lokalhistoriewiki.no

Bispeladegården (Stavanger gnr. 21): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Bispeladegården (Stavanger gnr. 21) (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. des. 2023 kl. 15:23

428 byte lagt til ,  20. des. 2023
bra A osv
(legger til løpenr.)
(bra A osv)
Linje 129: Linje 129:
|139||Kvaleberget||Enok Nielsens Enke||3 spann korn
|139||Kvaleberget||Enok Nielsens Enke||3 spann korn
|}
|}
===Peder Klow===
 
== 1790 Ett bruk ==
 
===Peder Klow (bruk A)===
Peder Klow står som eneeier av gården i 1790 med skyld 36 spann korn.
Peder Klow står som eneeier av gården i 1790 med skyld 36 spann korn.


Linje 552: Linje 555:
|}
|}


== 1805 Fem eiere ==
== 1805 Fem bruk ==
I 1805 sitter Peder Klow med 18 spann korn, Bratt Jakobsen 3 spann, Anton Wilhelm Scheel 9 spann, Bendix Nyrup Rosenkilde 3 spann, Hans Luytkis 3 spann, til sammen 36 spann korn som er hele gårdens skyld.
I 1805 sitter Peder Klow med 18 spann korn (bruk A), Bratt Jakobsen 3 spann(bruk B), Anton Wilhelm Scheel 9 spann (bruk C), Bendix Nyrup Rosenkilde 3 spann(bruk D), Hans Luytkis 3 spann (bruk E), til sammen 36 spann korn som er hele gårdens skyld.


===Bratt Jakobsen===
===Bratt Jakobsen (bruk B)===
Eier av et bruk med skyld 3 spann korn i 1805. Han kjøpte senere 3 spann korn i Sandvigen (se nedenfor).  
Eier av et bruk med skyld 3 spann korn i 1805. Han kjøpte senere 3 spann korn i Sandvigen (se nedenfor).  


Linje 624: Linje 627:
|}
|}


===Hans Luytkis===
===Hans Luytkis (bruk E)===
Eier av et bruk med skyld 3 spann korn i 1805.
Eier av et bruk med skyld 3 spann korn i 1805.


== 1809 Fem eiere ==
== 1809 Fem bruk (bruk B, C, D, E, F) ==


===Ivar Svendsen Oftedal===
===Ivar Svendsen Oftedal (bruk F)===
Han kjøpte halve Bispeladegården av Peder Klow tinglest 18. november 1809<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0011: Pantebok nr. 8, 1805-1812, s. 322 https://www.digitalarkivet.no/tl20081124130807</ref>. Han kjøpte også samme år en part av gården fra Gabriel Schanche Kielland slik at han hadde tilsammen hadde 26/36 av gården, men ikke lenger begynte han og selge parter av gården. Han kjente Peder Klow og Gabriel Schanche Kielland før kjøpet som medeier i teglverket Gamlaverket i Sandnes og som lensmann hvor Peder  var ansvarlig for vedlikehold av veier. Han hadde også vært tjener hos Gabriel Schanche Kielland en tid.
Han kjøpte halve Bispeladegården av Peder Klow tinglest 18. november 1809<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0011: Pantebok nr. 8, 1805-1812, s. 322 https://www.digitalarkivet.no/tl20081124130807</ref>. Han kjøpte også samme år en part av gården fra Gabriel Schanche Kielland slik at han hadde tilsammen hadde 26/36 av gården, men ikke lenger begynte han og selge parter av gården. Han kjente Peder Klow og Gabriel Schanche Kielland før kjøpet som medeier i teglverket Gamlaverket i Sandnes og som lensmann hvor Peder  var ansvarlig for vedlikehold av veier. Han hadde også vært tjener hos Gabriel Schanche Kielland en tid.


Linje 923: Linje 926:
===Våland I===
===Våland I===


====Anton Wilhelm Scheel====
====Anton Wilhelm Scheel (bruk C)====
Anton Wilhelm Scheel  kjøpte en part i Våland av Peder Klow med skyld 1/2 pund korn som tilsvarer 12 spann korn. Skjøtet var dat. 29. september 1799 og tinglest 14 november 1800 <ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41AA/L0001: Panteregister nr. 41 AA1a, 1760-1807 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108030058</ref><ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0009: Pantebok nr. 6b, 1795-1799, s. 559 https://www.digitalarkivet.no/tl20081124121227</ref>. Han solgte en part med skyld 3 spann korn Bendix Nyrup Rosenkilde i 1802 (se nedenfor).
Anton Wilhelm Scheel  kjøpte en part i Våland av Peder Klow med skyld 1/2 pund korn som tilsvarer 12 spann korn. Skjøtet var dat. 29. september 1799 og tinglest 14 november 1800 <ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41AA/L0001: Panteregister nr. 41 AA1a, 1760-1807 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108030058</ref><ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0009: Pantebok nr. 6b, 1795-1799, s. 559 https://www.digitalarkivet.no/tl20081124121227</ref>. Han solgte en part med skyld 3 spann korn Bendix Nyrup Rosenkilde i 1802 (se nedenfor).


