lokalhistoriewiki.no

Bispeladegården (Stavanger gnr. 21): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Bispeladegården (Stavanger gnr. 21) (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:54

1 834 byte lagt til ,  26 april
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
 
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| målform      = nn
| målform      = nn
Linje 561: Linje 560:
Eier av et bruk med skyld 3 spann korn i 1805. Han kjøpte senere 3 spann korn i Sandvigen (se nedenfor).  
Eier av et bruk med skyld 3 spann korn i 1805. Han kjøpte senere 3 spann korn i Sandvigen (se nedenfor).  


Bratt Jakobsen var født 1752<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346001313|Brat Jakobsen}}</ref> på Jørmeland i Hjelmeland<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. no#. 1954. {{nb.no|1=NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=347}}.</ref>. Han døde i 1833. Gift 1777 med Ingrid Gautesdtr. Nessa i Årdal født 1749. Hun døde i 1835 og han i 1835. Familien flyttet til Skjæveland i Høyland og brukte deretter Skjæveland som etternavn. I 1801 bodde Bratt Skjæveland, kone og barn i "Gaden til Værket". Bratt fikk borgerskap tidlig på 1800-tallet og sa opp borgerskapet<ref>Kielland, Axel. ''Stavanger borgerbog 1436-1850''. no. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091248079|side=237}}.</ref> i 1818 "da han havde taaget bopæl paa landet" og familien bosatte seg da på bruket. Følgende personer bodde i "Gaden til Værket" ved Folketellinga 1801:  
Bratt Jakobsen var født 1752<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346001313|Brat Jakobsen}}</ref> på Jørmeland i Hjelmeland<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. 1954. {{nb.no|1=NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=347}}.</ref>. Han døde i 1833. Gift 1777 med Ingrid Gautesdtr. Nessa i Årdal født 1749. Hun døde i 1835 og han i 1835. Familien flyttet til Skjæveland i Høyland og brukte deretter Skjæveland som etternavn. I 1801 bodde Bratt Skjæveland, kone og barn i "Gaden til Værket". Bratt fikk borgerskap tidlig på 1800-tallet og sa opp borgerskapet<ref>Kielland, Axel. ''Stavanger borgerbog 1436-1850''. no. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091248079|side=237}}.</ref> i 1818 "da han havde taaget bopæl paa landet" og familien bosatte seg da på bruket. Følgende personer bodde i "Gaden til Værket" ved Folketellinga 1801:  
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|Brat  Schiæveland
|Brat  Schiæveland
Linje 635: Linje 634:
Han kjøpte halve Bispeladegården av Peder Klow tinglest 18. november 1809<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0011: Pantebok nr. 8, 1805-1812, s. 322 https://www.digitalarkivet.no/tl20081124130807</ref>. Han kjøpte også samme år en part av gården fra Gabriel Schanche Kielland slik at han hadde tilsammen hadde 26/36 av gården, men ikke lenger begynte han og selge parter av gården. Han kjente Peder Klow og Gabriel Schanche Kielland før kjøpet som medeier i teglverket Gamlaverket i Sandnes og som lensmann hvor Peder  var ansvarlig for vedlikehold av veier. Han hadde også vært tjener hos Gabriel Schanche Kielland en tid.
Han kjøpte halve Bispeladegården av Peder Klow tinglest 18. november 1809<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0011: Pantebok nr. 8, 1805-1812, s. 322 https://www.digitalarkivet.no/tl20081124130807</ref>. Han kjøpte også samme år en part av gården fra Gabriel Schanche Kielland slik at han hadde tilsammen hadde 26/36 av gården, men ikke lenger begynte han og selge parter av gården. Han kjente Peder Klow og Gabriel Schanche Kielland før kjøpet som medeier i teglverket Gamlaverket i Sandnes og som lensmann hvor Peder  var ansvarlig for vedlikehold av veier. Han hadde også vært tjener hos Gabriel Schanche Kielland en tid.


Han begynte snart å selge deler av gården. Ivar Oftedal og resten av familien flyttet til Madla<ref>Refheim, Sigurd. ''Gard og ætt i Madla''. Utg. Kommunen. no#. 1981. {{nb.no|1=NBN:no-nb_digibok_2017070307051{{!}}side=71}}.</ref> [[Madla (Stavanger gnr 38/1)|gnr 38/1]].
Han begynte snart å selge deler av gården. Ivar Oftedal og resten av familien flyttet til Madla<ref>Refheim, Sigurd. ''Gard og ætt i Madla''. Utg. Kommunen. 1981. {{nb.no|1=NBN:no-nb_digibok_2017070307051{{!}}side=71}}.</ref> [[Madla (Stavanger gnr 38/1)|gnr 38/1]].


