Bispeladegården (Stavanger gnr. 21): Forskjell mellom sideversjoner

Fjerner gammal "Under arbeid"-mal
(Fjerner gammal "Under arbeid"-mal)
(7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| målform      = nn
| målform      = nn
Linje 953: Linje 952:


==== Hans Carlsen Birkeland (bruk 192) ====
==== Hans Carlsen Birkeland (bruk 192) ====
Hans Carlsen Birkeland var eier i 1851. Løpenr. var 192.
Hans Carlsen Birkeland var eier i 1851. Løpenr. var 192 som han solgte til Søren Pedersen Birkemo 21 september 1872<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0002: Pantebok nr. 10, 1871-1873, s. 642-643 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020705</ref>. Se [[Våland (Stavanger gnr. 21/31)|gnr. 21/31]].


===Våland II===
===Våland II===
Linje 962: Linje 961:
Gabriel Schanche Kielland var født i 1760<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000001290204|Gabriel Schanche Kielland}}</ref> og døde i 1821.  
Gabriel Schanche Kielland var født i 1760<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000001290204|Gabriel Schanche Kielland}}</ref> og døde i 1821.  


====Jens Bull Kielland (bruk 136)====
====Jens Bull Kielland (bruk 136) ====
Gabriel Schanche Kielland døde i 1821 og hans sønn Jens Bull Kielland arvet denne part og Ledaal.  
Gabriel Schanche Kielland døde i 1821 og hans sønn Jens Bull Kielland arvet denne part og Ledaal.  


Linje 977: Linje 976:
Jacob Kielland & Søn  var eier i følge Matrikkelen 1838 med løpenr. 136 med samme skyld: 1 spann korn. I 1863 døde firmaets eier Jacob Kielland og sønnen Jens Zetlitz Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pv00000001231165|Jens Zetlitz Kielland}}</ref> overtok. Han var far til Alexander L. Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038196001650|Alexander Lange Kielland}}</ref>. Løpenr. i 1851 var 189 eller [[Våland (Stavanger gnr. 21/25)|gnr. 21/25]].  
Jacob Kielland & Søn  var eier i følge Matrikkelen 1838 med løpenr. 136 med samme skyld: 1 spann korn. I 1863 døde firmaets eier Jacob Kielland og sønnen Jens Zetlitz Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pv00000001231165|Jens Zetlitz Kielland}}</ref> overtok. Han var far til Alexander L. Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038196001650|Alexander Lange Kielland}}</ref>. Løpenr. i 1851 var 189 eller [[Våland (Stavanger gnr. 21/25)|gnr. 21/25]].  


=== Våland III===
===Våland III===


====Sven Larsen (bruk 132 )====
====Sven Larsen (bruk 132 )====
Linje 989: Linje 988:
Tørres Tørresen Frøyland var trolig født 1803<ref>{{Hbr-kjelde|pu00000000011147|Tørres Tørresen Frøyland}}</ref> på gården Frøyland i Time<ref>Aurenes, Ola. ''Time gards- og ættesoge''. Utg. Kommunen. no#. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030524024|side=233}}.</ref>. Han flyttet til Stavanger i 1826 og ble gift med Ingeborg Maria Svendsdatter Våland i 1830. Far Svend Larsen Våland. Se ovenfor.
Tørres Tørresen Frøyland var trolig født 1803<ref>{{Hbr-kjelde|pu00000000011147|Tørres Tørresen Frøyland}}</ref> på gården Frøyland i Time<ref>Aurenes, Ola. ''Time gards- og ættesoge''. Utg. Kommunen. no#. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030524024|side=233}}.</ref>. Han flyttet til Stavanger i 1826 og ble gift med Ingeborg Maria Svendsdatter Våland i 1830. Far Svend Larsen Våland. Se ovenfor.


==== Rasmus Olsen Ålgård (bruk 132/185)====
====Rasmus Olsen Ålgård (bruk 132/185)====
Makebytte mellom  Rasmus Olsen Ålgård og Tørres Tørresen Frøyland tinglest 17. november i Gjesdal<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 22 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180580</ref> og 20. november 1846 i Goa skipreide<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 29 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180587</ref>.
Makebytte mellom  Rasmus Olsen Ålgård og Tørres Tørresen Frøyland tinglest 17. november i Gjesdal<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 22 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180580</ref> og 20. november 1846 i Goa skipreide<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 29 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180587</ref>.