[[Anton Wilhelm Scheel]] var født 1763<ref>{{Hbr-kjelde|https://www.digitalarkivet.no/pf01058346002395|Anton Wilhelm Scheel}}</ref> født i Oslo. Gift 1792 med Engel Arentz [[Kielland]] født 1768. Han var kaptein og landmåler i Stavanger by og Amt.   
[[Anton Wilhelm Scheel]] var født 1763<ref>{{Hbr-kjelde|https://www.digitalarkivet.no/pf01058346002395|Anton Wilhelm Scheel}}</ref> født i Oslo. Gift 1792 med Engel Arentz [[Kielland]] født 1768. Han var kaptein og landmåler i Stavanger by og Amt.   


====Bendix Nyrup Rosenkilde====
====Bendix Nyrup Rosenkilde (bruk D)====
Anton Wilhelm Scheel solgte en part med skyld 3 spann korn til Bendix Nyrup Rosenkilde<ref>Fogden i Jæren og Dalane, Kassabok 1802-1803. Statsarkivet i Stavanger.</ref> i 1802/1803 .   
Anton Wilhelm Scheel solgte en part med skyld 3 spann korn til Bendix Nyrup Rosenkilde<ref>Fogden i Jæren og Dalane, Kassabok 1802-1803. Statsarkivet i Stavanger.</ref> i 1802/1803 .   


====Peder Valentin Rosenkilde====
====Peder Valentin Rosenkilde (bruk D)====
Bendix Nyrup Rosenkilde overdrog denne part til broren Peder Valentin Rosenkilde. Han står som eier fra 1807. Han var født i 1779<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346002447|Bendix Nyrup Rosenkilde}}</ref> i Stavanger. Foreldre Børge Rosenkilde og anna Wilhelmina Nyrup.  
Bendix Nyrup Rosenkilde overdrog denne part til broren Peder Valentin Rosenkilde. Han står som eier fra 1807. Han var født i 1779<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346002447|Bendix Nyrup Rosenkilde}}</ref> i Stavanger. Foreldre Børge Rosenkilde og anna Wilhelmina Nyrup.  


====Samuel Årsvold====
====Samuel Årsvold (bruk D og 137)====
Peder Valentin Rosenkilde solgte eiendommen videre til skipper Samuel Årsvold. Han står som eier fra 1812. Han dør i 1830. Eiendommen fikk løpenr. 137 i 1838 (se utdrag marikkel nedenfor).   
Peder Valentin Rosenkilde solgte eiendommen videre til skipper Samuel Årsvold. Han står som eier fra 1812. Han dør i 1830. Eiendommen fikk løpenr. 137 i 1838 (se utdrag marikkel nedenfor).   


Linje 941: Linje 944:
===Våland II===
===Våland II===


====Gabriel Schanche Kielland====
====Gabriel Schanche Kielland (bruk 136)====
Gabriel Schanche Kielland kjøpte den gjenværende del av Anton Wilhelm Scheels eiendom, som var 9 spann korn 26. november 1805. Ivar Svensen Oftedal kjøpte en part av Gabriel Schanche Kielland med skyld 8 spann korn i 1809. Det kan var trolig skjøte av 8. september 1809 som er nevnt i kassaboken til fogden<ref>Fogden i Jæren og Dalane. Kassabøker 1809. Statsarkivet i Stavanger. </ref>.  
Gabriel Schanche Kielland kjøpte den gjenværende del av Anton Wilhelm Scheels eiendom, som var 9 spann korn 26. november 1805. Ivar Svensen Oftedal kjøpte en part av Gabriel Schanche Kielland med skyld 8 spann korn i 1809. Det kan var trolig skjøte av 8. september 1809 som er nevnt i kassaboken til fogden<ref>Fogden i Jæren og Dalane. Kassabøker 1809. Statsarkivet i Stavanger. </ref>.  