Ivar Svensen Oftedal var født i 1780<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000007265073|Iver Svendsen Oftedahl}}</ref>. Foreldre Sven Ivarsen Oftedal i Gjesdal og Ragnhild Larsdtr. også fra Oltedal<ref name=":1">Arneson, Søren. ''Gards- og ættesoga for Gjestal''. Utg. I kommisjon hjå Ingvald Dahle. no#. 1939. {{nb.no|1=NBN:no-nb_digibok_2012112606224|side=185}}.</ref>. Gift 1. gang med Marta Henriksdtr. død i 1805 25 år gammel. Gift 2. gang 1807 med Ingebor Olavsdtr. fra Store Vatne. Ivar Oftedal ble i 1811 lensmann i Goa skipreide, som seinere ble Hetland kommune. Han var lensmann helt til han døde i 1842.   
Ivar Svensen Oftedal var født i 1780<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000007265073|Iver Svendsen Oftedahl}}</ref>. Foreldre Sven Ivarsen Oftedal i Gjesdal og Ragnhild Larsdtr. også fra Oltedal<ref name=":1">Arneson, Søren. ''Gards- og ættesoga for Gjestal''. Utg. I kommisjon hjå Ingvald Dahle. 1939. {{nb.no|1=NBN:no-nb_digibok_2012112606224|side=185}}.</ref>. Gift 1. gang med Marta Henriksdtr. død i 1805 25 år gammel. Gift 2. gang 1807 med Ingebor Olavsdtr. fra Store Vatne. Ivar Oftedal ble i 1811 lensmann i Goa skipreide, som seinere ble Hetland kommune. Han var lensmann helt til han døde i 1842.   


Barn i 1. ekteskap:   
Barn i 1. ekteskap:   
Linje 920: Linje 919:
Rasmus Olsen Ålgård overtar hovedbølet i Bispeladegård og Hetlands Paradis etter Jakob C. L. Bull i 1852. Skjøte tinglest 14. juli 1852<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0005: Pantebok nr. 4b, 1852-1853, s. 596-597 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201181410</ref>.  Den største parten fikk i 1851 løpenr. 180 og Paradis fikk løpenr. 181.
Rasmus Olsen Ålgård overtar hovedbølet i Bispeladegård og Hetlands Paradis etter Jakob C. L. Bull i 1852. Skjøte tinglest 14. juli 1852<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0005: Pantebok nr. 4b, 1852-1853, s. 596-597 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201181410</ref>.  Den største parten fikk i 1851 løpenr. 180 og Paradis fikk løpenr. 181.


Rasmus Olsen Ålgård var født 1800<ref name=":0" /> på Lura i Høyland. Foreldre Ole Olson og Ingeborg Rasmusdtr. Gift 18.6.1829<ref>https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008777365</ref> med Berte Torkildsdtr. født 1793. Foreldre Torkel Pederson og Ingeborg Larsdtr. på Vikeså i Bjerkreim<ref>Risa, Lisabet. ''Bjerkreimboka''. Utg. Bjerkreim kommune. no#. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010092808125|side=269}}.</ref>. Rasmus og familien bodde også på Ålgård før han makebyttet bruket med Tørres Tørresen på Bispeladegård<ref>Arneson, Søren. ''Gards- og ættesoga for Gjestal''. Utg. I kommisjon hjå Ingvald Dahle. no#. 1939. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012112606224|side=237}}.</ref>. Se også nedenfor Våland III.
Rasmus Olsen Ålgård var født 1800<ref name=":0" /> på Lura i Høyland. Foreldre Ole Olson og Ingeborg Rasmusdtr. Gift 18.6.1829<ref>https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008777365</ref> med Berte Torkildsdtr. født 1793. Foreldre Torkel Pederson og Ingeborg Larsdtr. på Vikeså i Bjerkreim<ref>Risa, Lisabet. ''Bjerkreimboka''. Utg. Bjerkreim kommune. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010092808125|side=269}}.</ref>. Rasmus og familien bodde også på Ålgård før han makebyttet bruket med Tørres Tørresen på Bispeladegård<ref>Arneson, Søren. ''Gards- og ættesoga for Gjestal''. Utg. I kommisjon hjå Ingvald Dahle. 1939. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012112606224|side=237}}.</ref>. Se også nedenfor Våland III.


Byen hadde behov for å utvide kirkegården på Lagård. I 1867 fikk Rasmus et tilbud på 15000 spesiedaler for eiendommen, men Rasmus forlangete 16000 og det ble godtatt av kommunen<ref name=":2" />.
Byen hadde behov for å utvide kirkegården på Lagård. I 1867 fikk Rasmus et tilbud på 15000 spesiedaler for eiendommen, men Rasmus forlangete 16000 og det ble godtatt av kommunen<ref name=":2" />.
Linje 940: Linje 939:
Peder Valentin Rosenkilde solgte eiendommen videre til skipper Samuel Årsvold. Han står som eier fra 1812. Han dør i 1830. Eiendommen fikk løpenr. 137 i 1838 (se utdrag marikkel nedenfor).   
Peder Valentin Rosenkilde solgte eiendommen videre til skipper Samuel Årsvold. Han står som eier fra 1812. Han dør i 1830. Eiendommen fikk løpenr. 137 i 1838 (se utdrag marikkel nedenfor).   


