lokalhistoriewiki.no

Biskopsbodene på Hardangervidda: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Biskopsbodene på Hardangervidda (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:20

654 byte lagt til ,  8 mars
m
Robot: Legger til manglende <references />-element
(Rød kategori)
m (Robot: Legger til manglende <references />-element)
 
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ruin av Lakaset.JPG|Ruin av Lakaset|Per Bremnes}}{{thumb|Bispevegen.jpg|Varder mellom Eidfjord og Hol. Kilde: Per Bremnes. Kart: Hallingdølen/Jarle Stanes}}{{thumb|KartUstedalen.jpg|Ferdselsveier og støler i Ustedalen|Per Bremnes}}
{{thumb|Ruin av Lakaset.JPG|Ruin av Lakaset|Per Bremnes}}{{thumb|Bispevegen.jpg|Varder mellom Eidfjord og Hol. Kilde: Per Bremnes. Kart: Hallingdølen/Jarle Stanes}}{{thumb|KartUstedalen.jpg|Ferdselsveier og støler i Ustedalen|Per Bremnes}}
''' «I mellem Hardanger og Hallingdal er og Vej over Fieldet ''', hvilken Vej Baglerne droge, som komme fra Oplandet ned i Hardanger i Kong Inge Baardssøns Tiid. Samme Vej have og Bisperne i fordum draget i Visitats, den Tid Hallingdal laae til Stavanger Stift, og skal der være 14 Miile over Fieldet, og ingen Gaard paa Vejen, men nogle smaa Boder som Folk kand blive udi Natten, kallede Biscops=Boder». (Jonas Ramus)
'''[[Biskopsbodene på Hardangervidda]]''' ble brukt som overnattings- og hvilested av stavangerbiskopene på deres visitasferder til [[Hallingdal]] og [[Valdres]]. Disse dalførene lå til [[Stavanger bispedømme]] i perioden 1126 – 1631. Den mest kjente av disse bodene, er den som i eldre tider ble omtalt som Hallningboe, men som i dag blir omtalt som Halnelægeret.
== Jonas Ramus og Biskopsboden ==
''{{sitat|I mellem Hardanger og Hallingdal er og Vej over Fieldet, hvilken Vej Baglerne droge, som komme fra Oplandet ned i Hardanger i Kong Inge Baardssøns Tiid. Samme Vej have og Bisperne i fordum draget i Visitats, den Tid Hallingdal laae til Stavanger Stift, og skal der være 14 Miile over Fieldet, og ingen Gaard paa Vejen, men nogle smaa Boder som Folk kand blive udi Natten, kallede Biscops-Boder.|''Jonas Ramus, 1735''}}


== Jonas Ramus og Biskopsboden ==
[[Jonas Ramus]] (1649 – 1718) var prest og historiker. Sin prestegjerning hadde han på [[Norderhov]] på [[Ringerike]], der han ble magister i 1698. Som historiker er Jonas Ramus også kjent for sin Norges beskrivelse som først ble utgitt i 1735. Interessant er det at han omtaler Biskopsboden i flertall. Som vi senere skal se har han grunnlag for sin påstand.
[[Jonas Ramus]] (1649 – 1718) var prest og historiker. Sin prestegjerning hadde han på [[Norderhov]] på [[Ringerike]], der han ble magister i 1698. Som historiker er Jonas Ramus også kjent for sin Norges beskrivelse som først ble utgitt i 1735. Interessant er det at han omtaler Biskopsboden i flertall. Som vi senere skal se har han grunnlag for sin påstand.


Linje 23: Linje 24:
At det var flere biskopsboder på Hardangervidda bekreftes i noen grad av teksten i et kapitel om det norske samfunn i det 1600 århundre: «Fra Øifjord gik Stavangerbiskopenes vei over den store Hardangervidde, hvor det var oppbygget nogle biskopsboder»<ref>Bugge, Alexander og Hertzberg, Ebbe: «Norges historie fremstillet for det norske folk 1909», s.291,</ref>.  
At det var flere biskopsboder på Hardangervidda bekreftes i noen grad av teksten i et kapitel om det norske samfunn i det 1600 århundre: «Fra Øifjord gik Stavangerbiskopenes vei over den store Hardangervidde, hvor det var oppbygget nogle biskopsboder»<ref>Bugge, Alexander og Hertzberg, Ebbe: «Norges historie fremstillet for det norske folk 1909», s.291,</ref>.  