Gabriel Schanche Kielland var født i 1760<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000001290204|Gabriel Schanche Kielland}}</ref> og døde i 1821.  
Gabriel Schanche Kielland var født i 1760<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000001290204|Gabriel Schanche Kielland}}</ref> og døde i 1821.  


====Jens Bull Kielland====
====Jens Bull Kielland (bruk 136)====
Gabriel Schanche Kielland døde i 1821 og hans sønn Jens Bull Kielland arvet denne part og Ledaal.  
Gabriel Schanche Kielland døde i 1821 og hans sønn Jens Bull Kielland arvet denne part og Ledaal.  


Jens Bull Kielland var født i 1787<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000001290853|Jens Bull Kielland}}</ref> og døde i 1833.  
Jens Bull Kielland var født i 1787<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000001290853|Jens Bull Kielland}}</ref> og døde i 1833.  


====Jacob Kielland og Jonas Schanche Kielland====
====Jacob Kielland og Jonas Schanche Kielland (bruk 136)====
Jens Bull Kielland døde i 1833 og hans brødre Jacob Kielland og Jonas Schanche Kielland arvet igjen denne parten.
Jens Bull Kielland døde i 1833 og hans brødre Jacob Kielland og Jonas Schanche Kielland arvet igjen denne parten.


Linje 958: Linje 961:
Jonas Schanche Kielland var 1791<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346001769|Jonas Schanche Kielland}}</ref> og døde i 1852.
Jonas Schanche Kielland var 1791<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346001769|Jonas Schanche Kielland}}</ref> og døde i 1852.


====Jacob Kielland & Søn====
====Jacob Kielland & Søn (bruk 136)====
Jacob Kielland & Søn  var eier i følge Matrikkelen 1838 (se nedenfor) med løpenr. 136 med samme skyld: 1 spann korn. I 1863 døde firmaets eier Jacob Kielland og sønnen Jens Zetlitz Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pv00000001231165|Jens Zetlitz Kielland}}</ref> overtok. Han var far til Alexander L. Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038196001650|Alexander Lange Kielland}}</ref>.  
Jacob Kielland & Søn  var eier i følge Matrikkelen 1838 (se nedenfor) med løpenr. 136 med samme skyld: 1 spann korn. I 1863 døde firmaets eier Jacob Kielland og sønnen Jens Zetlitz Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pv00000001231165|Jens Zetlitz Kielland}}</ref> overtok. Han var far til Alexander L. Kielland<ref>{{Hbr-kjelde|pf01038196001650|Alexander Lange Kielland}}</ref>.  


=== Våland III===
=== Våland III===


====Sven Larsen 132====
====Sven Larsen (bruk 132 )====
Sven Larsen kjøpte en stor part med skyld 4 spann korn i Våland av Ivar Oftedal 1809<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41AC/L0002: Panteregister nr. 41 AC2, 1824-1870, s. 854-855 https://www.digitalarkivet.no/tl20090112020489</ref>.
Sven Larsen kjøpte en stor part med skyld 4 spann korn i Våland av Ivar Oftedal 1809<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41AC/L0002: Panteregister nr. 41 AC2, 1824-1870, s. 854-855 https://www.digitalarkivet.no/tl20090112020489</ref>.


Linje 973: Linje 976:
Tørres Tørresen Frøyland var trolig født 1803<ref>{{Hbr-kjelde|pu00000000011147|Tørres Tørresen Frøyland}}</ref> på gården Frøyland i Time<ref>Aurenes, Ola. ''Time gards- og ættesoge''. Utg. Kommunen. no#. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030524024|side=233}}.</ref>. Han flyttet til Stavanger i 1826 og ble gift med Ingeborg Maria Svendsdatter Våland i 1830. Far Svend Larsen Våland. Se ovenfor.
Tørres Tørresen Frøyland var trolig født 1803<ref>{{Hbr-kjelde|pu00000000011147|Tørres Tørresen Frøyland}}</ref> på gården Frøyland i Time<ref>Aurenes, Ola. ''Time gards- og ættesoge''. Utg. Kommunen. no#. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030524024|side=233}}.</ref>. Han flyttet til Stavanger i 1826 og ble gift med Ingeborg Maria Svendsdatter Våland i 1830. Far Svend Larsen Våland. Se ovenfor.