Linje 1 001: Linje 1 000:


Han selger bruket i 1854 til Thore Idsøe. Se nedenfor.
Han selger bruket i 1854 til Thore Idsøe. Se nedenfor.
==== Thore Idsøe (bruk 185)====
====Thore Idsøe (bruk 185)====
Skjøde til Thore Idsøe fra Rasmus Ålgård tinglest 10. november 1854<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0006: Pantebok nr. 5a, 1853-1855, s. 316-317 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190160</ref>.
Skjøde til Thore Idsøe fra Rasmus Ålgård tinglest 10. november 1854<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0006: Pantebok nr. 5a, 1853-1855, s. 316-317 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190160</ref>.


Linje 1 012: Linje 1 011:
Brukes innlemmes i Stavanger by ved en [[Byutvidelser i Stavanger|byutvidelse]] i 1879.
Brukes innlemmes i Stavanger by ved en [[Byutvidelser i Stavanger|byutvidelse]] i 1879.


====Anne Marie Køhler (bruk 131f)====
====Anne Marie Køhler (bruk 131f) ====
Anne Marie Køhler<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346003512|Anne Marie Køhler}}</ref> var eier av løpenr. 131f i 1838 som ble en del av Hillevåg [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22/1)|gnr. 22/1]] i 1886.  
Anne Marie Køhler<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346003512|Anne Marie Køhler}}</ref> var eier av løpenr. 131f i 1838 som ble en del av Hillevåg [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22/1)|gnr. 22/1]] i 1886.  


===Våland IV===
===Våland IV===


==== Søren Rasmusen Vatne (bruk 133)====
====Søren Rasmusen Vatne (bruk 133)====
Ivar Svendson Oftedahl solgte i 1810 en part med skyld 2 spann korn kalt Skjævelandstykket til Søren Rasmusen. Det var trolig Søren Rasmusen Vatne som var gift med søster til Ivar Oftedal, Kristine Svendsdtr. Oftedahl født ca. 1787<ref name=":1" />.   
Ivar Svendson Oftedahl solgte i 1810 en part med skyld 2 spann korn kalt Skjævelandstykket til Søren Rasmusen. Det var trolig Søren Rasmusen Vatne som var gift med søster til Ivar Oftedal, Kristine Svendsdtr. Oftedahl født ca. 1787<ref name=":1" />.   


Linje 1 031: Linje 1 030:
===Våland V===
===Våland V===


====Sven Svensen Oftedal (bruk 135)====
====Sven Svensen Oftedal (bruk 135) ====
Sven Svensen Oftedal kjøpte en part av broren Ivar Svensen med skyld 2 spann korn i 1810<ref>Fogden i Jæren og Dalane, kassabok 1810., Statsarkivet i Stavanger. </ref>. Allerede i 1811 selger han og broren Ivar stykker av bruket, en til Jens Saxe Hindal på 1/2 spann korn og Bratt Jakobsen et stykke på 3 spann korn og satt nå med 6 spann. I 1816 solgte Sven Svensen en part på 20/21 spann korn til Farver J. Furra og en part på 8/21 spann korn til kjøpmann Ole Sørensen.  
Sven Svensen Oftedal kjøpte en part av broren Ivar Svensen med skyld 2 spann korn i 1810<ref>Fogden i Jæren og Dalane, kassabok 1810., Statsarkivet i Stavanger. </ref>. Allerede i 1811 selger han og broren Ivar stykker av bruket, en til Jens Saxe Hindal på 1/2 spann korn og Bratt Jakobsen et stykke på 3 spann korn og satt nå med 6 spann. I 1816 solgte Sven Svensen en part på 20/21 spann korn til Farver J. Furra og en part på 8/21 spann korn til kjøpmann Ole Sørensen.  


