Bispeladegården (Stavanger gnr. 21): Forskjell mellom sideversjoner

Fjerner gammal "Under arbeid"-mal
mIngen redigeringsforklaring
(Fjerner gammal "Under arbeid"-mal)
(27 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| målform      = nn
| målform      = nn
Linje 58: Linje 57:


Ericia Maria Leganger var født ca. 1675 og døde i 1764 og mor til Karen Lind (se ovenfor).
Ericia Maria Leganger var født ca. 1675 og døde i 1764 og mor til Karen Lind (se ovenfor).
=== Utdrag lensmannsmanntall for Ladegård 1754<ref>''Ætt og heim''. 1961. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010381583_001|side=227}}.</ref>. ===
Cammer Råd Wallintins. Tjenere: Anders Iversen, født i Somme sokn, Johans Johansen, født i Klep sokn, Karl Halversen, født i Findøe sokn,
Torbor Belestdtr., født i Bierkrims sokn, Maren Sørensdtr., født i Frue sokn, Marte Olsdtr., født i Frue sokn, Boriel Endresdtr., født i Frue sokn.
Ole Torgersen, husmann. Barn: Engebor (ingen alder). Johans Andersen, født Frue sokn, tjener.
Mons Torgersen, husmann. Barn: Germund, Ana (ingen alder).
Ole Hilevog, husmann. Barn: Gunder, Siren, begge tjener i Strand sokn, Joren, Kari (ingen alder).
=== Peder Valentinsen===
=== Peder Valentinsen===
Peder Valentinsen kjøpte Bispeladegård 27.9.1740 av Karen Lind Thommesdatter og hennes mor Ericia Maria Leganger<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0003: Pantebok nr. 3a, 1741-1749 https://www.digitalarkivet.no/tl20081111110171</ref>.
Peder Valentinsen kjøpte Bispeladegård 27.9.1740 av Karen Lind Thommesdatter og hennes mor Ericia Maria Leganger<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0003: Pantebok nr. 3a, 1741-1749 https://www.digitalarkivet.no/tl20081111110171</ref>.
Linje 65: Linje 76:
Barn i 2. ekteskap<ref name=":4" />:
Barn i 2. ekteskap<ref name=":4" />:
#Anne Helene Valentinsen, født 1734, død ung.
#Anne Helene Valentinsen, født 1734, død ung.
#Adelucia Maria Valentinsen, født 1735. Gift med Bendix Nyrup født 1719<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000006055671|Bendix Nyrup}}</ref> i Bergen.
#Adelucia Maria Valentinsen, født 1735. Gift med Bendix Nyrup født 1719<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000006055671|Bendix Nyrup}}</ref> i Bergen. Gift 2. gang med Nicolai Femmer født 1723<ref>{{Hbr-kjelde|pv00000000228037|Nicolai Femmer}}</ref>. Kanseliråd og rektor på latinskolen i Kristiansand.
# Peder Wilhelm Valentinsen, født 1736.
# Peder Wilhelm Valentinsen, født 1736.
#Anne Helene Valentinsen, født 1738. Gift med Søren Jonassen Klow (se nedenfor).
#Anne Helene Valentinsen, født 1738. Gift med Søren Jonassen Klow (se nedenfor).
# Birgitte Christine Valentinsen, født 1739. Gift med Jens Boalth født 1725<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000043568712|Jens Jensen Boalth}}</ref>.
# Birgitte Christine Valentinsen, født 1739. Gift med Jens Boalth født 1725<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000043568712|Jens Jensen Boalth}}</ref>.
# Valentin Christian Valentinsen født 1741.
# Valentin Christian Valentinsen født 1741.
#Johanne Benedicte Valentinsen, død før 1782.
#Johanne Benedicte Valentinsen, død før 1782. Gift med Hans Forman<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000005651501|Hans Forman}}</ref>.
===Anna Wilhelmine Bredal===
===Anna Wilhelmine Bredal===
Anna Wilhelmina Bredal enken etter Peder Valentinsen drev gården 1768-1772 ved hjelp av tjenere. Gården ble et dødsbo ved hennes død i 1782 og skiftet etter henne var i 27.10.1782<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0007: Pantebok nr. 5b, 1782-1789, s. 421a 423a https://www.digitalarkivet.no/tl20081124120423</ref>. Arvingene etter Peder Valentinsen står som eier av gården til 1789<ref>Kassabok for fogden i Jæren og Dalane 1789-1790. Statsarkivet i Stavanger.</ref>.
Anna Wilhelmina Bredal enken etter Peder Valentinsen drev gården 1768-1772 ved hjelp av tjenere. Gården ble et dødsbo ved hennes død i 1782 og skiftet etter henne var i 27.10.1782<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0007: Pantebok nr. 5b, 1782-1789, s. 421a 423a https://www.digitalarkivet.no/tl20081124120423</ref>. Arvingene etter Peder Valentinsen står som eier av gården til 1789<ref>Kassabok for fogden i Jæren og Dalane 1789-1790. Statsarkivet i Stavanger.</ref>.
Linje 93: Linje 104:


|-                                                     
|-                                                     
|132||Våland||Tørres Tørressen||4 spann korn
|132||Våland III||Tørres Tørressen||4 spann korn


|-                                                     
|-                                                     
|133||Våland||Madame Elen Marie Schæveland||2 spann korn
|133||Våland IV||Madame Elen Marie Schæveland||2 spann korn
|-                                                     
|-                                                     
|134||Våland||Farver I. Furra||20/21 spann korn
|134||Våland V||Farver I. Furra||20/21 spann korn
|-
|-
|135||Våland||Kjøbmand Ole Sørensen||8/21 spann korn
|135||Våland V||Kjøbmand Ole Sørensen||8/21 spann korn


|-
|-
|136||Våland||Jacob Kielland  & Søn||1 spann korn
|136||Våland II||Jacob Kielland  & Søn||1 spann korn
|-
|-
|137||Våland||Skipper Samuel Aarsvold
|137||Våland I||Skipper Samuel Aarsvold
|3 spann korn
|3 spann korn
|-
|-
Linje 117: Linje 128:
|139||Kvaleberget||Enok Nielsens Enke||3 spann korn
|139||Kvaleberget||Enok Nielsens Enke||3 spann korn
|}
|}
===Peder Klow===
 
== 1790 Ett bruk ==
 
===Peder Klow (bruk A)===
Peder Klow står som eneeier av gården i 1790 med skyld 36 spann korn.
Peder Klow står som eneeier av gården i 1790 med skyld 36 spann korn.


I 1805 sitter Peder Klow med 18 spann korn, Bratt Jakobsen 3 spann, Anton Wilhelm Scheel 9 spann, Bendix Nyrup Rosenkilde 3 spann, Hans Luytkis 3 spann, til sammen 36 spann korn som er hele gårdens skyld. 
Peder Klow var født 17.7.1764. Han var sønn av Søren Jonassen Klow og Anne Helene Valentinsen som var en av arvingene til gården. Gift 1796 med Maren Smith de Rytter (1769- 1818), datter av Jacob de Rytter (1743-1807) og Maria Hiorth. 
 