==== Rasmus Olsen Ålgård 132 - 185====
==== Rasmus Olsen Ålgård (bruk 132/185)====
Makebytte mellom  Rasmus Olsen Ålgård og Tørres Tørresen Frøyland tinglest 17. november i Gjesdal<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 22 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180580</ref> og 20. november 1846 i Goa skipreide<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 29 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180587</ref>.
Makebytte mellom  Rasmus Olsen Ålgård og Tørres Tørresen Frøyland tinglest 17. november i Gjesdal<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 22 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180580</ref> og 20. november 1846 i Goa skipreide<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 29 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180587</ref>.


Linje 983: Linje 986:


Han selger bruket i 1854 til Thore Idsøe. Se nedenfor.
Han selger bruket i 1854 til Thore Idsøe. Se nedenfor.
 
==== Thore Idsøe (bruk 185)====
 
==== Thore Idsøe 185====
Skjøde til Thore Idsøe fra Rasmus Ålgård tinglest 10. november 1854<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0006: Pantebok nr. 5a, 1853-1855, s. 316-317 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190160</ref>.
Skjøde til Thore Idsøe fra Rasmus Ålgård tinglest 10. november 1854<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0006: Pantebok nr. 5a, 1853-1855, s. 316-317 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190160</ref>.


Linje 996: Linje 997:
Brukes innlemmes i Stavanger by ved en [[Byutvidelser i Stavanger|byutvidelse]] i 1879.
Brukes innlemmes i Stavanger by ved en [[Byutvidelser i Stavanger|byutvidelse]] i 1879.


====Anne Marie Køhler 131f====
====Anne Marie Køhler (bruk 131f)====
Anne Marie Køhler<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346003512|Anne Marie Køhler}}</ref> var eier av løpenr. 131f i 1838 som ble en del av Hillevåg [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22/1)|gnr. 22/1]] i 1886.  
Anne Marie Køhler<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346003512|Anne Marie Køhler}}</ref> var eier av løpenr. 131f i 1838 som ble en del av Hillevåg [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22/1)|gnr. 22/1]] i 1886.  


===Våland IV===
===Våland IV===


==== Søren Rasmusen Vatne====
==== Søren Rasmusen Vatne (bruk 133)====
Ivar Svendson Oftedahl solgte i 1810 en part med skyld 2 spann korn kalt Skjævelandstykket til Søren Rasmusen. Det var trolig Søren Rasmusen Vatne som var gift med søster til Ivar Oftedal, Kristine Svendsdtr. Oftedahl født ca. 1787<ref name=":1" />.   
Ivar Svendson Oftedahl solgte i 1810 en part med skyld 2 spann korn kalt Skjævelandstykket til Søren Rasmusen. Det var trolig Søren Rasmusen Vatne som var gift med søster til Ivar Oftedal, Kristine Svendsdtr. Oftedahl født ca. 1787<ref name=":1" />.   


====Ola Gitlesen====
====Ola Gitlesen (bruk 133)====
Bruket ble solgt samme år til Ola Gitlesen.  
Bruket ble solgt samme år til Ola Gitlesen.  


====Hans Pedersen Skjæveland====
====Hans Pedersen Skjæveland (bruk 133)====
I 1811<ref>Fogden i Jæren og Dalane, Bispeladegård 1809-1811. Statsarkivet i Stavanger </ref> ble bruket solgt til Hans Pedersen Skjæveland født 1784 i Bjerkreim<ref>Risa, Lisabet. ''Bjerkreimboka''. Utg. Bjerkreim kommune. no#. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010092808125|side=365}}.</ref>. Gift 1814 med Elen Marie Larsdtr. fra Nedstrand. De ble skilt og Hans Pedersen solgte bruket til ekskona Elen Marie Larsdtr. Skjæveland i 1827.  
I 1811<ref>Fogden i Jæren og Dalane, Bispeladegård 1809-1811. Statsarkivet i Stavanger </ref> ble bruket solgt til Hans Pedersen Skjæveland født 1784 i Bjerkreim<ref>Risa, Lisabet. ''Bjerkreimboka''. Utg. Bjerkreim kommune. no#. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010092808125|side=365}}.</ref>. Gift 1814 med Elen Marie Larsdtr. fra Nedstrand. De ble skilt og Hans Pedersen solgte bruket til ekskona Elen Marie Larsdtr. Skjæveland i 1827.  


====Elen Marie Skjæveland (133)====
====Elen Marie Skjæveland (bruk 133)====
Elen Marie Skjæveland var eier av bruket med løpenr. 133 med skyld 2 spann korn i 1838 og 1851 (se nedenfor).
Elen Marie Skjæveland var eier av bruket med løpenr. 133 med skyld 2 spann korn i 1838 og 1851 (se nedenfor).