Sven Svensen Oftedal var født 1791<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058353001414|Sven Svensen Oftedal}}</ref> på Øvre Oftedal<ref name=":1" />. Gift 1. gang 1809 med Guri Torsedtr. født ca. 1787 på Kylles. Døde i 1837. Gift 2. gang 1839 med Ingeborg Guria Jonsdtr.  Lura født 1800. Svenson Oftedal  Bodde på Våland ved Stavanger til 1816, på Heigre til 1819, på Haga til etter 1851<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. no#. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=169}}.</ref>, sidan på Vestre Goa i Randaberg<ref>Lindanger, Birger. ''Randaberg''. Utg. Kommunen. no. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071104061|side=285}}.</ref>.
Sven Svensen Oftedal var født 1791<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058353001414|Sven Svensen Oftedal}}</ref> på Øvre Oftedal<ref name=":1" />. Gift 1. gang 1809 med Guri Torsedtr. født ca. 1787 på Kylles. Døde i 1837. Gift 2. gang 1839 med Ingeborg Guria Jonsdtr.  Lura født 1800. Svenson Oftedal  Bodde på Våland ved Stavanger til 1816, på Heigre til 1819, på Haga til etter 1851<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. no#. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=169}}.</ref>, sidan på Vestre Goa i Randaberg<ref>Lindanger, Birger. ''Randaberg''. Utg. Kommunen. no. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071104061|side=285}}.</ref>.


====Ole Sørensen (bruk 135)====
==== Ole Sørensen (bruk 135)====
Kjøpmann Ole Sørensen var født 1776. Han var skomaker og handelsmann i Stavanger. Bruket fikk løpenr. 135 i 1838. Ingerbret Furra kjøpte dette bruket i 1845.  
Kjøpmann Ole Sørensen var født 1776. Han var skomaker og handelsmann i Stavanger. Bruket fikk løpenr. 135 i 1838. Ingerbret Furra kjøpte dette bruket i 1845.  


====Ingebreth Furra (bruk 134 og 131e) ====
====Ingebreth Furra (bruk 134 og 131e)====
Farver Ingebreth Furra født 1775 i Høyland og død  3.1.1846, Stavanger. Bruket fikk løpenr. 134 i 1838.  Han kjøpte i 1825 1 1/3 spann korn av Oftedal. Denne parten fikk løpenr. 131e i 1838. Sønnen Elling Furra overtok alle partene etter farens død i 1846. Partene hadde løpenr. 184, 187 og 188. Se [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/5)|gnr.21/5]] for historien videre.
Farver Ingebreth Furra født 1775 i Høyland og død  3.1.1846, Stavanger. Bruket fikk løpenr. 134 i 1838.  Han kjøpte i 1825 1 1/3 spann korn av Oftedal. Denne parten fikk løpenr. 131e i 1838. Sønnen Elling Furra overtok alle partene etter farens død i 1846. Partene hadde løpenr. 184, 187 og 188. Se [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/5)|gnr.21/5]] for historien videre.


Linje 1 049: Linje 1 048:
Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis var født ca. 1745 i Trondhjem.
Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis var født ca. 1745 i Trondhjem.


====Endre Salomonsen (bruk E/139)====
====Endre Salomonsen (bruk E/139) ====
Endre Salomonsen kjøpte bruket for 900 rd. med skjøte tinglest 10 juli 1806<ref>pantebok for Jæren og Dalane 1805-1812 og Fogden i Jæren og Dalane. Kassabok 1805-1806 </ref>.  
Endre Salomonsen kjøpte bruket for 900 rd. med skjøte tinglest 10 juli 1806<ref>pantebok for Jæren og Dalane 1805-1812 og Fogden i Jæren og Dalane. Kassabok 1805-1806 </ref>.  


Endre Salomonsen var født 1761 og døde i 1811.   
Endre Salomonsen var født 1761 og døde i 1811 på Hana I Høyland<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. no#. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=175}}.</ref>. Han var gift Anna Ingebretsdtr. fra Forus.   


====Enok Nilsen (bruk 139)====
====Enok Nilsen (bruk 139)====
I 1816<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0012: Pantebok nr. 9, 1812-1819, s. 339 : https://www.digitalarkivet.no/tl20081125140821</ref> kjøpte svigersønnen Enok Nilsen bruket av enken Anna Ingebretsdtr. fra Forus.   
I 1816<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0012: Pantebok nr. 9, 1812-1819, s. 339 : https://www.digitalarkivet.no/tl20081125140821</ref> kjøpte svigersønnen Enok Nilsen bruket av enken Anna Ingebretsdtr. fra Forus.   