====Folketelling 1801====
Det bodde 45 personer og 9 husholdninger på gården ved Folketellinga 1801<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01058346003478</ref> .
{| class="wikitable"
|
|H.nr
|Alder/født
|Fødested
|Bostatus
|Familiestilling
|Sivilstand
|Yrke
|-
|Peder  Klow
|01
|40
| -
| -
|Huusbonde
| Begge i 1te ægteskab
|Dimiteret capitaine, og gaardbeboer
|-
|Maren  Smith f Rytter
|01
|32
| -
| -
|Hans kone
|Begge i 1te ægteskab
| -
|-
|Lars Mortensen
|01
|29
| -
| -
| Tienestefolk
| Ugivt
|National soldat
|-
|Ole Aslachsen
|01
|22
| -
| -
|Tienestefolk
| -
|Enroulleret
|-
|Knud Olsen
| 01
|20
| -
| -
|Tienestefolk
| -
|Enroulleret
|-
| Magrethe  Høeg
|01
|29
| -
| -
|Tienestefolk
| -
| -
|-
|Kirsten Olsdatter
|01
|26
| -
| -
|Tienestefolk
| -
| -
|-
|Inger Thorsdatter
|01
| 28
| -
| -
|Tienestefolk
| -
| -
|-
|Svend Larsen
|02
|30
| -
| -
|Mand
|Begge i 1te ægteskab
|Huusmand med jord, og tømmermand
|-
|Anne Magrethe Olsdatter
|02
|24
| -
| -
|Hans kone
|Begge i 1te ægteskab
| -
|-
|Lars Svendsen
|02
|1
| -
| -
|Deres børn
|Ugivt
| -
|-
|Maren Svendsdatter
|02
|2
| -
| -
|Deres børn
| -
| -
|-
|Marthe Olsdatter
|02
|16
| -
| -
|Tienestepige
| -
| -
|-
|Niels Endresen
| 03
|30
| -
| -
|Mand
|Begge i 1te ægteskab
|Huusmand med jord
|-
|Anne Svendsdatter
|03
|37
| -
| -
|Hans kone
| Begge i 1te ægteskab
| -
|-
|Svend Nielsen
|03
|5
| -
| -
|Deres børn
|Ugivt
| -
|-
|Birthe Nielsdatter
| 03
|8
| -
| -
|Deres børn
| -
| -
|-
|Anne Nielsdatter
|03
|2
| -
| -
|Deres børn
| -
| -
|-
|Torborg Johannesdatter
|04
|40
| -
| -
|Kone
|Enke efter 1te ægteskab
|Huusmandskone med jord
|-
|Johannes Olsen
|04
|8
| -
| -
|Hendes børn
|Ugivt
| -
|-
|Lisbeth Olsdatter
|04
|12
| -
| -
|Hendes børn
| -
| -
|-
|Olene Olsdatter
| 04
|4
| -
| -
|Hendes børn
| -
| -
|-
|Johannes Olsen
|04
|77
| -
| -
|Konens fader
|Enkemand efter 1te ægteskab
|Inderste
|-
|Sivert Clausen
| 05
|42
| -
| -
|Mand
|Begge i 1te ægteskab
| Jordløs huusmand, og enroulleret
|-
|Ragnild Thomasdatter
|05
|28
| -
| -
|Hans kone
|Begge i 1te ægteskab
| -
|-
|Christian Sivertsen
| 05
|7
| -
| -
|Deres børn
|Ugivt
| -
|-
|Anne Sivertsdatter
|05
| 4
| -
| -
|Deres børn
| -
| -
|-
|Bøye Pettersen
|06
| 27
| -
| -
| Mand
|Begge i 1te ægteskab
|Nærer sig ved de her oprettede vind og vandmøller
|-
|Wilhelmine  Pettersen født Meer
|06
|21
| -
| -
|Hans kone
|Begge i 1te ægteskab
| -
|-
|Friderich Pettersen
|06
|1
| -
| -
|Deres børn
|Ugivt
| -
|-
|Sikke Magrethe Pettersen
|06
|3
| -
| -
|Deres børn
| -
| -
|-
|Tobie Erichsdatter
|06
|25
| -
| -
|Tienestepige
| -
| -
|-
|Friderich Pettersen
|07
| 32
| -
| -
|Mand
|Begge i 1te ægteskab
|Mester over de her ovenommeldte møller
|-
|Anne Marie  Bøye
|07
|21
| -
| -
|Hans kone
|Begge i 1te ægteskab
| -
|-
|Anne Frideriche Petersen
|07
|2
| -
| -
|Deres datter
|Ugivt
| -
|-
|Carl Gotfred  Meer
|07
|16
| -
| -
|Tienestedreng
| -
|Møllerdreng
|-
| Anders Andersen
|07
|23
| -
| -
|Tienestefolk
|Ugivt
|Møllerdreng
|-
|Magdela Thorsdatter
|07
| 33
| -
| -
|Tienestefolk
| -
| -
|-
|Marthe Olsdatter
|07
|18
| -
| -
|Tienestefolk
| -
| -
|-
|Halvor Halvorsen
|08
|27
| -
| -
|Tienestefolk , paa pladset qvaleberg under ladegaard
|Ugivt
| Enroulleret
|-
|Anne Erichsdatter
|08
|25
| -
| -
| Tienestefolk , paa pladset qvaleberg under ladegaard
| -
| -
|-
|Thore Ingebretsen
|09
| 52
| -
| -
|Mand
|Enkemand efter 1te ægteskab
|Huusmand med jord
|-
|Ellef Rasmusen
|09
|16
| -
| -
|Tienestefolk
|Ugivt
| -
|-
|Helga Johnsdatter
|09
|40
| -
| -
|Tienestefolk
| -
| -
|-
|Elen Sirene Svendsdatter
|09
| 18
| -
| -
| Tienestefolk
| -
| -
|}


Peder Klow var født 17.7.1764. Han var sønn av Søren Jonassen Klow og Anne Helene Valentinsen som var en av arvingene til gården. Gift 1796 med Maren Smith de Rytter (1769- 1818), datter av Jacob de Rytter (1743-1807) og Maria Hiorth.  
== 1805 Fem bruk (bruk A, B, C, D, E) ==
I 1805 sitter Peder Klow med 18 spann korn (bruk A), Bratt Jakobsen 3 spann(bruk B), Anton Wilhelm Scheel 9 spann (bruk C), Bendix Nyrup Rosenkilde 3 spann(bruk D), Hans Luytkis 3 spann (bruk E), til sammen 36 spann korn som er hele gårdens skyld.


===Bratt Jakobsen===
===Bratt Jakobsen (bruk B)===
Eier av et bruk med skyld 3 spann korn i 1805. Han kjøpte senere 3 spann korn i Sandvigen (se nedenfor).  
Eier av et bruk med skyld 3 spann korn i 1805. Han kjøpte senere 3 spann korn i Sandvigen (se nedenfor).  


Linje 193: Linje 626:
|}
|}


===Hans Luytkis===
===Hans Luytkis (bruk E)===
Eier av et bruk med skyld 3 spann korn i 1805.
Eier av et bruk med skyld 3 spann korn i 1805.


===Ivar Svendsen Oftedal===
== 1809 Fem bruk (bruk B, C, D, E, F) ==
 
===Ivar Svendsen Oftedal (bruk F)===
Han kjøpte halve Bispeladegården av Peder Klow tinglest 18. november 1809<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0011: Pantebok nr. 8, 1805-1812, s. 322 https://www.digitalarkivet.no/tl20081124130807</ref>. Han kjøpte også samme år en part av gården fra Gabriel Schanche Kielland slik at han hadde tilsammen hadde 26/36 av gården, men ikke lenger begynte han og selge parter av gården. Han kjente Peder Klow og Gabriel Schanche Kielland før kjøpet som medeier i teglverket Gamlaverket i Sandnes og som lensmann hvor Peder  var ansvarlig for vedlikehold av veier. Han hadde også vært tjener hos Gabriel Schanche Kielland en tid.
Han kjøpte halve Bispeladegården av Peder Klow tinglest 18. november 1809<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0011: Pantebok nr. 8, 1805-1812, s. 322 https://www.digitalarkivet.no/tl20081124130807</ref>. Han kjøpte også samme år en part av gården fra Gabriel Schanche Kielland slik at han hadde tilsammen hadde 26/36 av gården, men ikke lenger begynte han og selge parter av gården. Han kjente Peder Klow og Gabriel Schanche Kielland før kjøpet som medeier i teglverket Gamlaverket i Sandnes og som lensmann hvor Peder  var ansvarlig for vedlikehold av veier. Han hadde også vært tjener hos Gabriel Schanche Kielland en tid.


Linje 223: Linje 658:
#Lauritz , 1828 -
#Lauritz , 1828 -


===Sven Ivarsen Oftedal===
===Sven Ivarsen Oftedal 131c===
Han solgte en part til sin sønn, skipper Sven Ivarsen Oftedal født 1803<ref>{{Hbr-kjelde|pk00000001779884|Sven Ivarsen Oftedal}}</ref>, som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131c. Skjøtet ble tinglest 15.juli 1833<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0015: Pantebok nr. 12, 1831-1835, s. 708-709 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150360</ref>. Han døde ugift i 1877. Parsellen ble solgt i 1852 (se nedenfor).
Han solgte en part til sin sønn, skipper Sven Ivarsen Oftedal født 1803<ref>{{Hbr-kjelde|pk00000001779884|Sven Ivarsen Oftedal}}</ref>, som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131c. Skjøtet ble tinglest 15.juli 1833<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0015: Pantebok nr. 12, 1831-1835, s. 708-709 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150360</ref>. Han døde ugift i 1877. Parsellen ble solgt i 1852 (se nedenfor).


===Tore Olsen Oftedal===
===Tore Olsen Oftedal 131d===
Et stykke ble solgt til svigersønnen Thore Olsen Oftedal, som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131d. Skjøtet ble tinglest 17. november 1836<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0016: Pantebok nr. 13, 1835-1838, s. 432-433 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150704</ref>.
Et stykke ble solgt til svigersønnen Thore Olsen Oftedal, som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131d. Skjøtet ble tinglest 17. november 1836<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0016: Pantebok nr. 13, 1835-1838, s. 432-433 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150704</ref>.


