295
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Per Bremnes (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
Per Bremnes (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Gammelt vegmerke på Hardangervidda == | == Gammelt vegmerke på Hardangervidda == | ||
Biskopsvarden<ref>At varder har slike navn, ser vi av Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseerindringer 1574–1597, s. 366, "Der fore wi offuer i vester 1½ fiering til en anden vaare kallis Biskops vaaren. Der pleier sognepresten vdj Tind møde bispen med hester. Men der wi komme vaar huercken her Hanns vdj Tind eller nogen hester kommen derfra.</ref> er en av flere varder på den eldgamle ferdselsveien<ref>Nordre Nordmannsslepet og Bispeveien</ref> mellom Eidfjord og Hol. Alderen på vardene er uavklart, men trolig kan de være oppsatt på slutten av høymiddelalderen<ref>Perioden år 1050 til år 1300</ref>. Biskopsvarden ble funnet av [[Per Bremnes]]/Øivin Bakke<ref>Øivin Bakke er den som høyst sannsynlig har sett flest dyregraver på Hardangervidda. Han tilbrakte somrene fra 1976 til 1984 med kart og kompass på systematisk leting over store deler av Hardangervidda. I løpet av disse årene registrerte han omkring 1650 dyregraver.</ref> | Biskopsvarden<ref>At varder har slike navn, ser vi av Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseerindringer 1574–1597, s. 366, "Der fore wi offuer i vester 1½ fiering til en anden vaare kallis Biskops vaaren. Der pleier sognepresten vdj Tind møde bispen med hester. Men der wi komme vaar huercken her Hanns vdj Tind eller nogen hester kommen derfra.</ref> er en av flere varder på den eldgamle ferdselsveien<ref>Nordre Nordmannsslepet og Bispeveien</ref> mellom Eidfjord og Hol. Alderen på vardene er uavklart, men trolig kan de være oppsatt på slutten av høymiddelalderen<ref>Perioden år 1050 til år 1300</ref>. Biskopsvarden ble funnet av 1985 [[Per Bremnes]]/Øivin Bakke<ref>Øivin Bakke er den som høyst sannsynlig har sett flest dyregraver på Hardangervidda. Han tilbrakte somrene fra 1976 til 1984 med kart og kompass på systematisk leting over store deler av Hardangervidda. I løpet av disse årene registrerte han omkring 1650 dyregraver.</ref> under systematisk leting utfra skriftlige kilder, og med bakgrunn i kartet «Christiansand Stift: afdeelt udi amter»<ref>kartograf [[Christopher Blix Hammer]] (1720 – 1804)</ref>. På kartet er varden navnsatt som "Biscops Warde". På samme kart finnes også en annen varde, som er navnsatt på kartet som "Warde". Den ble navnsatt som [[Hammers varde]] i 1985 av Per Bremnes. | ||
Varden er registrert<ref>ID 177369-1</ref> som kulturminne i [[Riksantikvaren]]s kulturminnedatabase Askeladden. | Varden er registrert<ref>ID 177369-1</ref> som kulturminne i [[Riksantikvaren]]s kulturminnedatabase Askeladden. | ||
== | == Beskrivelse == | ||
Stedet varden står på markerte skysskiftet<ref> Navnet Skiftessjøen kan tolkes på denne måte: "... et Skiftested, en Station paa en Landevei" (koma fram til skiftet - stadna på Skiftom). Ei anna og særs forvitneleg tolking kan vera at Skiftesjøen kan vera avleidd av Skotskifte. "Skotskipti ... Ombytning af Skydsheste, reidskotaskipti, færa han (Biskupin) i rett". (Per Bremnes: Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda, 1993)</ref> på bispeveien<ref>Bispeveien, d. e. veien som stavangerbiskopen reiste over Hardangervidda på visitasferd til Hallingdal og Valdres</ref> mellom [[Eidfjord kommune|Eidfjord]] og [[Hol kommune|Hol]] for [[Stavanger bispedømme|Stavangerbiskopen]] når han dro på visitasferd til [[Hallingdal]] og [[Valdres]]. Disse dalførene lå til Stavanger bispedømme i perioden 1126 til 1631. Det var vanlig at biskopen også hvilte<ref>" ... men det staar endnu en Varde af Steen oprettet, der kaldis Biskopsvarde, og gaar udi Aals gield endnu det Sagn, at naar Biskopen reiste fra Stavanger til Aal, hvilede han ved samme Varde" (Sorenskriver Palludan, 1743)</ref> når han kom til skysskiftet. | Stedet varden står på markerte skysskiftet<ref> Navnet Skiftessjøen kan tolkes på denne måte: "... et Skiftested, en Station paa en Landevei" (koma fram til skiftet - stadna på Skiftom). Ei anna og særs forvitneleg tolking kan vera at Skiftesjøen kan vera avleidd av Skotskifte. "Skotskipti ... Ombytning af Skydsheste, reidskotaskipti, færa han (Biskupin) i rett". (Per Bremnes: Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda, 1993)</ref> på bispeveien<ref>Bispeveien, d. e. veien som stavangerbiskopen reiste over Hardangervidda på visitasferd til Hallingdal og Valdres</ref> mellom [[Eidfjord kommune|Eidfjord]] og [[Hol kommune|Hol]] for [[Stavanger bispedømme|Stavangerbiskopen]] når han dro på visitasferd til [[Hallingdal]] og [[Valdres]]. Disse dalførene lå til Stavanger bispedømme i perioden 1126 til 1631. Det var vanlig at biskopen også hvilte<ref>" ... men det staar endnu en Varde af Steen oprettet, der kaldis Biskopsvarde, og gaar udi Aals gield endnu det Sagn, at naar Biskopen reiste fra Stavanger til Aal, hvilede han ved samme Varde" (Sorenskriver Palludan, 1743)</ref> når han kom til skysskiftet. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
[[Kategori:Hardangervidda]] | [[Kategori:Hardangervidda]] | ||
[[Kategori:Eidfjord kommune]] | [[Kategori:Eidfjord kommune]] | ||
[[Kategori:Hol kommune]] | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||