Bispeladegården (Stavanger gnr. 21): Forskjell mellom sideversjoner

{{Infoboks gard

| målform      = nn

|-                                                     

|-                                                     

|-                                                     

|-

|-

|-

|3 spann korn

|-

|139||Kvaleberget||Enok Nielsens Enke||3 spann korn

|}

Peder Klow står som eneeier av gården i 1790 med skyld 36 spann korn.

Peder Klow var født 17.7.1764. Han var sønn av Søren Jonassen Klow og Anne Helene Valentinsen som var en av arvingene til gården. Gift 1796 med Maren Smith de Rytter (1769- 1818), datter av Jacob de Rytter (1743-1807) og Maria Hiorth.   

| -

|}

Eier av et bruk med skyld 3 spann korn i 1805. Han kjøpte senere 3 spann korn i Sandvigen (se nedenfor).  

|}

Eier av et bruk med skyld 3 spann korn i 1805.

Han kjøpte halve Bispeladegården av Peder Klow tinglest 18. november 1809<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0011: Pantebok nr. 8, 1805-1812, s. 322 https://www.digitalarkivet.no/tl20081124130807</ref>. Han kjøpte også samme år en part av gården fra Gabriel Schanche Kielland slik at han hadde tilsammen hadde 26/36 av gården, men ikke lenger begynte han og selge parter av gården. Han kjente Peder Klow og Gabriel Schanche Kielland før kjøpet som medeier i teglverket Gamlaverket i Sandnes og som lensmann hvor Peder  var ansvarlig for vedlikehold av veier. Han hadde også vært tjener hos Gabriel Schanche Kielland en tid.

#Lauritz , 1828 -

Han solgte en part til sin sønn, skipper Sven Ivarsen Oftedal født 1803<ref>{{Hbr-kjelde|pk00000001779884|Sven Ivarsen Oftedal}}</ref>, som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131c. Skjøtet ble tinglest 15.juli 1833<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0015: Pantebok nr. 12, 1831-1835, s. 708-709 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150360</ref>. Han døde ugift i 1877. Parsellen ble solgt i 1852 (se nedenfor).

Et stykke ble solgt til svigersønnen Thore Olsen Oftedal, som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131d. Skjøtet ble tinglest 17. november 1836<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0016: Pantebok nr. 13, 1835-1838, s. 432-433 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150704</ref>.

I 1852 ble denne parsellen og parsellen til Sven Ivarsen Oftedal solgt til Mathias Nyman.  

=== Utdrag matrikkel 1851 ===

{| class="wikitable sortable"

|185

|132

|Rasmus Aalgaard

|133

| Madame E. Schjeveland

|2 spand korn

|187

|134

|Elling Furra

|20/21 spann korn

|188

|135

| Elling Furra

|8/21 spann korn

|189

|136

|Jacob Kielland & Søn

|190

|137

|Svend Thorsen

|1 ½ spann korn

|137

|Sivert Isak Olsen

|1 spann korn

|192

|137

|Hans C. Birkeland

|1/2 spann korn

|18

|}

[[Mathias Gustav Nyman]] var født i 1823<ref>{{hbr-kjelde|1=pv00000006843410|2=Mathias Gustav Nyman}}</ref> i Stavanger. Foreldre Baker Johan Erik Nyman og Ellen Susanna Math, datter av hattemaker Johan Conrad Jakobsen Math og Elen Pedersdtr. Qvål. Gift 1845 med Serine Oftedal, datter til Ivar Oftedal.  

Brukes innlemmes i Stavanger by ved en [[Byutvidelser i Stavanger|byutvidelse]] i 1879.

En del av gården ble solgt til Stavanger kommune som kirkegård, som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131b. Skjøte ble tinglest 24. oktober 1836, men kirkegården ble innviet i 1834<ref name=":2">Alsvik, Marit Karin. ''Lagård gravlund 1834-1984''. Utg. Stavanger kirkevergekontor. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101908175|side=}}.</ref>.   

