 år.] | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Bremnes, Per: "Biskopsbodene på Hardangervidda" I: ''Hallingdølen'', Hallingdølen 2018 | |||
* Bremnes, Per: "Vegar over vidda" I: ''Kulturhistorisk vegbok Hordaland'', Hordaland fylkeskommune/Nord4, 1993 | * Bremnes, Per: "Vegar over vidda" I: ''Kulturhistorisk vegbok Hordaland'', Hordaland fylkeskommune/Nord4, 1993 | ||
* Bremnes, Per: "En Stavangerbiskops ferd over Hardangervidda" I: ''Vestafjells'', Bergen Turlag/Nord4 Bokverksted, 1990 | * Bremnes, Per: "En Stavangerbiskops ferd over Hardangervidda" I: ''Vestafjells'', Bergen Turlag/Nord4 Bokverksted, 1990 | ||
| Linje 53: | Linje 55: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
[[Kategori:Hardangervidda]] | |||
[[Kategori:Eidfjord kommune]] | |||
[[Kategori:Hol kommune]] | |||
{{bm}} | |||