Samuel Årsvold var trolig født i 1759<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346002532|Samuel Samuelson Årsvoll}}</ref> på Årsvoll i Høyland<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. no#. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=463}}.</ref>.  Gift 1793 med Mari Rasmusdtr. Vatne født 1768. Sønnen Samuel hadde samme navn og det er trolig han som står som eier i 1838<ref>Andre publikasjoner, PUBL/PUBL-999/0002/0010: Bind 10 - Stavanger amt, 1838, s. 79 https://www.digitalarkivet.no/ma10061006091790</ref>. I 1841 var eiendommen delt i to 1 ½ spann bruk<ref>Fogden i Jæren og Dalane, kassabok 1841-1844, 1845-1850. </ref>. Fra 1845 var det Sven Thorsen og Sivert Isak Olsen som eide disse to parsellene. Løpenr. var henholdsvis 190 og 191.  Men Sivert Olsens bruk var da mindre etter at han i 1849 hadde solgt ½ spann korn, altså 1/3 av bruket sitt, til Hans Carlsen Birkeland.   
Samuel Årsvold var trolig født i 1759<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346002532|Samuel Samuelson Årsvoll}}</ref> på Årsvoll i Høyland<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=463}}.</ref>.  Gift 1793 med Mari Rasmusdtr. Vatne født 1768. Sønnen Samuel hadde samme navn og det er trolig han som står som eier i 1838<ref>Andre publikasjoner, PUBL/PUBL-999/0002/0010: Bind 10 - Stavanger amt, 1838, s. 79 https://www.digitalarkivet.no/ma10061006091790</ref>. I 1841 var eiendommen delt i to 1 ½ spann bruk<ref>Fogden i Jæren og Dalane, kassabok 1841-1844, 1845-1850. </ref>. Fra 1845 var det Sven Thorsen og Sivert Isak Olsen som eide disse to parsellene. Løpenr. var henholdsvis 190 og 191.  Men Sivert Olsens bruk var da mindre etter at han i 1849 hadde solgt ½ spann korn, altså 1/3 av bruket sitt, til Hans Carlsen Birkeland.   


==== Sven Thorsen (bruk 190) ====
==== Sven Thorsen (bruk 190) ====
Linje 953: Linje 952:


==== Hans Carlsen Birkeland (bruk 192) ====
==== Hans Carlsen Birkeland (bruk 192) ====
Hans Carlsen Birkeland var eier i 1851. Løpenr. var 192.
Hans Carlsen Birkeland var eier i 1851. Løpenr. var 192 som han solgte til Søren Pedersen Birkemo 21 september 1872<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0002: Pantebok nr. 10, 1871-1873, s. 642-643 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020705</ref>. Se [[Våland (Stavanger gnr. 21/31)|gnr. 21/31]].


===Våland II===
===Våland II===
Linje 962: Linje 961:
Gabriel Schanche Kielland var født i 1760<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000001290204|Gabriel Schanche Kielland}}</ref> og døde i 1821.  
Gabriel Schanche Kielland var født i 1760<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000001290204|Gabriel Schanche Kielland}}</ref> og døde i 1821.  


====Jens Bull Kielland (bruk 136)====
====Jens Bull Kielland (bruk 136) ====
Gabriel Schanche Kielland døde i 1821 og hans sønn Jens Bull Kielland arvet denne part og Ledaal.  
Gabriel Schanche Kielland døde i 1821 og hans sønn Jens Bull Kielland arvet denne part og Ledaal.  


Linje 977: Linje 976:
Jacob Kielland & Søn  var eier i følge Matrikkelen 1838 med løpenr. 136 med samme skyld: 1 spann korn. I 1863 døde firmaets eier Jacob Kielland og sønnen Jens Zetlitz Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pv00000001231165|Jens Zetlitz Kielland}}</ref> overtok. Han var far til Alexander L. Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038196001650|Alexander Lange Kielland}}</ref>. Løpenr. i 1851 var 189 eller [[Våland (Stavanger gnr. 21/25)|gnr. 21/25]].  
Jacob Kielland & Søn  var eier i følge Matrikkelen 1838 med løpenr. 136 med samme skyld: 1 spann korn. I 1863 døde firmaets eier Jacob Kielland og sønnen Jens Zetlitz Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pv00000001231165|Jens Zetlitz Kielland}}</ref> overtok. Han var far til Alexander L. Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038196001650|Alexander Lange Kielland}}</ref>. Løpenr. i 1851 var 189 eller [[Våland (Stavanger gnr. 21/25)|gnr. 21/25]].  


