Biskopsbodene på Hardangervidda: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Per Bremnes (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
(noen lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ruin av Lakaset.JPG|Ruin av Lakaset|Per Bremnes}}{{thumb|Bispevegen.jpg|Varder mellom Eidfjord og Hol. Kilde: Per Bremnes. Kart: Hallingdølen/Jarle Stanes}}{{thumb|KartUstedalen.jpg|Ferdselsveier og støler i Ustedalen|Per Bremnes}} | {{thumb|Ruin av Lakaset.JPG|Ruin av Lakaset|Per Bremnes}}{{thumb|Bispevegen.jpg|Varder mellom Eidfjord og Hol. Kilde: Per Bremnes. Kart: Hallingdølen/Jarle Stanes}}{{thumb|KartUstedalen.jpg|Ferdselsveier og støler i Ustedalen|Per Bremnes}} | ||
''' Biskopsbodene | '''[[Biskopsbodene på Hardangervidda]] ble brukt som overnattings og hvilested av stavangerbiskopene på deres visitasferder til [[Hallingdal]] og [[Valdres]]. Disse dalførene lå til [[Stavanger bispedømme]] i perioden 1126 – 1631. Den mest kjente av disse bodene, er den som i eldre tider ble omtalt som Hallningboe, men som i dag blir omtalt som Halnelægeret. | ||
== Jonas Ramus og Biskopsboden == | == Jonas Ramus og Biskopsboden == | ||
''{{sitat|I mellem Hardanger og Hallingdal er og Vej over Fieldet, hvilken Vej Baglerne droge, som komme fra Oplandet ned i Hardanger i Kong Inge Baardssøns Tiid. Samme Vej have og Bisperne i fordum draget i Visitats, den Tid Hallingdal laae til Stavanger Stift, og skal der være 14 Miile over Fieldet, og ingen Gaard paa Vejen, men nogle smaa Boder som Folk kand blive udi Natten, kallede Biscops-Boder.|''Jonas Ramus, 1735''}} | ''{{sitat|I mellem Hardanger og Hallingdal er og Vej over Fieldet, hvilken Vej Baglerne droge, som komme fra Oplandet ned i Hardanger i Kong Inge Baardssøns Tiid. Samme Vej have og Bisperne i fordum draget i Visitats, den Tid Hallingdal laae til Stavanger Stift, og skal der være 14 Miile over Fieldet, og ingen Gaard paa Vejen, men nogle smaa Boder som Folk kand blive udi Natten, kallede Biscops-Boder.|''Jonas Ramus, 1735''}} | ||