Resten av Ivar Oftedals gård ble solgt til Jakob C. L. Bull i 1836, som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131a. Skjøte datert 10. desember 1836 og tinglest 16. mars 1837<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0016: Pantebok nr. 13, 1835-1838, s. 498-499 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150737</ref>.  

[[Fil:Jacob Christian Lindeman Bull.jpg|miniatyr|Sornskriver Jacob C. L. Bull Kilde: Statsarkivet i Stavanger Foto: Thykier, Hans P. ]]

Jakob Christian Lindeman Bull var født født 4.12. 1800<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058431000082|Jacob Christian Lindemann Bull}}</ref> på Øie i Surnadal, døde 6.6. 1883 i Vikedal. Foreldre fogd i Romsdal Peter Ludvig Munthe Bull og Dorothea Zeline Lindeman. Gift 1. gang 1828 i Stavanger med Henrikke Marie Sundt født 1804 og døde 1854. Foreldre Hercules Weyer Sundt og Sybille Sophie Sundt, f. Helt. Gift 2. gang 1855 med Laura Bredal født 1812. Gift 3. gang med Petrea Brodahl, søster til Laura født 1817. Foreldre Isak Peter Brodahl<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058301000215|Isak Peter Brodahl}}</ref> og Maren Arup.

Rasmus Olsen Ålgård overtar hovedbølet i Bispeladegård og Hetlands Paradis etter Jakob C. L. Bull i 1852. Skjøte tinglest 14. juli 1852<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0005: Pantebok nr. 4b, 1852-1853, s. 596-597 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201181410</ref>.  Den største parten fikk i 1851 løpenr. 180 og Paradis fikk løpenr. 181.

===Våland I===

Anton Wilhelm Scheel  kjøpte en part i Våland av Peder Klow med skyld 1/2 pund korn som tilsvarer 12 spann korn. Skjøtet var dat. 29. september 1799 og tinglest 14 november 1800 <ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41AA/L0001: Panteregister nr. 41 AA1a, 1760-1807 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108030058</ref><ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0009: Pantebok nr. 6b, 1795-1799, s. 559 https://www.digitalarkivet.no/tl20081124121227</ref>. Han solgte en part med skyld 3 spann korn Bendix Nyrup Rosenkilde i 1802 (se nedenfor).

[[Anton Wilhelm Scheel]] var født 1763<ref>{{Hbr-kjelde|https://www.digitalarkivet.no/pf01058346002395|Anton Wilhelm Scheel}}</ref> født i Oslo. Gift 1792 med Engel Arentz [[Kielland]] født 1768. Han var kaptein og landmåler i Stavanger by og Amt.   

Anton Wilhelm Scheel solgte en part med skyld 3 spann korn til Bendix Nyrup Rosenkilde<ref>Fogden i Jæren og Dalane, Kassabok 1802-1803. Statsarkivet i Stavanger.</ref> i 1802/1803 .   

Bendix Nyrup Rosenkilde overdrog denne part til broren Peder Valentin Rosenkilde. Han står som eier fra 1807. Han var født i 1779<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346002447|Bendix Nyrup Rosenkilde}}</ref> i Stavanger. Foreldre Børge Rosenkilde og anna Wilhelmina Nyrup.  

Peder Valentin Rosenkilde solgte eiendommen videre til skipper Samuel Årsvold. Han står som eier fra 1812. Han dør i 1830. Eiendommen fikk løpenr. 137 i 1838 (se utdrag marikkel nedenfor).   

===Våland II===

Gabriel Schanche Kielland kjøpte den gjenværende del av Anton Wilhelm Scheels eiendom, som var 9 spann korn 26. november 1805. Ivar Svensen Oftedal kjøpte en part av Gabriel Schanche Kielland med skyld 8 spann korn i 1809. Det kan var trolig skjøte av 8. september 1809 som er nevnt i kassaboken til fogden<ref>Fogden i Jæren og Dalane. Kassabøker 1809. Statsarkivet i Stavanger. </ref>.  