Linje 232: Linje 667:


I 1852 ble denne parsellen og parsellen til Sven Ivarsen Oftedal solgt til Mathias Nyman.  
I 1852 ble denne parsellen og parsellen til Sven Ivarsen Oftedal solgt til Mathias Nyman.  
[[Fil:Mathias Gustav Nyman og konen Serine Oftedahl.JPG|miniatyr|Mathias Gustav Nyman og konen Serine Oftedahl]]
=== Utdrag matrikkel 1851 ===
=== Utdrag matrikkel 1851 ===
{| class="wikitable sortable"
{| class="wikitable sortable"
Linje 299: Linje 732:
|185
|185
|132
|132
|Våland
|Våland III


|Rasmus Aalgaard
|Rasmus Aalgaard
Linje 310: Linje 743:


|133
|133
|Våland
|Våland IV
| Madame E. Schjeveland
| Madame E. Schjeveland
|2 spand korn
|2 spand korn
Linje 320: Linje 753:
|187
|187
|134
|134
|Våland
|Våland V
|Elling Furra
|Elling Furra
|20/21 spann korn
|20/21 spann korn
Linje 331: Linje 764:
|188
|188
|135
|135
|Våland
|Våland V
| Elling Furra
| Elling Furra
|8/21 spann korn
|8/21 spann korn
Linje 340: Linje 773:
|189
|189
|136
|136
|Våland
|Våland II
|Jacob Kielland & Søn
|Jacob Kielland & Søn


Linje 350: Linje 783:
|190
|190
|137
|137
|Våland
|Våland I
|Svend Thorsen
|Svend Thorsen
|1 ½ spann korn
|1 ½ spann korn
Linje 361: Linje 794:
|137
|137


|Våland
|Våland I
|Sivert Isak Olsen
|Sivert Isak Olsen
|1 spann korn
|1 spann korn
Linje 370: Linje 803:
|192
|192
|137
|137
|Våland
|Våland I
|Hans C. Birkeland
|Hans C. Birkeland
|1/2 spann korn
|1/2 spann korn
Linje 462: Linje 895:
|18
|18
|}
|}
=== Mathias Gustav Nyman ===
=== Mathias Gustav Nyman 182 ===
Skjøte til Mathias Gustav Nyman fra Sven Ivarsen Oftedal og Tore Olsen Oftedal Skjøte tinglest 14. november 1852<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0005: Pantebok nr. 4b, 1852-1853, s. 608-609 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201181416</ref>.
Skjøte til Mathias Gustav Nyman fra Sven Ivarsen Oftedal og Tore Olsen Oftedal Skjøte tinglest 14. november 1852<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0005: Pantebok nr. 4b, 1852-1853, s. 608-609 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201181416</ref>.[[Fil:Mathias Gustav Nyman og konen Serine Oftedahl.JPG|miniatyr|Mathias Gustav Nyman og konen Serine Oftedahl]]


[[Mathias Gustav Nyman]] var født i 1823<ref>{{hbr-kjelde|1=pv00000006843410|2=Mathias Gustav Nyman}}</ref> i Stavanger. Foreldre Baker Johan Erik Nyman og Ellen Susanna Math, datter av hattemaker Johan Conrad Jakobsen Math og Elen Pedersdtr. Qvål. Gift 1845 med Serine Oftedal, datter til Ivar Oftedal.  
[[Mathias Gustav Nyman]] var født i 1823<ref>{{hbr-kjelde|1=pv00000006843410|2=Mathias Gustav Nyman}}</ref> i Stavanger. Foreldre Baker Johan Erik Nyman og Ellen Susanna Math, datter av hattemaker Johan Conrad Jakobsen Math og Elen Pedersdtr. Qvål. Gift 1845 med Serine Oftedal, datter til Ivar Oftedal.  
Linje 475: Linje 908:
Brukes innlemmes i Stavanger by ved en [[Byutvidelser i Stavanger|byutvidelse]] i 1879.
Brukes innlemmes i Stavanger by ved en [[Byutvidelser i Stavanger|byutvidelse]] i 1879.


=== Stavanger kommune===
=== Stavanger kommune 131b===
En del av gården ble solgt til Stavanger kommune som kirkegård, som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131b. Skjøte ble tinglest 24. oktober 1836, men kirkegården ble innviet i 1834<ref name=":2">Alsvik, Marit Karin. ''Lagård gravlund 1834-1984''. Utg. Stavanger kirkevergekontor. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101908175|side=}}.</ref>.   
En del av gården ble solgt til Stavanger kommune som kirkegård, som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131b. Skjøte ble tinglest 24. oktober 1836, men kirkegården ble innviet i 1834<ref name=":2">Alsvik, Marit Karin. ''Lagård gravlund 1834-1984''. Utg. Stavanger kirkevergekontor. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101908175|side=}}.</ref>.   


===Jakob C. L. Bull===
===Jakob C. L. Bull 131a===
Resten av Ivar Oftedals gård ble solgt til Jakob C. L. Bull i 1836, som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131a. Skjøte datert 10. desember 1836 og tinglest 16. mars 1837<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0016: Pantebok nr. 13, 1835-1838, s. 498-499 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150737</ref>.  
Resten av Ivar Oftedals gård ble solgt til Jakob C. L. Bull i 1836, som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131a. Skjøte datert 10. desember 1836 og tinglest 16. mars 1837<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0016: Pantebok nr. 13, 1835-1838, s. 498-499 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150737</ref>.  
[[Fil:Jacob Christian Lindeman Bull.jpg|miniatyr|Sornskriver Jacob C. L. Bull Kilde: Statsarkivet i Stavanger Foto: Thykier, Hans P. ]]
[[Fil:Jacob Christian Lindeman Bull.jpg|miniatyr|Sornskriver Jacob C. L. Bull Kilde: Statsarkivet i Stavanger Foto: Thykier, Hans P. ]]
Jakob Christian Lindeman Bull var født født 4.12. 1800<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058431000082|Jacob Christian Lindemann Bull}}</ref> på Øie i Surnadal, døde 6.6. 1883 i Vikedal. Foreldre fogd i Romsdal Peter Ludvig Munthe Bull og Dorothea Zeline Lindeman. Gift 1. gang 1828 i Stavanger med Henrikke Marie Sundt født 1804 og døde 1854. Foreldre Hercules Weyer Sundt og Sybille Sophie Sundt, f. Helt. Gift 2. gang 1855 med Laura Bredal født 1812. Gift 3. gang med Petrea Brodahl, søster til Laura født 1817. Foreldre Isak Peter Brodahl<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058301000215|Isak Peter Brodahl}}</ref> og Maren Arup.
Jakob Christian Lindeman Bull var født født 4.12. 1800<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058431000082|Jacob Christian Lindemann Bull}}</ref> på Øie i Surnadal, døde 6.6. 1883 i Vikedal. Foreldre fogd i Romsdal Peter Ludvig Munthe Bull og Dorothea Zeline Lindeman. Gift 1. gang 1828 i Stavanger med Henrikke Marie Sundt født 1804 og døde 1854. Foreldre Hercules Weyer Sundt og Sybille Sophie Sundt, f. Helt. Gift 2. gang 1855 med Laura Bredal født 1812. Gift 3. gang med Petrea Brodahl, søster til Laura født 1817. Foreldre Isak Peter Brodahl<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058301000215|Isak Peter Brodahl}}</ref> og Maren Arup.


===Rasmus Olsen Ålgård===
===Rasmus Olsen Ålgård 180 og 181===
Rasmus Olsen Ålgård overtar hovedbølet i Bispeladegård og Hetlands Paradis etter Jakob C. L. Bull i 1852. Skjøte tinglest 14. juli 1852<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0005: Pantebok nr. 4b, 1852-1853, s. 596-597 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201181410</ref>.  Den største parten fikk i 1851 løpenr. 180 og Paradis fikk løpenr. 181.
Rasmus Olsen Ålgård overtar hovedbølet i Bispeladegård og Hetlands Paradis etter Jakob C. L. Bull i 1852. Skjøte tinglest 14. juli 1852<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0005: Pantebok nr. 4b, 1852-1853, s. 596-597 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201181410</ref>.  Den største parten fikk i 1851 løpenr. 180 og Paradis fikk løpenr. 181.


Linje 492: Linje 925:
===Våland I===
===Våland I===


====Anton Wilhelm Scheel====
====Anton Wilhelm Scheel (bruk C)====
Anton Wilhelm Scheel  kjøpte en part i Våland av Peder Klow med skyld 1/2 pund korn som tilsvarer 12 spann korn. Skjøtet var dat. 29. september 1799 og tinglest 14 november 1800 <ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41AA/L0001: Panteregister nr. 41 AA1a, 1760-1807 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108030058</ref><ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0009: Pantebok nr. 6b, 1795-1799, s. 559 https://www.digitalarkivet.no/tl20081124121227</ref>. Han solgte en part med skyld 3 spann korn Bendix Nyrup Rosenkilde i 1802 (se nedenfor).
Anton Wilhelm Scheel  kjøpte en part i Våland av Peder Klow med skyld 1/2 pund korn som tilsvarer 12 spann korn. Skjøtet var dat. 29. september 1799 og tinglest 14 november 1800 <ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41AA/L0001: Panteregister nr. 41 AA1a, 1760-1807 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108030058</ref><ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0009: Pantebok nr. 6b, 1795-1799, s. 559 https://www.digitalarkivet.no/tl20081124121227</ref>. Han solgte en part med skyld 3 spann korn Bendix Nyrup Rosenkilde i 1802 (se nedenfor).