=== Våland V ===
=== Våland V ===


====Sven Svensen Oftedal====
====Sven Svensen Oftedal (bruk 135)====
Sven Svensen Oftedal kjøpte en part av broren Ivar Svensen med skyld 2 spann korn i 1810<ref>Fogden i Jæren og Dalane, kassabok 1810., Statsarkivet i Stavanger. </ref>. Allerede i 1811 selger han og broren Ivar stykker av bruket, en til Jens Saxe Hindal på 1/2 spann korn og Bratt Jakobsen et stykke på 3 spann korn og satt nå med 6 spann. I 1816 solgte Sven Svensen en part på 20/21 spann korn til Farver J. Furra og en part på 8/21 spann korn til kjøpmann Ole Sørensen.  
Sven Svensen Oftedal kjøpte en part av broren Ivar Svensen med skyld 2 spann korn i 1810<ref>Fogden i Jæren og Dalane, kassabok 1810., Statsarkivet i Stavanger. </ref>. Allerede i 1811 selger han og broren Ivar stykker av bruket, en til Jens Saxe Hindal på 1/2 spann korn og Bratt Jakobsen et stykke på 3 spann korn og satt nå med 6 spann. I 1816 solgte Sven Svensen en part på 20/21 spann korn til Farver J. Furra og en part på 8/21 spann korn til kjøpmann Ole Sørensen.  


Sven Svensen Oftedal var født 1791<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058353001414|Sven Svensen Oftedal}}</ref> på Øvre Oftedal<ref name=":1" />. Gift 1. gang 1809 med Guri Torsedtr. født ca. 1787 på Kylles. Døde i 1837. Gift 2. gang 1839 med Ingeborg Guria Jonsdtr.  Lura født 1800. Svenson Oftedal  Bodde på Våland ved Stavanger til 1816, på Heigre til 1819, på Haga til etter 1851<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. no#. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=169}}.</ref>, sidan på Vestre Goa i Randaberg<ref>Lindanger, Birger. ''Randaberg''. Utg. Kommunen. no. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071104061|side=285}}.</ref>.
Sven Svensen Oftedal var født 1791<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058353001414|Sven Svensen Oftedal}}</ref> på Øvre Oftedal<ref name=":1" />. Gift 1. gang 1809 med Guri Torsedtr. født ca. 1787 på Kylles. Døde i 1837. Gift 2. gang 1839 med Ingeborg Guria Jonsdtr.  Lura født 1800. Svenson Oftedal  Bodde på Våland ved Stavanger til 1816, på Heigre til 1819, på Haga til etter 1851<ref>Aurenes, Ola. ''Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år''. Utg. Høyland kommune. no#. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015120729003|side=169}}.</ref>, sidan på Vestre Goa i Randaberg<ref>Lindanger, Birger. ''Randaberg''. Utg. Kommunen. no. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071104061|side=285}}.</ref>.


====Ole Sørensen (løpenr. 135 )====
====Ole Sørensen (bruk 135)====
Kjøpmann Ole Sørensen var født 1776. Han var skomaker og handelsmann i Stavanger. Bruket fikk løpenr. 135 i 1838. Ingerbret Furra kjøpte dette bruket i 1845.  
Kjøpmann Ole Sørensen var født 1776. Han var skomaker og handelsmann i Stavanger. Bruket fikk løpenr. 135 i 1838. Ingerbret Furra kjøpte dette bruket i 1845.  


====Ingebreth Furra (løpenr. 134 og 131e)====
====Ingebreth Furra (bruk 134 og 131e)====
Farver Ingebreth Furra født 1775 i Høyland og død  3.1.1846, Stavanger. Bruket fikk løpenr. 134 i 1838. Se også [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/5)|gnr.21/5]]. Han kjøpte i 1825 1 1/3 spann korn av Oftedal. Denne parten fikk løpenr. 131e i 1838.
Farver Ingebreth Furra født 1775 i Høyland og død  3.1.1846, Stavanger. Bruket fikk løpenr. 134 i 1838. Se også [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/5)|gnr.21/5]]. Han kjøpte i 1825 1 1/3 spann korn av Oftedal. Denne parten fikk løpenr. 131e i 1838.




=== Kvaleberg 139===
=== Kvaleberg ===


====Hans Hagerup Luytkis====
====Hans Hagerup Luytkis (bruk E)====
Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen Kvaleberg med skyld 3 spann korn av peder Klow med skjøte av 9.5. 1799<ref>Skjøte er referert til i Luytkis’ skjøte til Endre Salomonsen av 1806. </ref>.
Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen Kvaleberg med skyld 3 spann korn av peder Klow med skjøte av 9.5. 1799<ref>Skjøte er referert til i Luytkis’ skjøte til Endre Salomonsen av 1806. </ref>.


Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis var født ca. 1745 i Trondhjem.
Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis var født ca. 1745 i Trondhjem.


====Endre Salomonsen====
====Endre Salomonsen (bruk E/139)====
Endre Salomonsen kjøpte bruket for 900 rd. med skjøte tinglest 10 juli 1806<ref>pantebok for Jæren og Dalane 1805-1812 og Fogden i Jæren og Dalane. Kassabok 1805-1806 </ref>.  
Endre Salomonsen kjøpte bruket for 900 rd. med skjøte tinglest 10 juli 1806<ref>pantebok for Jæren og Dalane 1805-1812 og Fogden i Jæren og Dalane. Kassabok 1805-1806 </ref>.  


Endre Salomonsen var født 1761 og døde i 1811.   
Endre Salomonsen var født 1761 og døde i 1811.   


====Enok Nilsen ====
====Enok Nilsen (bruk 139) ====
I 1816<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0012: Pantebok nr. 9, 1812-1819, s. 339 : https://www.digitalarkivet.no/tl20081125140821</ref> kjøpte svigersønnen Enok Nilsen bruket av enken Anna Ingebretsdtr. fra Forus.   
I 1816<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0012: Pantebok nr. 9, 1812-1819, s. 339 : https://www.digitalarkivet.no/tl20081125140821</ref> kjøpte svigersønnen Enok Nilsen bruket av enken Anna Ingebretsdtr. fra Forus.   


Enok Nilsen var født i 1784 og døde i 1836. Gift 1816 med Marie Endresdtr., datter til Endre Salomonsen. Han var sønn av Nils Enoksen Kleppe født 1850<ref>Brunes, Erling. ''Klepp gards- og ættesoge''. Utg. Klepp kommune. no#. 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090948122|side=153}}.</ref>.  
Enok Nilsen var født i 1784 og døde i 1836. Gift 1816 med Marie Endresdtr., datter til Endre Salomonsen. Han var sønn av Nils Enoksen Kleppe født 1850<ref>Brunes, Erling. ''Klepp gards- og ættesoge''. Utg. Klepp kommune. no#. 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090948122|side=153}}.</ref>.  


====Marie Endresdtr. 199====
====Marie Endresdtr. (bruk 139/199)====
Marie Endresdtr. satt som eier av bruket etter mannens Enok Nilsens død. I 1844 ble bruket delt i tre deler til sønnene.  Løpenr. i 1851 var 199.
Marie Endresdtr. satt som eier av bruket etter mannens Enok Nilsens død. I 1844 ble bruket delt i tre deler til sønnene.  Løpenr. i 1851 var 199.


====Nils Enoksen====
====Nils Enoksen (bruk 199)====
Nils Enoksen fikk skjøte på en part med skyld 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/43)|gnr. 21/43]] for historien videre.  
Nils Enoksen fikk skjøte på en part med skyld 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/43)|gnr. 21/43]] for historien videre.  


Linje 1 053: Linje 1 054:
Endre Enoksen fikk 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844.
Endre Enoksen fikk 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844.


====Andreas Enoksen 200 ====
====Andreas Enoksen (bruk 200) ====
Andreas Enoksen fikk 1/4 spann korn etter foreldrene i 1844. Han hadde overtatt Endres part i 1851 med løpenr. 200. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/44)|grn 21/44]] for historien videre.
Andreas Enoksen fikk 1/4 spann korn etter foreldrene i 1844. Han hadde overtatt Endres part i 1851 med løpenr. 200. Se [[Kvaleberget (Stavanger gnr. 21/44)|grn 21/44]] for historien videre.


====Ole Chr. Knudsen (201) ====
====Ole Chr. Knudsen (bruk 201) ====
Ole Chr. Knudsen hadde overtatt Andreas Enoksens part i 1851 med løpenr. 201.
Ole Chr. Knudsen hadde overtatt Andreas Enoksens part i 1851 med løpenr. 201.