Gabriel Schanche Kielland var født i 1760<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000001290204|Gabriel Schanche Kielland}}</ref> og døde i 1821.  

Gabriel Schanche Kielland døde i 1821 og hans sønn Jens Bull Kielland arvet denne part og Ledaal.  

Jens Bull Kielland var født i 1787<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000001290853|Jens Bull Kielland}}</ref> og døde i 1833.  

Jens Bull Kielland døde i 1833 og hans brødre Jacob Kielland og Jonas Schanche Kielland arvet igjen denne parten.

Jonas Schanche Kielland var 1791<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346001769|Jonas Schanche Kielland}}</ref> og døde i 1852.

Sven Larsen kjøpte en stor part med skyld 4 spann korn i Våland av Ivar Oftedal 1809<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41AC/L0002: Panteregister nr. 41 AC2, 1824-1870, s. 854-855 https://www.digitalarkivet.no/tl20090112020489</ref>.

Sven Larsen var født 1771<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346003487|Sven Larsen}}</ref>. Han var husmann med jord under Folketellinga 1801<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058346003487</ref>. Gift med Anne Margrete Olsdtr. født 1777. Hun var enke og selveier på Våland nedre under Folketellnga 1835<ref>, Folketelling 1835 for Stavanger prestegjeld, 1126Sg Frue sokn og 1127S1 Randaberg sokn, 1835, s. 64https://www.digitalarkivet.no/ft20110307680092</ref>. Bruket ble solgt til neste eier i 1835.  

Bruket ble kjøpt av trolig svigersønn Tørres Tørresen Frøyland i 1835 og hadde løpenr. 132 i Matrikkelen 1838 (se nedenfor).

Tørres Tørresen Frøyland var trolig født 1803<ref>{{Hbr-kjelde|pu00000000011147|Tørres Tørresen Frøyland}}</ref> på gården Frøyland i Time<ref>Aurenes, Ola. ''Time gards- og ættesoge''. Utg. Kommunen. no#. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030524024|side=233}}.</ref>. Han flyttet til Stavanger i 1826 og ble gift med Ingeborg Maria Svendsdatter Våland i 1830. Far Svend Larsen Våland. Se ovenfor.

Makebytte mellom  Rasmus Olsen Ålgård og Tørres Tørresen Frøyland tinglest 17. november i Gjesdal<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 22 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180580</ref> og 20. november 1846 i Goa skipreide<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 29 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180587</ref>.

Rasmus Olsen Ålgård var født 1800<ref name=":0">{{hbr-kjelde|pf01058354001049|Rasmus Aalgaard}}</ref> på Lura i Høyland. Bruket fikk løpenr. 185 i Marikkelen 1851. Han overtar også hovedbølet i 1852 etter Jakob C. L. Bull. Se [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21)#Rasmus Olsen Ålgård|ovenfor]].

Skjøde til Thore Idsøe fra Rasmus Ålgård tinglest 10. november 1854<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0006: Pantebok nr. 5a, 1853-1855, s. 316-317 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190160</ref>.

Skylddeling tinglest 26 juni 1869, hvorved avgår til Albert Idsøe løpenr. 185t [[Våland_(Stavanger_gnr._21/7)|gnr. 21/7]] <ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0001: Pantebok nr. 9, 1869-1871, s. 101-102 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020052</ref>.

Brukes innlemmes i Stavanger by ved en [[Byutvidelser i Stavanger|byutvidelse]] i 1879.

Anne Marie Køhler<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346003512|Anne Marie Køhler}}</ref> var eier av løpenr. 131f i 1838 som ble en del av Hillevåg [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22/1)|gnr. 22/1]] i 1886.  

Ivar Svendson Oftedahl solgte i 1810 en part med skyld 2 spann korn kalt Skjævelandstykket til Søren Rasmusen. Det var trolig Søren Rasmusen Vatne som var gift med søster til Ivar Oftedal, Kristine Svendsdtr. Oftedahl født ca. 1787<ref name=":1" />.   

Bruket ble solgt samme år til Ola Gitlesen.  

