Biskopsvarden: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Biskopsvarden<ref>At varder har slike navn ser vi av Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseerindringer 1574–1597, s. 366, "Der fore wi offuer i vester 1½ fiering til en anden vaare kallis Biskops vaaren. Der pleier sognepresten vdj Tind møde bispen med hester. Men der wi komme vaar huercken her Hanns vdj Tind eller nogen hester kommen derfra.</ref> er en varde som står på høydedraget rett vest for [[Store Skiftessjøen]] i Eidfjord kommune. Varden har et kraftig, rektangulært fundament med delvis oppbygd varde, delvis omrotet og sammenrast. Bolter i et par av steinene etter sekundær bruk som mastefeste. Bilde fra 1985 viser en helt sammenrast varde. Steinene i fundamentet er sterkt overgrodd.  
Biskopsvarden<ref>At varder har slike navn ser vi av Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseerindringer 1574–1597, s. 366, "Der fore wi offuer i vester 1½ fiering til en anden vaare kallis Biskops vaaren. Der pleier sognepresten vdj Tind møde bispen med hester. Men der wi komme vaar huercken her Hanns vdj Tind eller nogen hester kommen derfra.</ref> er en varde som står på høydedraget rett vest for [[Store Skiftessjøen]] i Eidfjord kommune. Varden har et kraftig, rektangulært fundament med delvis oppbygd varde, delvis omrotet og sammenrast. Bolter i et par av steinene etter sekundær bruk som mastefeste. Bilde fra 1985 viser en helt sammenrast varde. Steinene i fundamentet er sterkt overgrodd.  


Biskopsvarden er en av flere varder på den eldgamle ferdselsveien<ref>Nordre Nordmannsslepet og Bispeveien</ref> mellom Eidfjord og Hol. Alderen på vardene er uavklart, men trolig kan de være oppsatt på slutten av høymiddelalderen<ref>Perioden år 1050 til år 1300</ref>. Den ble funnet av Per Bremnes/Øivin Bakke 1985 med bakgrunn i kartet «Christiansand Stift: afdeelt udi amter»<ref>kartograf [[Christopher Blix Hammer]] (1720 – 1804)</ref>. På kartet er varden navnsatt som "Biscops Warde". På samme kart finnes også en annen varde som har navnet "Warde".  
Biskopsvarden er en av flere varder på den eldgamle ferdselsveien<ref>Nordre Nordmannsslepet og Bispeveien</ref> mellom Eidfjord og Hol. Alderen på vardene er uavklart, men trolig kan de være oppsatt på slutten av høymiddelalderen<ref>Perioden år 1050 til år 1300</ref>. Den ble funnet av Per Bremnes/Øivin Bakke 1985 med bakgrunn i kartet «Christiansand Stift: afdeelt udi amter»<ref>kartograf [[Christopher Blix Hammer]] (1720 – 1804)</ref>. På kartet er varden navnsatt som "Biscops Warde". På dette kartet finnes også en annen varde som er navnsatt som "Warde". Den ble navnsatt som [[Hammers varde]] i 1985 av Per Bremnes.


Varden er registrert<ref>ID 177369-1</ref> som kulturminne i [[Riksantikvaren]]s kulturminnedatabase Askeladden.
Varden er registrert<ref>ID 177369-1</ref> som kulturminne i [[Riksantikvaren]]s kulturminnedatabase Askeladden.
==== Bruk ====
==== Skysskifte ====
Stedet varden står på markerte skysskiftet på bispeveien<ref>Bispeveien, d. e. veien som stavangerbiskopen reiste over Hardangervidda på visitasferd til Hallingdal og Valdres</ref> mellom [[Eidfjord kommune|Eidfjord]] og [[Hol kommune|Hol]] for [[Stavanger bispedømme|Stavangerbiskopen]] når han dro på visitasferd til [[Hallingdal]] og [[Valdres]]. Disse dalførene lå til Stavanger bispedømme i perioden 1126 til 1631. Det var vanlig at biskopen også hvilte<ref>" ... men det staar endnu en Varde af Steen oprettet, der kaldis Biskopsvarde, og gaar udi Aals gield endnu det Sagn, at naar Biskopen reiste fra Stavanger til Aal, hvilede han ved samme Varde"  (Sorenskriver Palludan, 1743)</ref> når han kom til skysskiftet.
Stedet varden står på markerte skysskiftet på bispeveien<ref>Bispeveien, d. e. veien som stavangerbiskopen reiste over Hardangervidda på visitasferd til Hallingdal og Valdres</ref> mellom [[Eidfjord kommune|Eidfjord]] og [[Hol kommune|Hol]] for [[Stavanger bispedømme|Stavangerbiskopen]] når han dro på visitasferd til [[Hallingdal]] og [[Valdres]]. Disse dalførene lå til Stavanger bispedømme i perioden 1126 til 1631. Det var vanlig at biskopen også hvilte<ref>" ... men det staar endnu en Varde af Steen oprettet, der kaldis Biskopsvarde, og gaar udi Aals gield endnu det Sagn, at naar Biskopen reiste fra Stavanger til Aal, hvilede han ved samme Varde"  (Sorenskriver Palludan, 1743)</ref> når han kom til skysskiftet.


295

redigeringer