=== Sandvigen – Haugvaldstadminne===
=== Sandvigen – Haugvaldstadminne===


==== Bratt Jakobsen====
==== Bratt Jakobsen (bruk 138c)====
Bratt Jakobsen kjøpte 3 spann korn av Ivar Svensen Oftedal i 1811 og og bruket fikk en skyld på 6 spann korn sammen med det han hadde fra før (se ovenfor), som kaltes Sandvigen. I 1820 delte han bruket i to like store deler og ga sønnen Jakob Brattsen den ene delen på 3 spann korn. Den andre delen solgte han til Arne Arnesen (se nedenfor) i 1832 rett før han døde.
Bratt Jakobsen kjøpte 3 spann korn av Ivar Svensen Oftedal i 1811 og og bruket fikk en skyld på 6 spann korn sammen med det han hadde fra før (se ovenfor), som kaltes Sandvigen. I 1820 delte han bruket i to like store deler og ga sønnen Jakob Brattsen den ene delen på 3 spann korn. Den andre delen solgte han til Arne Arnesen (se nedenfor) i 1832 rett før han døde.


====Jakob Brattsen 138c====
====Jakob Brattsen (bruk 138c)====
Jakob Brattsen overtok 3 spann korn etter faren i 1820. Han står som eier i 1838 med løpenr. 138c. Han solgte bruket i 1846 til Andreas Seglem untatt to mindre parter som han solgte til sine sønner Lars Gabriel Jakobsen og Jakob Jakobsen (se nedenfor).  
Jakob Brattsen overtok 3 spann korn etter faren i 1820. Han står som eier i 1838 med løpenr. 138c. Han solgte bruket i 1846 til Andreas Seglem untatt to mindre parter som han solgte til sine sønner Lars Gabriel Jakobsen og Jakob Jakobsen (se nedenfor).  


Skylddeling tinglest 12. august 1841 mellom Jacob Brattsen, Lars Gabriel Jakobsen og Jakob Jakobsen.
Skylddeling tinglest 12. august 1841 mellom Jacob Brattsen, Lars Gabriel Jakobsen (bruk 196) og Jakob Jakobsen (bruk 197).


Jakob Brattsen var født 1779<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346001318|Jakob Brattsen}}</ref> i Hjelmeland. Gift 1799 med Elisabet Pedersdtr. Førland.
Jakob Brattsen var født 1779<ref>{{Hbr-kjelde|pf01058346001318|Jakob Brattsen}}</ref> i Hjelmeland. Gift 1799 med Elisabet Pedersdtr. Førland.


====Andreas  Seglem 195====
====Andreas  Seglem (bruk 195)====
Andreas Seglem var eier av bruket i 1851 med løpenr. 195 og [[Sandvigen (Stavanger gnr. 21/39)|gnr. 21/39]].  
Andreas Seglem var eier av bruket i 1851 med løpenr. 195 og [[Sandvigen (Stavanger gnr. 21/39)|gnr. 21/39]].  


Linje 1 078: Linje 1 079:
Andreas Olsen Seglem var født 1824<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000040474430|Andreas Olsen Seglem}}</ref> i Stavanger. Gift 1799 med Elisabet Pedersdtr. Førland  
Andreas Olsen Seglem var født 1824<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000040474430|Andreas Olsen Seglem}}</ref> i Stavanger. Gift 1799 med Elisabet Pedersdtr. Førland  


==== Arne Arnesen Bjørge 193 ====
==== Arne Arnesen Bjørge (bruk 193) ====
Arne Arnesen Bjørge kjøpte en parsell med skyld 3 spann korn av  Bratt Jakobsen (se ovenfor) i 1832.
Arne Arnesen Bjørge kjøpte en parsell med skyld 3 spann korn av  Bratt Jakobsen (se ovenfor) i 1832.


Linje 1 105: Linje 1 106:
Bruket selges i 1859. Se [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/35)|gnr. 21/35]] for videre historie.
Bruket selges i 1859. Se [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/35)|gnr. 21/35]] for videre historie.


====John Haugvaldstad 138b - 194====
====John Haugvaldstad (bruk 138b/194)====
Skjøte til John Haugvaldstad tinglest 13. november 1834<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0015: Pantebok nr. 12, 1831-1835, s. 858-859 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150435</ref>. Samme skjøte kan du finne oversatt her<ref>Engen, Sigleif. ''Forsandboka''. Utg. Kommunen. no. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090948156|side=233}}.</ref>.
Skjøte til John Haugvaldstad tinglest 13. november 1834<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0015: Pantebok nr. 12, 1831-1835, s. 858-859 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150435</ref>. Samme skjøte kan du finne oversatt her<ref>Engen, Sigleif. ''Forsandboka''. Utg. Kommunen. no. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090948156|side=233}}.</ref>.