=== Våland III===
===Våland III===


====Sven Larsen (bruk 132 )====
====Sven Larsen (bruk 132 )====
Linje 987: Linje 986:
Bruket ble kjøpt av trolig svigersønn Tørres Tørresen Frøyland i 1835 og hadde løpenr. 132 i Matrikkelen 1838 (se nedenfor).
Bruket ble kjøpt av trolig svigersønn Tørres Tørresen Frøyland i 1835 og hadde løpenr. 132 i Matrikkelen 1838 (se nedenfor).


Tørres Tørresen Frøyland var trolig født 1803<ref>{{Hbr-kjelde|pu00000000011147|Tørres Tørresen Frøyland}}</ref> på gården Frøyland i Time<ref>Aurenes, Ola. ''Time gards- og ættesoge''. Utg. Kommunen. no#. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030524024|side=233}}.</ref>. Han flyttet til Stavanger i 1826 og ble gift med Ingeborg Maria Svendsdatter Våland i 1830. Far Svend Larsen Våland. Se ovenfor.
Tørres Tørresen Frøyland var trolig født 1803<ref>{{Hbr-kjelde|pu00000000011147|Tørres Tørresen Frøyland}}</ref> på gården Frøyland i Time<ref>Aurenes, Ola. ''Time gards- og ættesoge''. Utg. Kommunen. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030524024|side=233}}.</ref>. Han flyttet til Stavanger i 1826 og ble gift med Ingeborg Maria Svendsdatter Våland i 1830. Far Svend Larsen Våland. Se ovenfor.


==== Rasmus Olsen Ålgård (bruk 132/185)====
====Rasmus Olsen Ålgård (bruk 132/185)====
Makebytte mellom  Rasmus Olsen Ålgård og Tørres Tørresen Frøyland tinglest 17. november i Gjesdal<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 22 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180580</ref> og 20. november 1846 i Goa skipreide<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 29 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180587</ref>.
Makebytte mellom  Rasmus Olsen Ålgård og Tørres Tørresen Frøyland tinglest 17. november i Gjesdal<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 22 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180580</ref> og 20. november 1846 i Goa skipreide<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 29 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180587</ref>.


Linje 1 001: Linje 1 000:


Han selger bruket i 1854 til Thore Idsøe. Se nedenfor.
Han selger bruket i 1854 til Thore Idsøe. Se nedenfor.
==== Thore Idsøe (bruk 185)====
====Thore Idsøe (bruk 185)====
Skjøde til Thore Idsøe fra Rasmus Ålgård tinglest 10. november 1854<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0006: Pantebok nr. 5a, 1853-1855, s. 316-317 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190160</ref>.
Skjøde til Thore Idsøe fra Rasmus Ålgård tinglest 10. november 1854<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0006: Pantebok nr. 5a, 1853-1855, s. 316-317 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190160</ref>.


Linje 1 012: Linje 1 011:
Brukes innlemmes i Stavanger by ved en [[Byutvidelser i Stavanger|byutvidelse]] i 1879.
Brukes innlemmes i Stavanger by ved en [[Byutvidelser i Stavanger|byutvidelse]] i 1879.


====Anne Marie Køhler (bruk 131f)====
====Anne Marie Køhler (bruk 131f) ====
Anne Marie Køhler<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346003512|Anne Marie Køhler}}</ref> var eier av løpenr. 131f i 1838 som ble en del av Hillevåg [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22/1)|gnr. 22/1]] i 1886.  
Anne Marie Køhler<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346003512|Anne Marie Køhler}}</ref> var eier av løpenr. 131f i 1838 som ble en del av Hillevåg [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22/1)|gnr. 22/1]] i 1886.  


===Våland IV===
===Våland IV===


==== Søren Rasmusen Vatne (bruk 133)====
====Søren Rasmusen Vatne (bruk 133)====
Ivar Svendson Oftedahl solgte i 1810 en part med skyld 2 spann korn kalt Skjævelandstykket til Søren Rasmusen. Det var trolig Søren Rasmusen Vatne som var gift med søster til Ivar Oftedal, Kristine Svendsdtr. Oftedahl født ca. 1787<ref name=":1" />.   
Ivar Svendson Oftedahl solgte i 1810 en part med skyld 2 spann korn kalt Skjævelandstykket til Søren Rasmusen. Det var trolig Søren Rasmusen Vatne som var gift med søster til Ivar Oftedal, Kristine Svendsdtr. Oftedahl født ca. 1787<ref name=":1" />.   


