Bjølland (Holum)

Bjølland GNR 86 Gammel matrikkel nr 22, skyld 2 1/2 hud, 1838 nr. 4, lnr 563-571, skd 5-1-22

Ny matrikkel gnr.4, mark 7,78

Bjølland ligger inne på Vestheia, og grenser mot Norum i Lindesnes kommune. I aust grenser garden mot Aurebekk, i sør mot Skrøvje og i vest mot Håland (Holum). Gardsområdet går i sør ut til Møglandsvannet

Omkring år 1500 finner vi skrivemåtene Byoland og Byøland. Navnet har trolig samme opphav som gardsnavnene Bjorland på Jæren og Bjoland i Lyngdal kommune, nemlig dyrenavnet bjor, gammelnorsk bjørr. Skrivemåten Bjelland, som er kommet inn i matrikkelen, skyldes nok sammenblanding med det gardsnavnet vi har i Bjelland sogn og flere andre steder, men som har et ganske annet opphav enn Bjølland.

Den dyrka jorda ligger stort sett i et belte som følger veien fra Hålandstjødna i nordaustlig retning forbi gardstunet over Stormyra og inn til bruket Bjøllands - Lian som ligger ved Aurebekksvannet. I 1819 vurdert som god og veldyrka jord, sikker til kornavling, men i 1865 nevnes at den er noe frostlendt. Arealet oppgis da til 68,3 mål dyrka jord og 104,7 mål naturlig eng. Fulldyrka areal i 1939 var 43,2 da.

Skogen regnes i 1661 for å være tilstrekkelig til ved, likeså i 1819. I 1865 er det noe ved, bjørkelast og eikebark til salgs.

I Bjøllandsbekken, som kommer ned Dulia og renner ut i Hålandstjødna, var det ei Kvern i 1723, men den var nedlagt på 1800-tallet. Ei anna Kvern hadde de seinere i Lian, i bekken som kommer ned Badstudalen.

Bjøllandsbekken var kjent for sitt rike aurefiske. Ei tid var dette skilt fra garden; omkring 1700 Eide blandet annet Vatne-folk og Landøy-folk parter i dette. Men i 1721 solgte de daværende eierne: Tjøge Nilsen Skoie, Ole Gulusen Vestre Skogsfjord og Aslak Frøysland «Bjøllandsbekkens fiskeri» tilbake til gardens oppsittere, med 4/5 til det store og 1/5 til det lille bruk. Bekken hadde to løp, som kommer ut på samme sted. Her brukte de en orginal fiskemetode: de stengte eine løpet og stemte vannet over til det andre. Så var det bare å plukke opp fisken. Når garden blei oppstykka, delte de også fiskeretten. De minste brukene hadde f.eks bekkefisket bare 8 hvert år.

Alt fra 1600-tallet var garden delt i to bruk av ulik størrelse. Tunet til det største lå på nåværende bruk nr 7, og bygningene som hørte til det minste lå på knausene litt vestenfor. Midt på 1700-tallet blei det store bruk delt i to, og fra det eine av disse gikk Lian ut. Ved Folketellingen 1801 var det da 4 familier på Bjølland. Men fra da gikk bare folketallet etter hvert tilbake, mens tallet på bruk bare økte. De mange Småparsellene kunne ikke fø noen familie, og de ble brukt som tilleggsjord og utslåtter, i det siste også som hyttetomter.

En årsak til at Bjølland ligger øde er vel også det dårlige veisambandet. Det går offentlig vei fra Skrøvje og inn til Ronebrua. Men fra denne og inn til garden og videre til Lian er det bare kjerrevei. I gamle dager, da mye ferdsel fulgte heia utover, kom det nok mer folk forbi Bjølland. Fra Norum og sydover er det en gammel ridevei, og den gikk videre ut til Skrøvje.

Folketallet på garden var i 1801-18, i 1865-16, i 1875-18, i 1900-2, i 1946-9 og i 1975-0

Mens de gardene som ligger omkring enten var prestegods eller Krongods, så var Bjølland bondegods før 1600. Omkring 1500 kjøpte Gunnar Gjurdsson «øydegarden Bjølland i Holum». Det er vel trulig at garden da virkelig lå øyde, som så mange heiegarder gjorde på den tid. Gunnar budde sikker heller ikkje her oppe. Han var rikmann og eide mange garder. Ætta hans finner vi på Haddeland og på Sodeland.

Kilder og litteratur

• Slettan, Bjørn: Holum gardshistorie, 1977.