Linje 1 112: Linje 1 113:
John Haugvaldstad var født 1770<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000013787976|John Haugvaldstad}}</ref> på Reianes i Rennesøy. Dette er den kjente haugianeren.
John Haugvaldstad var født 1770<ref>{{Hbr-kjelde|pd00000013787976|John Haugvaldstad}}</ref> på Reianes i Rennesøy. Dette er den kjente haugianeren.


====Josefines Stiftelse 194a====
====Josefines Stiftelse (bruk 194a)====
[[Josefines Stiftelse]] i Stavanger i følge gavebrev fra John Haugvaldstad av 15. mai 1848 tinglest 1. juni 1871<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0002: Pantebok nr. 10, 1871-1873, s. 126-127 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020447</ref>.
[[Josefines Stiftelse]] i Stavanger i følge gavebrev fra John Haugvaldstad av 15. mai 1848 tinglest 1. juni 1871<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0002: Pantebok nr. 10, 1871-1873, s. 126-127 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020447</ref>.


Linje 1 119: Linje 1 120:
Skylddeling mellom Åge Ågesen og Josefines Stiftelse løpenr. 194a tinglest 4. juli 1860<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41ABB/L0001: Panteregister nr. 41 ABB1, 1898, s. 626-627 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108050819</ref>.
Skylddeling mellom Åge Ågesen og Josefines Stiftelse løpenr. 194a tinglest 4. juli 1860<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41ABB/L0001: Panteregister nr. 41 ABB1, 1898, s. 626-627 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108050819</ref>.


====Åge Ågesen 194b====
====Åge Ågesen (bruk 194b)====
Skjøte til Åge Ågesen fra Josefines Stiftelse tinglest 14. juli 1860<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0008: Pantebok nr. 6, 1857-1862, s. 338  
Skjøte til Åge Ågesen fra Josefines Stiftelse tinglest 14. juli 1860<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0008: Pantebok nr. 6, 1857-1862, s. 338  
https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190891</ref>. Se bruk 194b / [[Sandvigen (Stavanger gnr. 21/37)|gnr. 21/37]].
https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190891</ref>. Se bruk 194b / [[Sandvigen (Stavanger gnr. 21/37)|gnr. 21/37]].
Linje 1 127: Linje 1 128:
Skylddeling tinglest 10. mai 1879, hvorved avgår til Abraham Gabrielsen løpenr. 194c [[Hillevåg støperi (Stavanger gnr. 21/389|gnr. 21/38]] "Hillevåg støperi" med skyld 16 øre<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0005: Pantebok nr. 13a, 1878-1879, s. 318-319 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20090107010679</ref>.
Skylddeling tinglest 10. mai 1879, hvorved avgår til Abraham Gabrielsen løpenr. 194c [[Hillevåg støperi (Stavanger gnr. 21/389|gnr. 21/38]] "Hillevåg støperi" med skyld 16 øre<ref>Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0005: Pantebok nr. 13a, 1878-1879, s. 318-319 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20090107010679</ref>.


====Jakob Jakobsen 197====
====Jakob Jakobsen (bruk 197)====
Jakob Jakobsen kjøpte en part med skyld 3/28 spann korn av faren. Skjøte til Jakob Jakobsen fra faren Jakob Brattsen datert 16. tinglest 20. november 1846<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 26 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180584</ref>. Han stod som eier i 1851 med løpenr. 197 [[Sandvigen (Stavanger gnr. 21/41)|gnr. 21/41]]. Se der for historien videre.  
Jakob Jakobsen kjøpte en part med skyld 3/28 spann korn av faren. Skjøte til Jakob Jakobsen fra faren Jakob Brattsen datert 16. tinglest 20. november 1846<ref>Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 26 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180584</ref>. Han stod som eier i 1851 med løpenr. 197 [[Sandvigen (Stavanger gnr. 21/41)|gnr. 21/41]]. Se der for historien videre.  


====Lars Gabriel Jakobsen 196====
====Lars Gabriel Jakobsen (bruk 196)====
Lars Gabriel Jakobsen kjøpte en part med skyld 1/8 spann korn. Han er sønn til Jakob Brattsen. Se ovenfor. Han stod som eier av bruket i 1851 med løpenr. 196.
Lars Gabriel Jakobsen kjøpte en part med skyld 1/8 spann korn. Han er sønn til Jakob Brattsen. Se ovenfor. Han stod som eier av bruket i 1851 med løpenr. 196.
==Utskilte bruk==
==Utskilte bruk==
Arne Østensen (Arneoste)
Skribenter
1 935

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/2029824»