Enok Nilsen var født i 1784 og døde i 1836. Gift 1816 med Marie Endresdtr., datter til Endre Salomonsen. Han var sønn av Nils Enoksen Kleppe født 1850<ref>Brunes, Erling. ''Klepp gards- og ættesoge''. Utg. Klepp kommune. no#. 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090948122|side=153}}.</ref>.  
Enok Nilsen var født i 1784<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346003572|Enok Nilsen}}</ref> og døde i 1836. Han var sønn av Nils Enoksen Kleppe født 1750<ref>Brunes, Erling. ''Klepp gards- og ættesoge''. Utg. Klepp kommune. no#. 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090948122|side=153}}.</ref>. Gift 1816 med Marie Endresdtr., datter til Endre Salomonsen Hana (se ovenfor). 


Barn: 
#Nils Enoksen Kvaleberg , 1817 - 1873
# Endre Enoksen , 1820 - 1842
# Andreas Enoksen Kvaleberg , 1822 - 1908
#Enok Enoksen Kvaleberg , 1824 - 1880
====Marie Endresdtr. (bruk 139/199)====
====Marie Endresdtr. (bruk 139/199)====
Marie Endresdtr. satt som eier av bruket etter mannens Enok Nilsens død. I 1844 ble bruket delt i tre deler til sønnene.  Løpenr. i 1851 var 199.
Marie Endresdtr. satt som eier av bruket etter mannens Enok Nilsens død. I 1844 ble bruket delt i tre deler til sønnene<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0002: Pantebok nr. 2, 1842-1846, s. 205 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180206</ref>.  Løpenr. i 1851 var 199.


====Nils Enoksen (bruk 199)====
====Nils Enoksen (bruk 199) ====
Nils Enoksen fikk skjøte på en part med skyld 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/43)|gnr. 21/43]] for historien videre.  
Nils Enoksen fikk skjøte på en part med skyld 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/43)|gnr. 21/43]] for historien videre.  


Linje 1 072: Linje 1 076:


====Ole Chr. Knudsen (bruk 201)====
====Ole Chr. Knudsen (bruk 201)====
Ole Chr. Knudsen hadde overtatt Andreas Enoksens part i 1851 med løpenr. 201.
Ole Chr. Knudsen fikk skjøte på løpenr. 201b i 1848<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 344 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180902</ref> fra Enok Enoksen og står som eier i 1851. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/45)|grn 21/45]] for historien videre.


===Sandvigen – Haugvaldstadminne===
===Sandvigen – Haugvaldstadminne===
Linje 1 111: Linje 1 115:
#Severine Bertilde Berthilde , født 1858 -
#Severine Bertilde Berthilde , født 1858 -
#Sevrine Bertilde Arnesdatter , født 1858 -
#Sevrine Bertilde Arnesdatter , født 1858 -
#Pauline Arnesdatter , født 1859 -
# Pauline Arnesdatter , født 1859 -
#Jakobine Ragnhild Arnesdatter Arnesdtr , født 1863 -
#Jakobine Ragnhild Arnesdatter Arnesdtr , født 1863 -


Linje 1 128: Linje 1 132:


====Josefines Stiftelse (bruk 194a)====
====Josefines Stiftelse (bruk 194a)====
[[Josefines Stiftelse]] i Stavanger i følge gavebrev fra John Haugvaldstad av 15. mai 1848 tinglest 1. juni 1871<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0002: Pantebok nr. 10, 1871-1873, s. 126-127 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020447</ref>.
[[Josefines Stiftelse]] i Stavanger i følge gavebrev fra John Haugvaldstad av 15. mai 1848 tinglest 1. juni 1871<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0002: Pantebok nr. 10, 1871-1873, s. 126-127 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020447</ref>. Se [[Haugvaldstad minne (Stavanger gnr. 21/36)|gnr. 21/36]] for historien videre.


Stiftet 10. juni 1834 med formål å være "Opdragelsesanstalt for fattige Pigebørn"<ref>https://www.josephines-stiftelse.no/wp-content/uploads/2013/02/Josephines-Stiftelse-175-%C3%A5r-Jubileumshefte.pdf</ref>. Stiftelsen eksisterer enda og hadde i 2003 175 års jubileum.
Stiftet 10. juni 1834 med formål å være "Opdragelsesanstalt for fattige Pigebørn"<ref>https://www.josephines-stiftelse.no/wp-content/uploads/2013/02/Josephines-Stiftelse-175-%C3%A5r-Jubileumshefte.pdf</ref>. Stiftelsen eksisterer enda og hadde i 2003 175 års jubileum.
Linje 1 136: Linje 1 140:
====Åge Ågesen (bruk 194b)====
====Åge Ågesen (bruk 194b)====
Skjøte til Åge Ågesen fra Josefines Stiftelse tinglest 14. juli 1860<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0008: Pantebok nr. 6, 1857-1862, s. 338  
Skjøte til Åge Ågesen fra Josefines Stiftelse tinglest 14. juli 1860<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0008: Pantebok nr. 6, 1857-1862, s. 338  
https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190891</ref>. Se bruk 194b / [[Sandvigen (Stavanger gnr. 21/37)|gnr. 21/37]].
https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190891</ref>. Se bruk 194b / [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/37)|gnr. 21/37]].