[[Anton Wilhelm Scheel]] var født 1763<ref>{{Hbr-kjelde|https://www.digitalarkivet.no/pf01058346002395|Anton Wilhelm Scheel}}</ref> født i Oslo. Gift 1792 med Engel Arentz [[Kielland]] født 1768. Han var kaptein og landmåler i Stavanger by og Amt.   
[[Anton Wilhelm Scheel]] var født 1763<ref>{{Hbr-kjelde|https://www.digitalarkivet.no/pf01058346002395|Anton Wilhelm Scheel}}</ref> født i Oslo. Gift 1792 med Engel Arentz [[Kielland]] født 1768. Han var kaptein og landmåler i Stavanger by og Amt.   


====Bendix Nyrup Rosenkilde====
====Bendix Nyrup Rosenkilde (bruk D)====
Anton Wilhelm Scheel solgte en part med skyld 3 spann korn til Bendix Nyrup Rosenkilde<ref>Fogden i Jæren og Dalane, Kassabok 1802-1803. Statsarkivet i Stavanger.</ref> i 1802/1803 .   
Anton Wilhelm Scheel solgte en part med skyld 3 spann korn til Bendix Nyrup Rosenkilde<ref>Fogden i Jæren og Dalane, Kassabok 1802-1803. Statsarkivet i Stavanger.</ref> i 1802/1803 .   


====Peder Valentin Rosenkilde====
====Peder Valentin Rosenkilde (bruk D)====
Bendix Nyrup Rosenkilde overdrog denne part til broren Peder Valentin Rosenkilde. Han står som eier fra 1807. Han var født i 1779<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346002447|Bendix Nyrup Rosenkilde}}</ref> i Stavanger. Foreldre Børge Rosenkilde og anna Wilhelmina Nyrup.  
Bendix Nyrup Rosenkilde overdrog denne part til broren Peder Valentin Rosenkilde. Han står som eier fra 1807. Han var født i 1779<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346002447|Bendix Nyrup Rosenkilde}}</ref> i Stavanger. Foreldre Børge Rosenkilde og anna Wilhelmina Nyrup.  


====Samuel Årsvold====
====Samuel Årsvold (bruk D og 137)====
Peder Valentin Rosenkilde solgte eiendommen videre til skipper Samuel Årsvold. Han står som eier fra 1812. Han dør i 1830. Eiendommen fikk løpenr. 137 i 1838 (se utdrag marikkel nedenfor).   
Peder Valentin Rosenkilde solgte eiendommen videre til skipper Samuel Årsvold. Han står som eier fra 1812. Han dør i 1830. Eiendommen fikk løpenr. 137 i 1838 (se utdrag marikkel nedenfor).   


Samuel Årsvold var trolig født i 1759<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346002532|Samuel Samuelson Årsvoll}}</ref> på Årsvoll i Høyland<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. no#. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=463}}.</ref>.  Gift 1793 med Mari Rasmusdtr. Vatne født 1768. Sønnen Samuel hadde samme navn og det er trolig han som står som eier i 1838<ref>Andre publikasjoner, PUBL/PUBL-999/0002/0010: Bind 10 - Stavanger amt, 1838, s. 79 https://www.digitalarkivet.no/ma10061006091790</ref>.   
Samuel Årsvold var trolig født i 1759<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346002532|Samuel Samuelson Årsvoll}}</ref> på Årsvoll i Høyland<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. no#. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=463}}.</ref>.  Gift 1793 med Mari Rasmusdtr. Vatne født 1768. Sønnen Samuel hadde samme navn og det er trolig han som står som eier i 1838<ref>Andre publikasjoner, PUBL/PUBL-999/0002/0010: Bind 10 - Stavanger amt, 1838, s. 79 https://www.digitalarkivet.no/ma10061006091790</ref>. I 1841 var eiendommen delt i to 1 ½ spann bruk<ref>Fogden i Jæren og Dalane, kassabok 1841-1844, 1845-1850. </ref>. Fra 1845 var det Sven Thorsen og Sivert Isak Olsen som eide disse to parsellene. Løpenr. var henholdsvis 190 og 191Men Sivert Olsens bruk var da mindre etter at han i 1849 hadde solgt ½ spann korn, altså 1/3 av bruket sitt, til Hans Carlsen Birkeland. 
 
==== Sven Thorsen (bruk 190) ====
Sven Thorsen eide denne parsell fra 1845 og var også eier i 1851.  Løpenr. var 190.
 
Skylddeling tinglest 13. juli 1855, hvorved bruket blir delt i to. Søren Pedersen Birkemo får løpenr. 190a eller [[Våland (Stavanger gnr. 21/28)|gnr. 21/28]] og Sven Thorsen løpenr. 190b eller [[Våland (Stavanger gnr. 21/29)|gnr. 21/29]]. Se der for historien videre for henholdsvis bruk 28 og 29.
 
==== Sivert Isak Olsen (bruk 191) ====
Sivert Isak Olsen  eide denne parsell fra 1845 og var også eier i 1851.  Løpenr. var 191. Han solgte ½ spann korn til Hans Carlsen Birkeland.
 
Skylddeling mellom Sivert Isak Olsen, Søren Pedersen Birkemo og Sven Thorsen for løpenr. 190b eller [[Våland (Stavanger gnr. 21/30)|gnr. 21/30]] tinglest 13.7.1855. Se der for historien videre.
 
==== Hans Carlsen Birkeland (bruk 192) ====
Hans Carlsen Birkeland var eier i 1851. Løpenr. var 192 som han solgte til Søren Pedersen Birkemo 21 september 1872<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0002: Pantebok nr. 10, 1871-1873, s. 642-643 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020705</ref>. Se [[Våland (Stavanger gnr. 21/31)|gnr. 21/31]].


===Våland II===
===Våland II===


====Gabriel Schanche Kielland====
====Gabriel Schanche Kielland (bruk 136)====
Gabriel Schanche Kielland kjøpte den gjenværende del av Anton Wilhelm Scheels eiendom, som var 9 spann korn 26. november 1805. Ivar Svensen Oftedal kjøpte en part av Gabriel Schanche Kielland med skyld 8 spann korn i 1809. Det kan var trolig skjøte av 8. september 1809 som er nevnt i kassaboken til fogden<ref>Fogden i Jæren og Dalane. Kassabøker 1809. Statsarkivet i Stavanger. </ref>.  
Gabriel Schanche Kielland kjøpte den gjenværende del av Anton Wilhelm Scheels eiendom, som var 9 spann korn 26. november 1805. Ivar Svensen Oftedal kjøpte en part av Gabriel Schanche Kielland med skyld 8 spann korn i 1809. Det kan var trolig skjøte av 8. september 1809 som er nevnt i kassaboken til fogden<ref>Fogden i Jæren og Dalane. Kassabøker 1809. Statsarkivet i Stavanger. </ref>.  


Gabriel Schanche Kielland var født i 1760<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000001290204|Gabriel Schanche Kielland}}</ref> og døde i 1821.  
Gabriel Schanche Kielland var født i 1760<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000001290204|Gabriel Schanche Kielland}}</ref> og døde i 1821.  


====Jens Bull Kielland====
====Jens Bull Kielland (bruk 136) ====
Gabriel Schanche Kielland døde i 1821 og hans sønn Jens Bull Kielland arvet denne part og Ledaal.  
Gabriel Schanche Kielland døde i 1821 og hans sønn Jens Bull Kielland arvet denne part og Ledaal.  


Jens Bull Kielland var født i 1787<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000001290853|Jens Bull Kielland}}</ref> og døde i 1833.  
Jens Bull Kielland var født i 1787<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000001290853|Jens Bull Kielland}}</ref> og døde i 1833.  


====Jacob Kielland og Jonas Schanche Kielland====
====Jacob Kielland og Jonas Schanche Kielland (bruk 136)====
Jens Bull Kielland døde i 1833 og hans brødre Jacob Kielland og Jonas Schanche Kielland arvet igjen denne parten.
Jens Bull Kielland døde i 1833 og hans brødre Jacob Kielland og Jonas Schanche Kielland arvet igjen denne parten.


Linje 527: Linje 973:
Jonas Schanche Kielland var 1791<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346001769|Jonas Schanche Kielland}}</ref> og døde i 1852.
Jonas Schanche Kielland var 1791<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346001769|Jonas Schanche Kielland}}</ref> og døde i 1852.