Linje 1 024: Linje 1 023:


====Hans Pedersen Skjæveland  (bruk 133)====
====Hans Pedersen Skjæveland  (bruk 133)====
I 1811<ref>Fogden i Jæren og Dalane, Bispeladegård 1809-1811. Statsarkivet i Stavanger </ref> ble bruket solgt til Hans Pedersen Skjæveland født 1784 i Bjerkreim<ref>Risa, Lisabet. ''Bjerkreimboka''. Utg. Bjerkreim kommune. no#. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010092808125|side=365}}.</ref>. Gift 1814 med Elen Marie Larsdtr. fra Nedstrand. De ble skilt og Hans Pedersen solgte bruket til ekskona Elen Marie Larsdtr. Skjæveland i 1827.  
I 1811<ref>Fogden i Jæren og Dalane, Bispeladegård 1809-1811. Statsarkivet i Stavanger </ref> ble bruket solgt til Hans Pedersen Skjæveland født 1784 i Bjerkreim<ref>Risa, Lisabet. ''Bjerkreimboka''. Utg. Bjerkreim kommune. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010092808125|side=365}}.</ref>. Gift 1814 med Elen Marie Larsdtr. fra Nedstrand. De ble skilt og Hans Pedersen solgte bruket til ekskona Elen Marie Larsdtr. Skjæveland i 1827.  


====Elen Marie Skjæveland  (bruk 133)====
====Elen Marie Skjæveland  (bruk 133/186)====
Elen Marie Skjæveland var eier av bruket med løpenr. 133 med skyld 2 spann korn i 1838 og 1851 (se nedenfor).
Elen Marie Skjæveland var eier av bruket med løpenr. 133 med skyld 2 spann korn i 1838 og 1851 hvor bruket har fått løpenr. 186. Hun døde 1861<ref>Kielland, Axel. ''Stavanger borgerbog 1436-1850''. no. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091248079|side=249}}.</ref>. Ved skifte fikk sønnen Gabriel Hansen Skjæveland skjøte tinglest  5 november 1864<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0009: Pantebok nr. 7, 1862-1866, s. 389 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201200390</ref>. Se [[Våland (Stavanger gnr. 21/21)|gnr. 21/21]] for historien videre.


=== Våland V ===
===Våland V===


====Sven Svensen Oftedal (bruk 135)====
====Sven Svensen Oftedal (bruk 135) ====
Sven Svensen Oftedal kjøpte en part av broren Ivar Svensen med skyld 2 spann korn i 1810<ref>Fogden i Jæren og Dalane, kassabok 1810., Statsarkivet i Stavanger. </ref>. Allerede i 1811 selger han og broren Ivar stykker av bruket, en til Jens Saxe Hindal på 1/2 spann korn og Bratt Jakobsen et stykke på 3 spann korn og satt nå med 6 spann. I 1816 solgte Sven Svensen en part på 20/21 spann korn til Farver J. Furra og en part på 8/21 spann korn til kjøpmann Ole Sørensen.  
Sven Svensen Oftedal kjøpte en part av broren Ivar Svensen med skyld 2 spann korn i 1810<ref>Fogden i Jæren og Dalane, kassabok 1810., Statsarkivet i Stavanger. </ref>. Allerede i 1811 selger han og broren Ivar stykker av bruket, en til Jens Saxe Hindal på 1/2 spann korn og Bratt Jakobsen et stykke på 3 spann korn og satt nå med 6 spann. I 1816 solgte Sven Svensen en part på 20/21 spann korn til Farver J. Furra og en part på 8/21 spann korn til kjøpmann Ole Sørensen.  


Sven Svensen Oftedal var født 1791<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058353001414|Sven Svensen Oftedal}}</ref> på Øvre Oftedal<ref name=":1" />. Gift 1. gang 1809 med Guri Torsedtr. født ca. 1787 på Kylles. Døde i 1837. Gift 2. gang 1839 med Ingeborg Guria Jonsdtr.  Lura født 1800. Svenson Oftedal  Bodde på Våland ved Stavanger til 1816, på Heigre til 1819, på Haga til etter 1851<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. no#. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=169}}.</ref>, sidan på Vestre Goa i Randaberg<ref>Lindanger, Birger. ''Randaberg''. Utg. Kommunen. no. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071104061|side=285}}.</ref>.
Sven Svensen Oftedal var født 1791<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058353001414|Sven Svensen Oftedal}}</ref> på Øvre Oftedal<ref name=":1" />. Gift 1. gang 1809 med Guri Torsedtr. født ca. 1787 på Kylles. Døde i 1837. Gift 2. gang 1839 med Ingeborg Guria Jonsdtr.  Lura født 1800. Svenson Oftedal  Bodde på Våland ved Stavanger til 1816, på Heigre til 1819, på Haga til etter 1851<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=169}}.</ref>, sidan på Vestre Goa i Randaberg<ref>Lindanger, Birger. ''Randaberg''. Utg. Kommunen. no. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071104061|side=285}}.</ref>.


====Ole Sørensen (bruk 135)====
==== Ole Sørensen (bruk 135)====
Kjøpmann Ole Sørensen var født 1776. Han var skomaker og handelsmann i Stavanger. Bruket fikk løpenr. 135 i 1838. Ingerbret Furra kjøpte dette bruket i 1845.  
Kjøpmann Ole Sørensen var født 1776. Han var skomaker og handelsmann i Stavanger. Bruket fikk løpenr. 135 i 1838. Ingerbret Furra kjøpte dette bruket i 1845.  