Åge Ågesen var født 1826 i Hetland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038207002993|Aage Aagesen}}</ref>. Foreldre Åge Ågesen fra Hjelmeland og Anna Jensdtr. fra Sand. Gift med  Ingeborg Marie Nielsdatter født 1825 i Høyland.
Åge Ågesen var født 1826 i Hetland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038207002993|Aage Aagesen}}</ref>. Foreldre Åge Ågesen fra Hjelmeland og Anna Jensdtr. fra Sand. Gift med  Ingeborg Marie Nielsdatter født 1825 i Høyland.


Skylddeling tinglest 10. mai 1879, hvorved avgår til Abraham Gabrielsen løpenr. 194c [[Hillevåg støperi (Stavanger gnr. 21/389|gnr. 21/38]] "Hillevåg støperi" med skyld 16 øre<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0005: Pantebok nr. 13a, 1878-1879, s. 318-319 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20090107010679</ref>.
Skylddeling tinglest 10. mai 1879, hvorved avgår til Abraham Gabrielsen løpenr. 194c [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/38)|gnr. 21/38]] "Hillevåg støperi" med skyld 16 øre<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0005: Pantebok nr. 13a, 1878-1879, s. 318-319 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20090107010679</ref>.


====Jakob Jakobsen (bruk 197)====
====Jakob Jakobsen (bruk 197)====
Linje 1 147: Linje 1 151:
====Lars Gabriel Jakobsen (bruk 196)====
====Lars Gabriel Jakobsen (bruk 196)====
Lars Gabriel Jakobsen kjøpte en part med skyld 1/8 spann korn. Han er sønn til Jakob Brattsen. Se ovenfor. Han stod som eier av bruket i 1851 med løpenr. 196.
Lars Gabriel Jakobsen kjøpte en part med skyld 1/8 spann korn. Han er sønn til Jakob Brattsen. Se ovenfor. Han stod som eier av bruket i 1851 med løpenr. 196.
==Utskilte bruk ==
==Utskilte bruk==
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/4)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/4)]]


Linje 1 163: Linje 1 167:


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/40)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/40)]]
[[Sandviken (Stavanger gnr. 21/41)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/42)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/43)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/43)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/142)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/142)]] Feil gårsnummer . Skal være gnr. 24/142 .


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/177)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/177)]]
Linje 1 312: Linje 1 312:
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/445-465)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/445-465)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/446)]]
[[Viola (Stavanger gnr. 21/446)|Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/446)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/448)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/448)]]
Linje 1 557: Linje 1 557:


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/645)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/645)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/446)|Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/646)]] Omdirigering 446 til 646.


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/648)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/648)]]
Linje 1 683: Linje 1 685:


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/815)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/815)]]
==Litteratur og kjelder==
==Litteratur og kjelder==  


*[[Matrikkelen 1886]].
*[[Matrikkelen 1886]].
* Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41AC/L0002: Panteregister nr. 41 AC2, 1824-1870, s. 854-855 https://www.digitalarkivet.no/tl20090112020489
*Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41AC/L0002: Panteregister nr. 41 AC2, 1824-1870, s. 854-855 https://www.digitalarkivet.no/tl20090112020489
*''Stavangeren Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger Nr. 1 2011 Bispeladegård Hans Eyvind Næss side side 27.'' https://byhistoriskforening.org/wp-content/uploads/2022/01/Stavangeren-1-2011web.pdf
*''Stavangeren Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger Nr. 1 2011 Bispeladegård Hans Eyvind Næss side side 27.'' https://byhistoriskforening.org/wp-content/uploads/2022/01/Stavangeren-1-2011web.pdf
*Elgvin, Johannes. ''by i kamp''. Utg. Kommunen. no. 1956. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.
*Elgvin, Johannes. ''by i kamp''. Utg. Kommunen. no. 1956. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer