Biskopsvarden: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|biskvei.jpg|Biskopsvarden.|Per Bremnes}}
{{thumb|biskvei.jpg|Biskopsvarden.|Per Bremnes}}
'''Gammelt vegmerke på Hardangervidda'''
== Beskrivelse ==
== Beskrivelse ==
==== Biskopsvarden ====
==== Biskopsvarden ====
Biskopsvarden er en varde på høydedraget (h. 1268) rett vest for [[Skiftesjøen]]. Kraftig, rektangulært fundament med delvis oppbygd varde, delvis omrotet og sammenrast. Bolter i et par av steinene etter sekundær bruk som mastefeste. Bilde fra 1985 viser en helt sammenrast varde. Steinene i fundamentet er sterkt overgrodd. Mål: Fundamentets tverrmål: 4 x 2,70 m, den gjenoppbygde vardens tverrmål: 2,5 x 2,5 m, høyde: 1,05 m. Varden er en del av en varderekke på Bispeveien/Nordre Nordmannsslepa mellom Eidfjord og Hol. Alderen på disse vardene er uavklart, men trolig kan de være oppsatt på slutten av høymiddelalderen<ref>Perioden år 1050 til år 1300</ref>.
Biskopsvarden er en varde på høydedraget (h. 1268) rett vest for [[Store Skiftessjøen]] i Eidfjord kommune. Kraftig, rektangulært fundament med delvis oppbygd varde, delvis omrotet og sammenrast. Bolter i et par av steinene etter sekundær bruk som mastefeste. Bilde fra 1985 viser en helt sammenrast varde. Steinene i fundamentet er sterkt overgrodd. Mål: Fundamentets tverrmål: 4 x 2,70 m, den gjenoppbygde vardens tverrmål: 2,5 x 2,5 m, høyde: 1,05 m.


Varden markerte skysskiftet på bispeveien<ref>Bispeveien, d. e. veien som stavangerbiskopen reiste over Hardangervidda på visitasferd til Hallingdal og Valdres</ref> mellom [[Eidfjord kommune|Eidfjord]] og [[Hol kommune|Hol]] for [[Stavanger bispedømme|Stavangerbiskopen]] når han dro på visitasferd til [[Hallingdal]] og [[Valdres]]. Disse dalførene lå til Stavanger bispedømme i perioden 1126 til 1631.
Varden er en del av en varderekke på Bispeveien/Nordre Nordmannsslepa mellom Eidfjord og Hol. Alderen på disse vardene er uavklart, men trolig kan de være oppsatt på slutten av høymiddelalderen<ref>Perioden år 1050 til år 1300</ref>.
 
Stedet varden står på markerte skysskiftet på bispeveien<ref>Bispeveien, d. e. veien som stavangerbiskopen reiste over Hardangervidda på visitasferd til Hallingdal og Valdres</ref> mellom [[Eidfjord kommune|Eidfjord]] og [[Hol kommune|Hol]] for [[Stavanger bispedømme|Stavangerbiskopen]] når han dro på visitasferd til [[Hallingdal]] og [[Valdres]]. Disse dalførene lå til Stavanger bispedømme i perioden 1126 til 1631.


Den første biskopen som trolig dro bispeveien over [[Hardangervidda]], var biskop Henrik, som skal ha vært i [[Hemsedal]] en gang mellom 1207 – 1224<ref>Trygve M. Davidsen: Den gamle stavkirken, Oslo 1964</ref>. Den siste biskopen som skal ha reist bispeveien over Hardangervidda, var biskop Scavenius, som var i Ål i 1615<ref>Ål sokneprestkontor: Kallsbok I (1731 - 1758)</ref>.
Den første biskopen som trolig dro bispeveien over [[Hardangervidda]], var biskop Henrik, som skal ha vært i [[Hemsedal]] en gang mellom 1207 – 1224<ref>Trygve M. Davidsen: Den gamle stavkirken, Oslo 1964</ref>. Den siste biskopen som skal ha reist bispeveien over Hardangervidda, var biskop Scavenius, som var i Ål i 1615<ref>Ål sokneprestkontor: Kallsbok I (1731 - 1758)</ref>.
Linje 10: Linje 13:
Med biskopenes visitasreiser over Hardangervidda ble det stilt krav til sikkerhet. Fjellovergangene som var ferdselslinjer, ble oppvardet eller oppstaket. Det ble en oppgave for klostre, biskoper eller domkapitler å skaffe herberger på fjellovergangene<ref>Viljam Olsvig: Ludvig Holbergs unge dage, Oslo 1912</ref>.
Med biskopenes visitasreiser over Hardangervidda ble det stilt krav til sikkerhet. Fjellovergangene som var ferdselslinjer, ble oppvardet eller oppstaket. Det ble en oppgave for klostre, biskoper eller domkapitler å skaffe herberger på fjellovergangene<ref>Viljam Olsvig: Ludvig Holbergs unge dage, Oslo 1912</ref>.


Biskopsvarden ble funnet av Per Bremnes 1985 med bakgrunn i kartet «Christiansand Stift: afdeelt udi amter», kartograf [[Christopher Blix Hammer]] (1720 – 1804)  
Biskopsvarden ble funnet av Per Bremnes 1985 med bakgrunn i kartet «Christiansand Stift: afdeelt udi amter», kartograf [[Christopher Blix Hammer]] (1720 – 1804). På kartet er varden navnsatt som "Biscops Warde". På samme kart finnes også en annen varde som på kartet har navnet "Warde".


Varden er registrert som kulturminne i [[Riksantikvaren]]s kulturminnedatabase Askeladden, ID 177369-1.
Varden er registrert som kulturminne i [[Riksantikvaren]]s kulturminnedatabase Askeladden, ID 177369-1.
295

redigeringer