====Jacob Kielland & Søn====
====Jacob Kielland & Søn (bruk 136/189)====
Jacob Kielland & Søn  var eier i følge Matrikkelen 1838 (se nedenfor) med løpenr. 136 med samme skyld: 1 spann korn. I 1863 døde firmaets eier Jacob Kielland og sønnen Jens Zetlitz Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pv00000001231165|Jens Zetlitz Kielland}}</ref> overtok. Han var far til Alexander L. Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038196001650|Alexander Lange Kielland}}</ref>.  
Jacob Kielland & Søn  var eier i følge Matrikkelen 1838 med løpenr. 136 med samme skyld: 1 spann korn. I 1863 døde firmaets eier Jacob Kielland og sønnen Jens Zetlitz Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pv00000001231165|Jens Zetlitz Kielland}}</ref> overtok. Han var far til Alexander L. Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038196001650|Alexander Lange Kielland}}</ref>. Løpenr. i 1851 var 189 eller [[Våland (Stavanger gnr. 21/25)|gnr. 21/25]].  


=== Våland III===
===Våland III===


====Sven Larsen====
====Sven Larsen (bruk 132 )====
Sven Larsen kjøpte en stor part med skyld 4 spann korn i Våland av Ivar Oftedal 1809<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41AC/L0002: Panteregister nr. 41 AC2, 1824-1870, s. 854-855 https://www.digitalarkivet.no/tl20090112020489</ref>.
Sven Larsen kjøpte en stor part med skyld 4 spann korn i Våland av Ivar Oftedal 1809<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41AC/L0002: Panteregister nr. 41 AC2, 1824-1870, s. 854-855 https://www.digitalarkivet.no/tl20090112020489</ref>.


Sven Larsen var født 1771<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346003487|Sven Larsen}}</ref>. Han var husmann med jord under Folketellinga 1801<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058346003487</ref>. Gift med Anne Margrete Olsdtr. født 1777. Hun var enke og selveier på Våland nedre under Folketellnga 1835<ref>, Folketelling 1835 for Stavanger prestegjeld, 1126Sg Frue sokn og 1127S1 Randaberg sokn, 1835, s. 64https://www.digitalarkivet.no/ft20110307680092</ref>. Bruket ble solgt til neste eier i 1835.  
Sven Larsen var født 1771<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346003487|Sven Larsen}}</ref>. Han var husmann med jord under Folketellinga 1801<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058346003487</ref>. Gift med Anne Margrete Olsdtr. født 1777. Hun var enke og selveier på Våland nedre under Folketellnga 1835<ref>, Folketelling 1835 for Stavanger prestegjeld, 1126Sg Frue sokn og 1127S1 Randaberg sokn, 1835, s. 64https://www.digitalarkivet.no/ft20110307680092</ref>. Bruket ble solgt til neste eier i 1835.  


====Tørres Tørresen Frøyland====
====Tørres Tørresen Frøyland 132====
Bruket ble kjøpt av trolig svigersønn Tørres Tørresen Frøyland i 1835 og hadde løpenr. 132 i Matrikkelen 1838 (se nedenfor).
Bruket ble kjøpt av trolig svigersønn Tørres Tørresen Frøyland i 1835 og hadde løpenr. 132 i Matrikkelen 1838 (se nedenfor).


Tørres Tørresen Frøyland var trolig født 1803<ref>{{Hbr-kjelde|pu00000000011147|Tørres Tørresen Frøyland}}</ref> på gården Frøyland i Time<ref>Aurenes, Ola. ''Time gards- og ættesoge''. Utg. Kommunen. no#. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030524024|side=233}}.</ref>. Han flyttet til Stavanger i 1826 og ble gift med Ingeborg Maria Svendsdatter Våland i 1830. Far Svend Larsen Våland. Se ovenfor.
Tørres Tørresen Frøyland var trolig født 1803<ref>{{Hbr-kjelde|pu00000000011147|Tørres Tørresen Frøyland}}</ref> på gården Frøyland i Time<ref>Aurenes, Ola. ''Time gards- og ættesoge''. Utg. Kommunen. no#. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030524024|side=233}}.</ref>. Han flyttet til Stavanger i 1826 og ble gift med Ingeborg Maria Svendsdatter Våland i 1830. Far Svend Larsen Våland. Se ovenfor.


==== Rasmus Olsen Ålgård====
====Rasmus Olsen Ålgård (bruk 132/185)====
Makebytte mellom  Rasmus Olsen Ålgård og Tørres Tørresen Frøyland tinglest 17. november i Gjesdal<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 22 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180580</ref> og 20. november 1846 i Goa skipreide<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 29 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180587</ref>.
Makebytte mellom  Rasmus Olsen Ålgård og Tørres Tørresen Frøyland tinglest 17. november i Gjesdal<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 22 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180580</ref> og 20. november 1846 i Goa skipreide<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 29 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180587</ref>.


Linje 549: Linje 995:
Rasmus Olsen Ålgård var født 1800<ref name=":0">{{hbr-kjelde|pf01058354001049|Rasmus Aalgaard}}</ref> på Lura i Høyland. Bruket fikk løpenr. 185 i Marikkelen 1851. Han overtar også hovedbølet i 1852 etter Jakob C. L. Bull. Se [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21)#Rasmus Olsen Ålgård|ovenfor]].
Rasmus Olsen Ålgård var født 1800<ref name=":0">{{hbr-kjelde|pf01058354001049|Rasmus Aalgaard}}</ref> på Lura i Høyland. Bruket fikk løpenr. 185 i Marikkelen 1851. Han overtar også hovedbølet i 1852 etter Jakob C. L. Bull. Se [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21)#Rasmus Olsen Ålgård|ovenfor]].


Han selger bruket i 1854 til Thore Idsøe. Se nedenfor.  
Skylddeling tinglest 14. juli 1852, hvorved avgår til repslager Gunnar Johnsen løpenr. 185g [[Våland (Stavanger gnr. 21/14)|gnr. 21/14]]<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0005: Pantebok nr. 4b, 1852-1853, s. 638-639 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201181431</ref>.
 
Skylddeling tinglest 10. november 1854, hvorved avgår til farver Sven Nilsen løpenr. 185p [[Våland (Stavanger gnr. 21/17)|gnr. 21/17]].


====Thore Idsøe====
Han selger bruket i 1854 til Thore Idsøe. Se nedenfor.
====Thore Idsøe (bruk 185)====
Skjøde til Thore Idsøe fra Rasmus Ålgård tinglest 10. november 1854<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0006: Pantebok nr. 5a, 1853-1855, s. 316-317 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190160</ref>.
Skjøde til Thore Idsøe fra Rasmus Ålgård tinglest 10. november 1854<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0006: Pantebok nr. 5a, 1853-1855, s. 316-317 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190160</ref>.
Thore Idsøe var trolig født 1800<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058356000938|Thore Thorsen Idsøe}}</ref> og far til slakter Albert Idsøe født 1837<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000040535993|Albert Idsøe}}</ref> som begge bor bor i Nykirkebakken.


Skylddeling tinglest 26 juni 1869, hvorved avgår til Albert Idsøe løpenr. 185t [[Våland_(Stavanger_gnr._21/7)|gnr. 21/7]] <ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0001: Pantebok nr. 9, 1869-1871, s. 101-102 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020052</ref>.
Skylddeling tinglest 26 juni 1869, hvorved avgår til Albert Idsøe løpenr. 185t [[Våland_(Stavanger_gnr._21/7)|gnr. 21/7]] <ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0001: Pantebok nr. 9, 1869-1871, s. 101-102 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020052</ref>.


Skylddeling tinglest 10. juli 1877, hvorved løpenr. 185a og 183 er slått sammen og at Thore Idsøe beholder løpenr. 183a 185a og Johan Tønnessen får 183b 185v <ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0004: Pantebok nr. 12, 1876-1878, s. 269 https://www.digitalarkivet.no/tl20090107010270</ref>.
Skylddeling tinglest 10. juli 1877, hvorved løpenr. 185a og 183 er slått sammen og at Thore Idsøe beholder løpenr. 183a og 185a og Johan Tønnessen får 183b og 185v <ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0004: Pantebok nr. 12, 1876-1878, s. 269 https://www.digitalarkivet.no/tl20090107010270</ref>.


Brukes innlemmes i Stavanger by ved en [[Byutvidelser i Stavanger|byutvidelse]] i 1879.
Brukes innlemmes i Stavanger by ved en [[Byutvidelser i Stavanger|byutvidelse]] i 1879.


====Anne Marie Køhler====
====Anne Marie Køhler (bruk 131f) ====
Anne Marie Køhler<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346003512|Anne Marie Køhler}}</ref> var eier av løpenr. 131f i 1838 som ble en del av Hillevåg [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22/1)|gnr. 22/1]] i 1886.  
Anne Marie Køhler<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346003512|Anne Marie Køhler}}</ref> var eier av løpenr. 131f i 1838 som ble en del av Hillevåg [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22/1)|gnr. 22/1]] i 1886.  


=== Våland IV===
===Våland IV===


====Søren Rasmusen Vatne====
====Søren Rasmusen Vatne (bruk 133)====
Ivar Svendson Oftedahl solgte i 1810 en part med skyld 2 spann korn kalt Skjævelandstykket til Søren Rasmusen. Det var trolig Søren Rasmusen Vatne som var gift med søster til Ivar Oftedal, Kristine Svendsdtr. Oftedahl født ca. 1787<ref name=":1" />.   
Ivar Svendson Oftedahl solgte i 1810 en part med skyld 2 spann korn kalt Skjævelandstykket til Søren Rasmusen. Det var trolig Søren Rasmusen Vatne som var gift med søster til Ivar Oftedal, Kristine Svendsdtr. Oftedahl født ca. 1787<ref name=":1" />.   


====Ola Gitlesen====
====Ola Gitlesen (bruk 133)====
Bruket ble solgt samme år til Ola Gitlesen.  
Bruket ble solgt samme år til Ola Gitlesen.  


====Hans Pedersen Skjæveland====
====Hans Pedersen Skjæveland (bruk 133)====
I 1811<ref>Fogden i Jæren og Dalane, Bispeladegård 1809-1811. Statsarkivet i Stavanger </ref> ble bruket solgt til Hans Pedersen Skjæveland født 1784 i Bjerkreim<ref>Risa, Lisabet. ''Bjerkreimboka''. Utg. Bjerkreim kommune. no#. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010092808125|side=365}}.</ref>. Gift 1814 med Elen Marie Larsdtr. fra Nedstrand. De ble skilt og Hans Pedersen solgte bruket til ekskona Elen Marie Larsdtr. Skjæveland i 1827.  
I 1811<ref>Fogden i Jæren og Dalane, Bispeladegård 1809-1811. Statsarkivet i Stavanger </ref> ble bruket solgt til Hans Pedersen Skjæveland født 1784 i Bjerkreim<ref>Risa, Lisabet. ''Bjerkreimboka''. Utg. Bjerkreim kommune. no#. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010092808125|side=365}}.</ref>. Gift 1814 med Elen Marie Larsdtr. fra Nedstrand. De ble skilt og Hans Pedersen solgte bruket til ekskona Elen Marie Larsdtr. Skjæveland i 1827.  


====Elen Marie Skjæveland (2 spann)====
====Elen Marie Skjæveland (bruk 133/186)====
Elen Marie Skjæveland var eier av bruket med løpenr. 133 med skyld 2 spann korn i 1838 og 1851 (se nedenfor).
Elen Marie Skjæveland var eier av bruket med løpenr. 133 med skyld 2 spann korn i 1838 og 1851 hvor bruket har fått løpenr. 186. Hun døde 1861<ref>Kielland, Axel. ''Stavanger borgerbog 1436-1850''. no. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091248079|side=249}}.</ref>. Ved skifte fikk sønnen Gabriel Hansen Skjæveland skjøte tinglest  5 november 1864<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0009: Pantebok nr. 7, 1862-1866, s. 389 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201200390</ref>. Se [[Våland (Stavanger gnr. 21/21)|gnr. 21/21]] for historien videre.


===Våland V===
===Våland V===


====Sven Svensen Oftedal====
====Sven Svensen Oftedal (bruk 135) ====
Sven Svensen Oftedal kjøpte en part av broren Ivar Svensen med skyld 2 spann korn i 1810<ref>Fogden i Jæren og Dalane, kassabok 1810., Statsarkivet i Stavanger. </ref>. Allerede i 1811 selger han og broren Ivar stykker av bruket, en til Jens Saxe Hindal på 1/2 spann korn og Bratt Jakobsen et stykke på 3 spann korn og satt nå med 6 spann. I 1816 solgte Sven Svensen en part på 20/21 spann korn til Farver J. Furra og en part på 8/21 spann korn til kjøpmann Ole Sørensen.  
Sven Svensen Oftedal kjøpte en part av broren Ivar Svensen med skyld 2 spann korn i 1810<ref>Fogden i Jæren og Dalane, kassabok 1810., Statsarkivet i Stavanger. </ref>. Allerede i 1811 selger han og broren Ivar stykker av bruket, en til Jens Saxe Hindal på 1/2 spann korn og Bratt Jakobsen et stykke på 3 spann korn og satt nå med 6 spann. I 1816 solgte Sven Svensen en part på 20/21 spann korn til Farver J. Furra og en part på 8/21 spann korn til kjøpmann Ole Sørensen.  


====Ole Sørensen (løpenr. 135 ) ====
Sven Svensen Oftedal var født 1791<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058353001414|Sven Svensen Oftedal}}</ref> på Øvre Oftedal<ref name=":1" />. Gift 1. gang 1809 med Guri Torsedtr. født ca. 1787 på Kylles. Døde i 1837. Gift 2. gang 1839 med Ingeborg Guria Jonsdtr.  Lura født 1800. Svenson Oftedal  Bodde på Våland ved Stavanger til 1816, på Heigre til 1819, på Haga til etter 1851<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. no#. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=169}}.</ref>, sidan på Vestre Goa i Randaberg<ref>Lindanger, Birger. ''Randaberg''. Utg. Kommunen. no. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071104061|side=285}}.</ref>.
 
==== Ole Sørensen (bruk 135)====
Kjøpmann Ole Sørensen var født 1776. Han var skomaker og handelsmann i Stavanger. Bruket fikk løpenr. 135 i 1838. Ingerbret Furra kjøpte dette bruket i 1845.  
Kjøpmann Ole Sørensen var født 1776. Han var skomaker og handelsmann i Stavanger. Bruket fikk løpenr. 135 i 1838. Ingerbret Furra kjøpte dette bruket i 1845.  


====Ingebeth Furra (løpenr. 134)====
====Ingebreth Furra (bruk 134 og 131e)====
Farver Ingebreth Furra født 1775 i Høyland og død  3.1.1846, Stavanger. Bruket fikk løpenr. 134 i 1838. Se også [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/5)|gnr.21/5]]. Han kjøpte i 1825 1 1/3 spann korn av Oftedal. Denne parten fikk løpenr. 131e i 1838.
Farver Ingebreth Furra født 1775 i Høyland og død  3.1.1846, Stavanger. Bruket fikk løpenr. 134 i 1838. Han kjøpte i 1825 1 1/3 spann korn av Oftedal. Denne parten fikk løpenr. 131e i 1838. Sønnen Elling Furra overtok alle partene etter farens død i 1846. Partene hadde løpenr. 184, 187 og 188. Se [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/5)|gnr.21/5]] for historien videre.


===Kvaleberg===
===Kvaleberg===


====Hans Hagerup Luytkis====
====Hans Hagerup Luytkis (bruk E)====
Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen Kvaleberg med skyld 3 spann korn av peder Klow med skjøte av 9.5. 1799<ref>Skjøte er referert til i Luytkis’ skjøte til Endre Salomonsen av 1806. </ref>.
Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen Kvaleberg med skyld 3 spann korn av peder Klow med skjøte av 9.5. 1799<ref>Skjøte er referert til i Luytkis’ skjøte til Endre Salomonsen av 1806. </ref>.


Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis var født ca. 1745 i Trondhjem.
Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis var født ca. 1745 i Trondhjem.


====Endre Salomonsen====
====Endre Salomonsen (bruk E/139) ====
Endre Salomonsen kjøpte bruket for 900 rd. med skjøte tinglest 10 juli 1806<ref>pantebok for Jæren og Dalane 1805-1812 og Fogden i Jæren og Dalane. Kassabok 1805-1806 </ref>.  
Endre Salomonsen kjøpte bruket for 900 rd. med skjøte tinglest 10 juli 1806<ref>pantebok for Jæren og Dalane 1805-1812 og Fogden i Jæren og Dalane. Kassabok 1805-1806 </ref>.  


Endre Salomonsen var født 1761 og døde i 1811.   
Endre Salomonsen var født 1761 og døde i 1811 på Hana I Høyland<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. no#. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=175}}.</ref>. Han var gift Anna Ingebretsdtr. fra Forus.   


==== Enok Nilsen====
====Enok Nilsen (bruk 139)====
I 1816<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0012: Pantebok nr. 9, 1812-1819, s. 339 : https://www.digitalarkivet.no/tl20081125140821</ref> kjøpte svigersønnen Enok Nilsen bruket av enken Anna Ingebretsdtr. fra Forus.   
I 1816<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0012: Pantebok nr. 9, 1812-1819, s. 339 : https://www.digitalarkivet.no/tl20081125140821</ref> kjøpte svigersønnen Enok Nilsen bruket av enken Anna Ingebretsdtr. fra Forus.   


Enok Nilsen var født i 1784 og døde i 1836. Gift 1816 med Marie Endresdtr., datter til Endre Salomonsen. Han var sønn av Nils Enoksen Kleppe født 1850<ref>Brunes, Erling. ''Klepp gards- og ættesoge''. Utg. Klepp kommune. no#. 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090948122|side=153}}.</ref>.  
Enok Nilsen var født i 1784<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346003572|Enok Nilsen}}</ref> og døde i 1836. Han var sønn av Nils Enoksen Kleppe født 1750<ref>Brunes, Erling. ''Klepp gards- og ættesoge''. Utg. Klepp kommune. no#. 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090948122|side=153}}.</ref>. Gift 1816 med Marie Endresdtr., datter til Endre Salomonsen Hana (se ovenfor). 


====Marie Endresdtr.====
Barn: 
Marie Endresdtr. satt som eier av bruket etter mannes Enok Nilsens død. I 1844 ble bruket delt i tre deler til sønnene.  Løpenr. i 1851 var 199.
#Nils Enoksen Kvaleberg , 1817 - 1873
# Endre Enoksen , 1820 - 1842
# Andreas Enoksen Kvaleberg , 1822 - 1908
#Enok Enoksen Kvaleberg , 1824 - 1880
====Marie Endresdtr. (bruk 139/199)====
Marie Endresdtr. satt som eier av bruket etter mannens Enok Nilsens død. I 1844 ble bruket delt i tre deler til sønnene<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0002: Pantebok nr. 2, 1842-1846, s. 205 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180206</ref>.  Løpenr. i 1851 var 199.


==== Nils Enoksen====
====Nils Enoksen (bruk 199) ====
Nils Enoksen fikk skjøte på en part med skyld 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/43)|gnr. 21/43]] for historien videre.  
Nils Enoksen fikk skjøte på en part med skyld 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/43)|gnr. 21/43]] for historien videre.  


Linje 614: Linje 1 072:
Endre Enoksen fikk 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844.
Endre Enoksen fikk 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844.


====Andreas Enoksen====
====Andreas Enoksen (bruk 200)====
Andreas Enoksen fikk 1/4 spann korn etter foreldrene i 1844. Han hadde overtatt Endres part i 1851 med løpenr. 200. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/44)|grn 21/44]] for historien videre.
Andreas Enoksen fikk 1/4 spann korn etter foreldrene i 1844. Han hadde overtatt Endres part i 1851 med løpenr. 200. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/44)|grn 21/44]] for historien videre.


====Ole Chr. Knudsen (1/4 spann)====
====Ole Chr. Knudsen (bruk 201)====
Ole Chr. Knudsen hadde overtatt Andreas Enoksens part i 1851 med løpenr. 201.
Ole Chr. Knudsen fikk skjøte på løpenr. 201b i 1848<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 344 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180902</ref> fra Enok Enoksen og står som eier i 1851. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/45)|grn 21/45]] for historien videre.


===Sandvigen – Haugvaldstadminne===
===Sandvigen – Haugvaldstadminne===


====Bratt Jakobsen====
====Bratt Jakobsen (bruk 138c)====
Bratt Jakobsen kjøpte 3 spann korn av Ivar Svensen Oftedal i 1811 og og bruket fikk en skyld på 6 spann korn sammen med det han hadde fra før (se ovenfor), som kaltes Sandvigen. I 1820 delte han bruket i to like store deler og ga sønnen Jakob Brattsen den ene delen på 3 spann korn. Den andre delen solgte han til Arne Arnesen (se nedenfor) i 1832 rett før han døde.
Bratt Jakobsen kjøpte 3 spann korn av Ivar Svensen Oftedal i 1811 og og bruket fikk en skyld på 6 spann korn sammen med det han hadde fra før (se ovenfor), som kaltes Sandvigen. I 1820 delte han bruket i to like store deler og ga sønnen Jakob Brattsen den ene delen på 3 spann korn. Den andre delen solgte han til Arne Arnesen (se nedenfor) i 1832 rett før han døde.


====Jakob Brattsen ====
====Jakob Brattsen (bruk 138c)====
Jakob Brattsen overtok 3 spann korn etter faren i 1820. Han står som eier i 1838 med løpenr. 138c. Han solgte bruket i 1846 til Andreas Seglem untatt to mindre parter som han solgte til sine sønner Lars Gabriel Jakobsen og Jakob Jakobsen (se nedenfor).  
Jakob Brattsen overtok 3 spann korn etter faren i 1820. Han står som eier i 1838 med løpenr. 138c. Han solgte bruket i 1846 til Andreas Seglem untatt to mindre parter som han solgte til sine sønner Lars Gabriel Jakobsen og Jakob Jakobsen (se nedenfor).  


Skylddeling tinglest 12. august 1841 mellom Jacob Brattsen, Lars Gabriel Jakobsen og Jakob Jakobsen.
Skylddeling tinglest 12. august 1841 mellom Jacob Brattsen, Lars Gabriel Jakobsen (bruk 196) og Jakob Jakobsen (bruk 197).


Jakob Brattsen var født 1779<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346001318|Jakob Brattsen}}</ref> i Hjelmeland. Gift 1799 med Elisabet Pedersdtr. Førland.
Jakob Brattsen var født 1779<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346001318|Jakob Brattsen}}</ref> i Hjelmeland. Gift 1799 med Elisabet Pedersdtr. Førland.


====Andreas  Seglem====
====Andreas  Seglem (bruk 195)====
Andreas Seglem var eier av bruket i 1851 med løpenr. 195 og [[Sandvigen (Stavanger gnr. 21/39)|gnr. 21/39]].  
Andreas Seglem var eier av bruket i 1851 med løpenr. 195 og [[Sandvigen (Stavanger gnr. 21/39)|gnr. 21/39]].  


Linje 639: Linje 1 097:
Andreas Olsen Seglem var født 1824<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000040474430|Andreas Olsen Seglem}}</ref> i Stavanger. Gift 1799 med Elisabet Pedersdtr. Førland  
Andreas Olsen Seglem var født 1824<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000040474430|Andreas Olsen Seglem}}</ref> i Stavanger. Gift 1799 med Elisabet Pedersdtr. Førland  


====Arne Arnesen Bjørge====
====Arne Arnesen Bjørge (bruk 193)====
Arne Arnesen Bjørge kjøpte en parsell med skyld 3 spann korn av  Bratt Jakobsen (se ovenfor) i 1832.
 
Arne Arnesen Bjørge var født 1796<ref>{{Hbr-kjelde|pv00000009383175|Arne Arnesen Bjørge}}</ref> på Bjørge i Gubrandsdalen og døde i Hetland 1769.. Far Arne Arnesen Bjørge.Gift 1. gang 1832 med Marta Eriksdatr. Fotland i Time<ref>Aurenes, Ola. ''Time gards- og ættesoge''. Utg. Kommunen. no#. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030524024|side=327}}.</ref>. Gift 2. gang med Serine Persdtr. Mele i Forsand.  Arne Arnesen var sendt til Stavanger av Hans Nilsen Hauge for å fokynne ordet<ref>Stavanger Aftenblad 2.11.1996 side 22</ref>.
 
Barn i 1. ekteskap:
 
#Ingeborg Maria , født 1836 -
 
Barn i 2. ekteskap:
 
#Peder Arnesen , født  1847 -
#Johannes , født 1849
#Sikke Amalia Arnesdatter , født 1850 -
#Johan Arnth , født 1852 -
#Magnus Martinius Arnesen , født 1856 -
#Severine Bertilde Berthilde , født 1858 -
#Sevrine Bertilde Arnesdatter , født 1858 -
# Pauline Arnesdatter , født 1859 -
#Jakobine Ragnhild Arnesdatter Arnesdtr , født 1863 -
 
De fleste barna er født i Hetland og hjlper faren med gårdsbruket ved Folketellinga 1865<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038205004607</ref>.
 
Arne Arnesen Bjørge solgte 2 spann korn til John Hauvaldstad i 1834. Han står som eier i 1838 med løpenr. 138a med skyld 1 spann korn. I 1851 står han som eier av 1 spann korn med løpenr. 193.
Arne Arnesen Bjørge solgte 2 spann korn til John Hauvaldstad i 1834. Han står som eier i 1838 med løpenr. 138a med skyld 1 spann korn. I 1851 står han som eier av 1 spann korn med løpenr. 193.


====John Haugvaldstad====
Bruket selges i 1859. Se [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/35)|gnr. 21/35]] for videre historie.
Skjøte til John Haugvaldstad tinglest 13. november 1834<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0015: Pantebok nr. 12, 1831-1835, s. 858-859 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150435</ref>.
 
====John Haugvaldstad (bruk 138b/194)====
Skjøte til John Haugvaldstad tinglest 13. november 1834<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0015: Pantebok nr. 12, 1831-1835, s. 858-859 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150435</ref>. Samme skjøte kan du finne oversatt her<ref>Engen, Sigleif. ''Forsandboka''. Utg. Kommunen. no. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090948156|side=233}}.</ref>.


John Haugvaldstad eide 2 spann korn i 1838 med løpenr. 138b. Han står også som eier i 1851 med 2 spann korn løpenr. 194.
John Haugvaldstad eide 2 spann korn i 1838 med løpenr. 138b. Han står også som eier i 1851 med 2 spann korn løpenr. 194.
Linje 649: Linje 1 131:
John Haugvaldstad var født 1770<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000013787976|John Haugvaldstad}}</ref> på Reianes i Rennesøy. Dette er den kjente haugianeren.
John Haugvaldstad var født 1770<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000013787976|John Haugvaldstad}}</ref> på Reianes i Rennesøy. Dette er den kjente haugianeren.


====Josefine Stiftelse====
====Josefines Stiftelse (bruk 194a)====
Josefine Stiftelse i Stavanger i følge gavebrev fra John Haugvaldstad av 15. mai 1848 tinglest 1. juni 1871<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0002: Pantebok nr. 10, 1871-1873, s. 126-127 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020447</ref>.
[[Josefines Stiftelse]] i Stavanger i følge gavebrev fra John Haugvaldstad av 15. mai 1848 tinglest 1. juni 1871<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0002: Pantebok nr. 10, 1871-1873, s. 126-127 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020447</ref>. Se [[Haugvaldstad minne (Stavanger gnr. 21/36)|gnr. 21/36]] for historien videre.
 
Skylddeling mellom Åge Ågesen og Josefine Stiftelse løpenr. 194a tinglest 4. juli 1860<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41ABB/L0001: Panteregister nr. 41 ABB1, 1898, s. 626-627 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108050819</ref>.
 
====Åge Ågesen====
Skjøte til Åge Ågesen fra Josefine Stiftelse tinglest 14. juli 1860<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0008: Pantebok nr. 6, 1857-1862, s. 338
https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190891</ref>. Se bruk 194b / [[Sandvigen (Stavanger gnr. 21/37)|gnr. 21/37]].


Åge Ågesen var født 1826 i Hetland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038207002993|Aage Aagesen}}</ref>. Foreldre Åge Ågesen fra Hjelmeland og Anna Jensdtr. fra Sand. Gift med  Ingeborg Marie Nielsdatter født 1825 i Høyland.
Stiftet 10. juni 1834 med formål å være "Opdragelsesanstalt for fattige Pigebørn"<ref>https://www.josephines-stiftelse.no/wp-content/uploads/2013/02/Josephines-Stiftelse-175-%C3%A5r-Jubileumshefte.pdf</ref>. Stiftelsen eksisterer enda og hadde i 2003 175 års jubileum.


Skylddeling tinglest 10. mai 1879, hvorved avgår til Abraham Gabrielsen løpenr. 194c [[Hillevåg støperi (Stavanger gnr. 21/389|gnr. 21/38]] "Hillevåg støperi" med skyld 0 m 16 øre<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0005: Pantebok nr. 13a, 1878-1879, s. 318-319 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20090107010679</ref>.
Skylddeling mellom Åge Ågesen og Josefines Stiftelse løpenr. 194a tinglest 4. juli 1860<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41ABB/L0001: Panteregister nr. 41 ABB1, 1898, s. 626-627 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108050819</ref>.


====Åge Ågesen d.y.====
====Åge Ågesen (bruk 194b)====
Skjøte til Åge Ågesen d.y. fra faren Åge Ågesen tinglest 21. januar 1893<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0012: Pantebok nr. 19, 1892-1895, s. 86-87
Skjøte til Åge Ågesen fra Josefines Stiftelse tinglest 14. juli 1860<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0008: Pantebok nr. 6, 1857-1862, s. 338
https://www.digitalarkivet.no/tl20090107040045</ref>.
https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190891</ref>. Se bruk 194b / [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/37)|gnr. 21/37]].


Åge Ågesen d.y. var født i 1856 i Hetland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038207002995|Åge Ågesen d.y.}}</ref>.
Åge Ågesen var født 1826 i Hetland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038207002993|Aage Aagesen}}</ref>. Foreldre Åge Ågesen fra Hjelmeland og Anna Jensdtr. fra Sand. Gift med  Ingeborg Marie Nielsdatter født 1825 i Høyland.


Skylddeling tinglest 22. september 1894, hvorved avgår 120 parseller fra gnr. 21/54 til gnr. 21/173 med skyld tilsammen 1m 20 øre<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0012: Pantebok nr. 19, 1892-1895, s. 894-903 https://www.digitalarkivet.no/tl20090107040451</ref>. Parsellene grenser i nord mot Stavanger fattiggård, i syd mot A. Berges do, i vest til selgers part av  Ullandhaug, hvor et steingjerde er oppført i skiftelinjen og strekker seg mot øst i en lengde av 840 alen inntil ca. 6 alen fra selgerens lovebygnng.
Skylddeling tinglest 10. mai 1879, hvorved avgår til Abraham Gabrielsen løpenr. 194c [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/38)|gnr. 21/38]] "Hillevåg støperi" med skyld 16 øre<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0005: Pantebok nr. 13a, 1878-1879, s. 318-319 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20090107010679</ref>.


==== Jakob Jakobsen ====
====Jakob Jakobsen (bruk 197)====
Jakob Jakobsen kjøpte en part med skyld 3/28 spann korn av faren. Skjøte til Jakob Jakobsen fra faren Jakob Brattsen datert 16. tinglest 20. november 1846<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 26 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180584</ref>. Han stod som eier i 1851 med løpenr. 197 [[Sandvigen (Stavanger gnr. 21/41)|gnr. 21/41]]. Se der for historien videre.  
Jakob Jakobsen kjøpte en part med skyld 3/28 spann korn av faren. Skjøte til Jakob Jakobsen fra faren Jakob Brattsen datert 16. tinglest 20. november 1846<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 26 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180584</ref>. Han stod som eier i 1851 med løpenr. 197 [[Sandvigen (Stavanger gnr. 21/41)|gnr. 21/41]]. Se der for historien videre.  


====Lars Gabriel Jakobsen====
====Lars Gabriel Jakobsen (bruk 196)====
Lars Gabriel Jakobsen kjøpte en part med skyld 1/8 spann korn. Han er sønn til Jakob Brattsen. Se ovenfor. Han stod som eier av bruket i 1851 med løpenr. 196.
Lars Gabriel Jakobsen kjøpte en part med skyld 1/8 spann korn. Han er sønn til Jakob Brattsen. Se ovenfor. Han stod som eier av bruket i 1851 med løpenr. 196.
==Utskilte bruk ==
==Utskilte bruk==
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/4)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/4)]]


Linje 691: Linje 1 167:


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/40)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/40)]]
[[Sandviken (Stavanger gnr. 21/41)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/42)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/43)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/43)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/142)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/142)]] Feil gårsnummer . Skal være gnr. 24/142 .


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/177)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/177)]]
Linje 840: Linje 1 312:
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/445-465)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/445-465)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/446)]]
[[Viola (Stavanger gnr. 21/446)|Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/446)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/448)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/448)]]
Linje 866: Linje 1 338:
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/464)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/464)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/466)]]
[[Forretningsgården (Stavanger gnr. 21/466)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/468)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/468)]]
Linje 874: Linje 1 346:
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/470)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/470)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/472)]]
[[Solhagen (Stavanger gnr. 21/472)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/473)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/473)]]
[[Blidah (Stavanger gnr. 21/474)|Blidah /Stavanger gnr. 21/474)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/477)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/477)]]
Linje 886: Linje 1 360:
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/480)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/480)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/481)]]
[[Østgård (Stavanger gnr. 21/481)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/483)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/483)]]
Linje 975: Linje 1 449:


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/532)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/532)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/533)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/534)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/534)]]
Linje 995: Linje 1 467:


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/550)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/550)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/551)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/552)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/552)]]
Linje 1 031: Linje 1 501:


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/581)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/581)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/582)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/583)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/583)]]
Linje 1 089: Linje 1 557:


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/645)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/645)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/446)|Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/646)]] Omdirigering 446 til 646.


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/648)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/648)]]
Linje 1 097: Linje 1 567:


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/653)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/653)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/656)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/658)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/658)]]
Linje 1 217: Linje 1 685:


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/815)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/815)]]
==Litteratur og kjelder==
==Litteratur og kjelder==  


*[[Matrikkelen 1886]].
*[[Matrikkelen 1886]].
Veiledere, Administratorer
173 386

redigeringer