Også historikeren og geografen Yngvar Nielsen skriver om biskopsbodene på Hardangervidda i en artikkel om det norske veivesens historie før 1814: «Aldeles av samme sort (som på Filefjell) må de såkalte biskopsboder på Hardangervidda have været, hvori biskopen af Stavanger overnattede på sine visitasrejser til Hallingdal og Valdres»<ref>Nielsen, Yngvar: «Norske historiske forening årbok 1877», s.239</ref>.  
Også historikeren og geografen [[Yngvar Nielsen]] skriver om biskopsbodene på Hardangervidda i en artikkel om det norske veivesens historie før 1814: «Aldeles av samme sort (som på Filefjell) må de såkalte biskopsboder på Hardangervidda have været, hvori biskopen af Stavanger overnattede på sine visitasrejser til Hallingdal og Valdres»<ref>Nielsen, Yngvar: «Norske historiske forening årbok 1877», s.239</ref>.  


Kartografen Johannes Jansonnius (1588 – 1664) har avmerket en bod ved Halnefjorden på sitt kart<ref>Jansonnius, Johannes: Nova et accurata Episcopatum Stavangriensis, Bergensis et Asloiensis, 1636.</ref>. Dette er kartet som av mange feilaktig blir kalt for Scaveniuskartet. Jansonnius kaller boden Hallningboe; altså boden til hallingene. Hallningbod eller Hallingbod må trolig også være bodens opprinnelige navn. Tolkningen av navnet Halne(vatnet) blir en annen tolkning. Hallingboe – eller Hallningboe - finnes også på et kart av Henrich Falck<ref>Falch, Henrich: Diocesis Christiansandensis Deleniatio, ca. 1752</ref>. På dette kart finnes også Hallingfjell. Kartet ble kopiert i detalj av Johan Christopher de Richeliu i 1756.
Kartografen Johannes Jansonnius (1588 – 1664) har avmerket en bod ved Halnefjorden på sitt kart<ref>Jansonnius, Johannes: Nova et accurata Episcopatum Stavangriensis, Bergensis et Asloiensis, 1636.</ref>. Dette er kartet som av mange feilaktig blir kalt for Scaveniuskartet. Jansonnius kaller boden Hallningboe; altså boden til hallingene. Hallningbod eller Hallingbod må trolig også være bodens opprinnelige navn. Tolkningen av navnet Halne(vatnet) blir en annen tolkning. Hallingboe – eller Hallningboe - finnes også på et kart av Henrich Falck<ref>Falch, Henrich: Diocesis Christiansandensis Deleniatio, ca. 1752</ref>. På dette kart finnes også Hallingfjell. Kartet ble kopiert i detalj av Johan Christopher de Richeliu i 1756.
Linje 44: Linje 45:
== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
*[https://www.grind.no/samferdsle/vegar-over-vidda  Bremnes, Per: "Vegar over vidda". (UIB Kunnskapsbase Grind)]
*[https://www.grind.no/samferdsle/vegar-over-vidda  Bremnes, Per: "Vegar over vidda". (UIB Kunnskapsbase Grind)]
*[http://www.nordmannsslepene.no  Bremnes, Per: Nordmannsslepene.]
*[https://www.nordmannsslepene.no  Bremnes, Per: Nordmannsslepene.]
*[http://www.fylkesdelplan-hardangervidda.no/uploads/Hardangervidda%20gjennom%209500%20ar_Sluttversjon.pdf  Pedersen, Ellen Anne: Hardangervidda gjennom 9500 år.]
*[http://www.fylkesdelplan-hardangervidda.no/uploads/Hardangervidda%20gjennom%209500%20ar_Sluttversjon.pdf  Pedersen, Ellen Anne: Hardangervidda gjennom 9500 år.]


== Litteratur ==
== Litteratur ==
{| class="wikitable"
|'Biskopsbodene på Hardangervidda' er en bearbeidet utgave av «Biskopsbodene på Hardangervidda»<ref>Bremnes, Per: ''Biskopsbodene på Hardangervidda'', Hallingdølen (Utg. 2018) Hardanger Folkeblad (Utg. 2021)</ref>
|}
* Bremnes, Per: "Vegar over vidda" I: ''Kulturhistorisk vegbok Hordaland'', Hordaland fylkeskommune/Nord4, 1993
* Bremnes, Per: "Vegar over vidda" I: ''Kulturhistorisk vegbok Hordaland'', Hordaland fylkeskommune/Nord4, 1993
* Bremnes, Per: "En Stavangerbiskops ferd over Hardangervidda" I: ''Vestafjells'', Bergen Turlag/Nord4 Bokverksted, 1990
* Bremnes, Per: "En Stavangerbiskops ferd over Hardangervidda" I: ''Vestafjells'', Bergen Turlag/Nord4 Bokverksted, 1990
Linje 53: Linje 58:


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />


[[Kategori:Hardangervidda]]
[[Kategori:Hardangervidda]]
[[Kategori:Eidfjord kommune]]
[[Kategori:Eidfjord kommune]]
[[Kategori:Hol kommune]]
[[Kategori:Hol kommune]]
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1267682...2117089»