====Ingebreth Furra (bruk 134 og 131e)====
====Ingebreth Furra (bruk 134 og 131e)====
Farver Ingebreth Furra født 1775 i Høyland og død  3.1.1846, Stavanger. Bruket fikk løpenr. 134 i 1838. Se også [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/5)|gnr.21/5]]. Han kjøpte i 1825 1 1/3 spann korn av Oftedal. Denne parten fikk løpenr. 131e i 1838.
Farver Ingebreth Furra født 1775 i Høyland og død  3.1.1846, Stavanger. Bruket fikk løpenr. 134 i 1838. Han kjøpte i 1825 1 1/3 spann korn av Oftedal. Denne parten fikk løpenr. 131e i 1838. Sønnen Elling Furra overtok alle partene etter farens død i 1846. Partene hadde løpenr. 184, 187 og 188. Se [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/5)|gnr.21/5]] for historien videre.


 
===Kvaleberg===
=== Kvaleberg ===


====Hans Hagerup Luytkis  (bruk E)====
====Hans Hagerup Luytkis  (bruk E)====
Linje 1 050: Linje 1 048:
Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis var født ca. 1745 i Trondhjem.
Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis var født ca. 1745 i Trondhjem.


====Endre Salomonsen (bruk E/139)====
====Endre Salomonsen (bruk E/139) ====
Endre Salomonsen kjøpte bruket for 900 rd. med skjøte tinglest 10 juli 1806<ref>pantebok for Jæren og Dalane 1805-1812 og Fogden i Jæren og Dalane. Kassabok 1805-1806 </ref>.  
Endre Salomonsen kjøpte bruket for 900 rd. med skjøte tinglest 10 juli 1806<ref>pantebok for Jæren og Dalane 1805-1812 og Fogden i Jæren og Dalane. Kassabok 1805-1806 </ref>.  


Endre Salomonsen var født 1761 og døde i 1811.   
Endre Salomonsen var født 1761 og døde i 1811 på Hana I Høyland<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune.  1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=175}}.</ref>. Han var gift Anna Ingebretsdtr. fra Forus.   


====Enok Nilsen (bruk 139) ====
====Enok Nilsen (bruk 139)====
I 1816<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0012: Pantebok nr. 9, 1812-1819, s. 339 : https://www.digitalarkivet.no/tl20081125140821</ref> kjøpte svigersønnen Enok Nilsen bruket av enken Anna Ingebretsdtr. fra Forus.   
I 1816<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0012: Pantebok nr. 9, 1812-1819, s. 339 : https://www.digitalarkivet.no/tl20081125140821</ref> kjøpte svigersønnen Enok Nilsen bruket av enken Anna Ingebretsdtr. fra Forus.   


Enok Nilsen var født i 1784 og døde i 1836. Gift 1816 med Marie Endresdtr., datter til Endre Salomonsen. Han var sønn av Nils Enoksen Kleppe født 1850<ref>Brunes, Erling. ''Klepp gards- og ættesoge''. Utg. Klepp kommune. no#. 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090948122|side=153}}.</ref>.  
Enok Nilsen var født i 1784<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346003572|Enok Nilsen}}</ref> og døde i 1836. Han var sønn av Nils Enoksen Kleppe født 1750<ref>Brunes, Erling. ''Klepp gards- og ættesoge''. Utg. Klepp kommune. 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090948122|side=153}}.</ref>. Gift 1816 med Marie Endresdtr., datter til Endre Salomonsen Hana (se ovenfor). 


Barn: 
#Nils Enoksen Kvaleberg , 1817 - 1873
# Endre Enoksen , 1820 - 1842
# Andreas Enoksen Kvaleberg , 1822 - 1908
#Enok Enoksen Kvaleberg , 1824 - 1880
====Marie Endresdtr. (bruk 139/199)====
====Marie Endresdtr. (bruk 139/199)====
Marie Endresdtr. satt som eier av bruket etter mannens Enok Nilsens død. I 1844 ble bruket delt i tre deler til sønnene.  Løpenr. i 1851 var 199.
Marie Endresdtr. satt som eier av bruket etter mannens Enok Nilsens død. I 1844 ble bruket delt i tre deler til sønnene<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0002: Pantebok nr. 2, 1842-1846, s. 205 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180206</ref>.  Løpenr. i 1851 var 199.


====Nils Enoksen (bruk 199)====
====Nils Enoksen (bruk 199) ====
Nils Enoksen fikk skjøte på en part med skyld 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/43)|gnr. 21/43]] for historien videre.  
Nils Enoksen fikk skjøte på en part med skyld 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/43)|gnr. 21/43]] for historien videre.  


Linje 1 069: Linje 1 072:
Endre Enoksen fikk 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844.
Endre Enoksen fikk 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844.


====Andreas Enoksen (bruk 200) ====
====Andreas Enoksen (bruk 200)====
Andreas Enoksen fikk 1/4 spann korn etter foreldrene i 1844. Han hadde overtatt Endres part i 1851 med løpenr. 200. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/44)|grn 21/44]] for historien videre.
Andreas Enoksen fikk 1/4 spann korn etter foreldrene i 1844. Han hadde overtatt Endres part i 1851 med løpenr. 200. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/44)|grn 21/44]] for historien videre.


====Ole Chr. Knudsen (bruk 201) ====
====Ole Chr. Knudsen (bruk 201)====
Ole Chr. Knudsen hadde overtatt Andreas Enoksens part i 1851 med løpenr. 201.
Ole Chr. Knudsen fikk skjøte på løpenr. 201b i 1848<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 344 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180902</ref> fra Enok Enoksen og står som eier i 1851. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/45)|grn 21/45]] for historien videre.


=== Sandvigen – Haugvaldstadminne===
===Sandvigen – Haugvaldstadminne===


==== Bratt Jakobsen (bruk 138c)====
====Bratt Jakobsen (bruk 138c)====
Bratt Jakobsen kjøpte 3 spann korn av Ivar Svensen Oftedal i 1811 og og bruket fikk en skyld på 6 spann korn sammen med det han hadde fra før (se ovenfor), som kaltes Sandvigen. I 1820 delte han bruket i to like store deler og ga sønnen Jakob Brattsen den ene delen på 3 spann korn. Den andre delen solgte han til Arne Arnesen (se nedenfor) i 1832 rett før han døde.
Bratt Jakobsen kjøpte 3 spann korn av Ivar Svensen Oftedal i 1811 og og bruket fikk en skyld på 6 spann korn sammen med det han hadde fra før (se ovenfor), som kaltes Sandvigen. I 1820 delte han bruket i to like store deler og ga sønnen Jakob Brattsen den ene delen på 3 spann korn. Den andre delen solgte han til Arne Arnesen (se nedenfor) i 1832 rett før han døde.


Linje 1 094: Linje 1 097:
Andreas Olsen Seglem var født 1824<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000040474430|Andreas Olsen Seglem}}</ref> i Stavanger. Gift 1799 med Elisabet Pedersdtr. Førland  
Andreas Olsen Seglem var født 1824<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000040474430|Andreas Olsen Seglem}}</ref> i Stavanger. Gift 1799 med Elisabet Pedersdtr. Førland  


==== Arne Arnesen Bjørge (bruk 193) ====
====Arne Arnesen Bjørge (bruk 193)====
Arne Arnesen Bjørge kjøpte en parsell med skyld 3 spann korn av  Bratt Jakobsen (se ovenfor) i 1832.
Arne Arnesen Bjørge kjøpte en parsell med skyld 3 spann korn av  Bratt Jakobsen (se ovenfor) i 1832.


Arne Arnesen Bjørge var født 1796<ref>{{Hbr-kjelde|pv00000009383175|Arne Arnesen Bjørge}}</ref> på Bjørge i Gubrandsdalen og døde i Hetland 1769.. Far Arne Arnesen Bjørge.Gift 1. gang 1832 med Marta Eriksdatr. Fotland i Time<ref>Aurenes, Ola. ''Time gards- og ættesoge''. Utg. Kommunen. no#. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030524024|side=327}}.</ref>. Gift 2. gang med Serine Persdtr. Mele i Forsand.  Arne Arnesen var sendt til Stavanger av Hans Nilsen Hauge for å fokynne ordet<ref>Stavanger Aftenblad 2.11.1996 side 22</ref>.
Arne Arnesen Bjørge var født 1796<ref>{{Hbr-kjelde|pv00000009383175|Arne Arnesen Bjørge}}</ref> på Bjørge i Gubrandsdalen og døde i Hetland 1769.. Far Arne Arnesen Bjørge.Gift 1. gang 1832 med Marta Eriksdatr. Fotland i Time<ref>Aurenes, Ola. ''Time gards- og ættesoge''. Utg. Kommunen. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030524024|side=327}}.</ref>. Gift 2. gang med Serine Persdtr. Mele i Forsand.  Arne Arnesen var sendt til Stavanger av Hans Nilsen Hauge for å fokynne ordet<ref>Stavanger Aftenblad 2.11.1996 side 22</ref>.