I 1811<ref>Fogden i Jæren og Dalane, Bispeladegård 1809-1811. Statsarkivet i Stavanger </ref> ble bruket solgt til Hans Pedersen Skjæveland født 1784 i Bjerkreim<ref>Risa, Lisabet. ''Bjerkreimboka''. Utg. Bjerkreim kommune. no#. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010092808125|side=365}}.</ref>. Gift 1814 med Elen Marie Larsdtr. fra Nedstrand. De ble skilt og Hans Pedersen solgte bruket til ekskona Elen Marie Larsdtr. Skjæveland i 1827.  

===Våland V===

Sven Svensen Oftedal kjøpte en part av broren Ivar Svensen med skyld 2 spann korn i 1810<ref>Fogden i Jæren og Dalane, kassabok 1810., Statsarkivet i Stavanger. </ref>. Allerede i 1811 selger han og broren Ivar stykker av bruket, en til Jens Saxe Hindal på 1/2 spann korn og Bratt Jakobsen et stykke på 3 spann korn og satt nå med 6 spann. I 1816 solgte Sven Svensen en part på 20/21 spann korn til Farver J. Furra og en part på 8/21 spann korn til kjøpmann Ole Sørensen.  

Sven Svensen Oftedal var født 1791<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058353001414|Sven Svensen Oftedal}}</ref> på Øvre Oftedal<ref name=":1" />. Gift 1. gang 1809 med Guri Torsedtr. født ca. 1787 på Kylles. Døde i 1837. Gift 2. gang 1839 med Ingeborg Guria Jonsdtr.  Lura født 1800. Svenson Oftedal  Bodde på Våland ved Stavanger til 1816, på Heigre til 1819, på Haga til etter 1851<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. no#. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=169}}.</ref>, sidan på Vestre Goa i Randaberg<ref>Lindanger, Birger. ''Randaberg''. Utg. Kommunen. no. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071104061|side=285}}.</ref>.

Kjøpmann Ole Sørensen var født 1776. Han var skomaker og handelsmann i Stavanger. Bruket fikk løpenr. 135 i 1838. Ingerbret Furra kjøpte dette bruket i 1845.  

===Kvaleberg===

Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen Kvaleberg med skyld 3 spann korn av peder Klow med skjøte av 9.5. 1799<ref>Skjøte er referert til i Luytkis’ skjøte til Endre Salomonsen av 1806. </ref>.

Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis var født ca. 1745 i Trondhjem.

Endre Salomonsen kjøpte bruket for 900 rd. med skjøte tinglest 10 juli 1806<ref>pantebok for Jæren og Dalane 1805-1812 og Fogden i Jæren og Dalane. Kassabok 1805-1806 </ref>.  

I 1816<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0012: Pantebok nr. 9, 1812-1819, s. 339 : https://www.digitalarkivet.no/tl20081125140821</ref> kjøpte svigersønnen Enok Nilsen bruket av enken Anna Ingebretsdtr. fra Forus.   

Nils Enoksen fikk skjøte på en part med skyld 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/43)|gnr. 21/43]] for historien videre.  

Endre Enoksen fikk 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844.

Andreas Enoksen fikk 1/4 spann korn etter foreldrene i 1844. Han hadde overtatt Endres part i 1851 med løpenr. 200. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/44)|grn 21/44]] for historien videre.

===Sandvigen – Haugvaldstadminne===

Bratt Jakobsen kjøpte 3 spann korn av Ivar Svensen Oftedal i 1811 og og bruket fikk en skyld på 6 spann korn sammen med det han hadde fra før (se ovenfor), som kaltes Sandvigen. I 1820 delte han bruket i to like store deler og ga sønnen Jakob Brattsen den ene delen på 3 spann korn. Den andre delen solgte han til Arne Arnesen (se nedenfor) i 1832 rett før han døde.

Jakob Brattsen overtok 3 spann korn etter faren i 1820. Han står som eier i 1838 med løpenr. 138c. Han solgte bruket i 1846 til Andreas Seglem untatt to mindre parter som han solgte til sine sønner Lars Gabriel Jakobsen og Jakob Jakobsen (se nedenfor).  

Jakob Brattsen var født 1779<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346001318|Jakob Brattsen}}</ref> i Hjelmeland. Gift 1799 med Elisabet Pedersdtr. Førland.

Andreas Seglem var eier av bruket i 1851 med løpenr. 195 og [[Sandvigen (Stavanger gnr. 21/39)|gnr. 21/39]].  

Andreas Olsen Seglem var født 1824<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000040474430|Andreas Olsen Seglem}}</ref> i Stavanger. Gift 1799 med Elisabet Pedersdtr. Førland  

Arne Arnesen Bjørge kjøpte en parsell med skyld 3 spann korn av  Bratt Jakobsen (se ovenfor) i 1832.

#Severine Bertilde Berthilde , født 1858 -

#Sevrine Bertilde Arnesdatter , født 1858 -

#Jakobine Ragnhild Arnesdatter Arnesdtr , født 1863 -

Bruket selges i 1859. Se [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/35)|gnr. 21/35]] for videre historie.

Skjøte til John Haugvaldstad tinglest 13. november 1834<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0015: Pantebok nr. 12, 1831-1835, s. 858-859 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150435</ref>. Samme skjøte kan du finne oversatt her<ref>Engen, Sigleif. ''Forsandboka''. Utg. Kommunen. no. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090948156|side=233}}.</ref>.

John Haugvaldstad var født 1770<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000013787976|John Haugvaldstad}}</ref> på Reianes i Rennesøy. Dette er den kjente haugianeren.

Stiftet 10. juni 1834 med formål å være "Opdragelsesanstalt for fattige Pigebørn"<ref>https://www.josephines-stiftelse.no/wp-content/uploads/2013/02/Josephines-Stiftelse-175-%C3%A5r-Jubileumshefte.pdf</ref>. Stiftelsen eksisterer enda og hadde i 2003 175 års jubileum.

Skylddeling mellom Åge Ågesen og Josefines Stiftelse løpenr. 194a tinglest 4. juli 1860<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41ABB/L0001: Panteregister nr. 41 ABB1, 1898, s. 626-627 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108050819</ref>.

Skjøte til Åge Ågesen fra Josefines Stiftelse tinglest 14. juli 1860<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0008: Pantebok nr. 6, 1857-1862, s. 338  

Åge Ågesen var født 1826 i Hetland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038207002993|Aage Aagesen}}</ref>. Foreldre Åge Ågesen fra Hjelmeland og Anna Jensdtr. fra Sand. Gift med  Ingeborg Marie Nielsdatter født 1825 i Høyland.

Jakob Jakobsen kjøpte en part med skyld 3/28 spann korn av faren. Skjøte til Jakob Jakobsen fra faren Jakob Brattsen datert 16. tinglest 20. november 1846<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 26 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180584</ref>. Han stod som eier i 1851 med løpenr. 197 [[Sandvigen (Stavanger gnr. 21/41)|gnr. 21/41]]. Se der for historien videre.  

Lars Gabriel Jakobsen kjøpte en part med skyld 1/8 spann korn. Han er sønn til Jakob Brattsen. Se ovenfor. Han stod som eier av bruket i 1851 med løpenr. 196.

==Utskilte bruk==

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/40)]]

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/43)]]

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/177)]]

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/445-465)]]

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/448)]]

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/532)]]

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/534)]]

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/550)]]

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/552)]]

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/581)]]

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/583)]]

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/645)]]

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/648)]]

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/653)]]

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/658)]]

[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/815)]]

*[[Matrikkelen 1886]].

*''Stavangeren Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger Nr. 1 2011 Bispeladegård Hans Eyvind Næss side side 27.'' https://byhistoriskforening.org/wp-content/uploads/2022/01/Stavangeren-1-2011web.pdf

*Elgvin, Johannes. ''by i kamp''. Utg. Kommunen. no. 1956. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.