Barn i 1. ekteskap:
Barn i 1. ekteskap:
Linje 1 106: Linje 1 109:


#Peder Arnesen , født  1847 -
#Peder Arnesen , født  1847 -
# Johannes , født 1849
#Johannes , født 1849
#Sikke Amalia Arnesdatter , født 1850 -
#Sikke Amalia Arnesdatter , født 1850 -
#Johan Arnth , født 1852 -
#Johan Arnth , født 1852 -
Linje 1 112: Linje 1 115:
#Severine Bertilde Berthilde , født 1858 -
#Severine Bertilde Berthilde , født 1858 -
#Sevrine Bertilde Arnesdatter , født 1858 -
#Sevrine Bertilde Arnesdatter , født 1858 -
#Pauline Arnesdatter , født 1859 -
# Pauline Arnesdatter , født 1859 -
#Jakobine Ragnhild Arnesdatter Arnesdtr , født 1863 -
#Jakobine Ragnhild Arnesdatter Arnesdtr , født 1863 -


Linje 1 129: Linje 1 132:


====Josefines Stiftelse (bruk 194a)====
====Josefines Stiftelse (bruk 194a)====
[[Josefines Stiftelse]] i Stavanger i følge gavebrev fra John Haugvaldstad av 15. mai 1848 tinglest 1. juni 1871<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0002: Pantebok nr. 10, 1871-1873, s. 126-127 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020447</ref>.
[[Josefines Stiftelse]] i Stavanger i følge gavebrev fra John Haugvaldstad av 15. mai 1848 tinglest 1. juni 1871<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0002: Pantebok nr. 10, 1871-1873, s. 126-127 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020447</ref>. Se [[Haugvaldstad minne (Stavanger gnr. 21/36)|gnr. 21/36]] for historien videre.


Stiftet 10. juni 1834 med formål å være "Opdragelsesanstalt for fattige Pigebørn"<ref>https://www.josephines-stiftelse.no/wp-content/uploads/2013/02/Josephines-Stiftelse-175-%C3%A5r-Jubileumshefte.pdf</ref>. Stiftelsen eksisterer enda og hadde i 2003 175 års jubileum.
Stiftet 10. juni 1834 med formål å være "Opdragelsesanstalt for fattige Pigebørn"<ref>https://www.josephines-stiftelse.no/wp-content/uploads/2013/02/Josephines-Stiftelse-175-%C3%A5r-Jubileumshefte.pdf</ref>. Stiftelsen eksisterer enda og hadde i 2003 175 års jubileum.
Linje 1 137: Linje 1 140:
====Åge Ågesen (bruk 194b)====
====Åge Ågesen (bruk 194b)====
Skjøte til Åge Ågesen fra Josefines Stiftelse tinglest 14. juli 1860<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0008: Pantebok nr. 6, 1857-1862, s. 338  
Skjøte til Åge Ågesen fra Josefines Stiftelse tinglest 14. juli 1860<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0008: Pantebok nr. 6, 1857-1862, s. 338  
https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190891</ref>. Se bruk 194b / [[Sandvigen (Stavanger gnr. 21/37)|gnr. 21/37]].
https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190891</ref>. Se bruk 194b / [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/37)|gnr. 21/37]].


Åge Ågesen var født 1826 i Hetland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038207002993|Aage Aagesen}}</ref>. Foreldre Åge Ågesen fra Hjelmeland og Anna Jensdtr. fra Sand. Gift med  Ingeborg Marie Nielsdatter født 1825 i Høyland.
Åge Ågesen var født 1826 i Hetland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038207002993|Aage Aagesen}}</ref>. Foreldre Åge Ågesen fra Hjelmeland og Anna Jensdtr. fra Sand. Gift med  Ingeborg Marie Nielsdatter født 1825 i Høyland.


Skylddeling tinglest 10. mai 1879, hvorved avgår til Abraham Gabrielsen løpenr. 194c [[Hillevåg støperi (Stavanger gnr. 21/389|gnr. 21/38]] "Hillevåg støperi" med skyld 16 øre<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0005: Pantebok nr. 13a, 1878-1879, s. 318-319 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20090107010679</ref>.
Skylddeling tinglest 10. mai 1879, hvorved avgår til Abraham Gabrielsen løpenr. 194c [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/38)|gnr. 21/38]] "Hillevåg støperi" med skyld 16 øre<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0005: Pantebok nr. 13a, 1878-1879, s. 318-319 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20090107010679</ref>.


====Jakob Jakobsen (bruk 197)====
====Jakob Jakobsen (bruk 197)====
Linje 1 164: Linje 1 167:


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/40)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/40)]]
[[Sandviken (Stavanger gnr. 21/41)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/42)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/43)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/43)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/142)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/142)]] Feil gårsnummer . Skal være gnr. 24/142 .


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/177)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/177)]]
Linje 1 313: Linje 1 312:
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/445-465)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/445-465)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/446)]]
[[Viola (Stavanger gnr. 21/446)|Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/446)]]


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/448)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/448)]]
Linje 1 558: Linje 1 557:


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/645)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/645)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/446)|Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/646)]] Omdirigering 446 til 646.


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/648)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/648)]]
Linje 1 684: Linje 1 685:


[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/815)]]
[[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/815)]]
==Litteratur og kjelder==
==Litteratur og kjelder==  


*[[Matrikkelen 1886]].
*[[Matrikkelen 1886]].
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/2029963...2360777»