Bjørbelia søndre under Kabberud: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(37 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Bjørbelia
| navn = Bjørbelia søndre
| altnavn = Bjørberglien, Bjørberlien, Bjørberlia og Bjørbelien
| altnavn = Bjørberglien søndre, Bjørbelien nedre
| førstnevnt = 1723
| førstnevnt = 1723
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| type = [[Husmannsplass]]
| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
|bilde=Bjørberglia under Kabberud kart 1887.jpg|bildetekst=Kartet viser beliggenheten til to av plassene i Bjørberglia. Rundt [[Digeren]] ligger også [[Frauvigen under Overud|Fredviken]], [[Gammelvangen under Overud|Gamlevangen]], [[Vardeberget under Overud|Vardeby]],  [[Gaasvigen under Overud|Gaaseviken]], [[Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)|Hellerud]], [[Nystellet under Skinnarbøl|Nystellet]], [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]],  [[Pisud under Skinnarbøl|Pusut]] og [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]. Kommunegrensa mellom Vinger og  [[Eidskog kommune]] er avmerket.  [[Statens kartverk|Kartverket]] (1887)}}<nowiki/>
| bilde = Bjørberglia under Kabberud kart 1887.jpg
'''Bjørbelia søndre''' var en av flere husmannsplasser under Kabberud i tidligere Vinger kommune beliggende i lia som har gitt plassene navn.
| bildetekst = Kartet viser beliggenheten til to av plassene i Bjørbelia. Rundt [[Digeren]] ligger også [[Frauviken under Overud|Fredviken]], [[Gammelvangen under Overud|Gamlevangen]], [[Vardeberget under Overud|Vardeby]],  [[Gåsvika under Overud|Gaaseviken]], [[Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)|Hellerud]], [[Nystellet (Kongsvinger gnr. 7/15)|Nystellet]], [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]],  [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)|Pusut]] og [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]. Kommunegrensa mellom Vinger og  [[Eidskog kommune]] er avmerket.  [[Statens kartverk]] (1887)
| gnr = 9
| bnr = Umatrikulert
}}


Kabberud hadde en husmann allerede i 1723, og det er mye som tyder på at det kan ha vært i Bjørbelia fordi de øvrige plassene på Kabberud, [[Moa under Kabberud|Kabberudmoen]] og [[Kabberudbråten under Kabberud|Kabberudbråten]], ble ryddet på 1730-tallet og senere. Trolig var Tor Gulbrandsen den første husmannen i Bjørbelia, men her som ellers under Kabberud, flyttet husmennene så ofte at det er vanskelig å vite noe sikkert om dette.
'''[[Bjørbelia søndre under Kabberud|Bjørbelia søndre]]''' er en av flere nedlagte[[husmannsplasser]] under [[Kabberud]] i tidligere [[Vinger kommune]] beliggende i lia som har gitt plassene navn.


Til å begynne med var det bare en plass i Bjørbelia, og det var felleseie for alle Kabberudgardene og før jul i 1769 fikk husmannen der Nils Pedersen (1703 – 1783) oppsigelse. Han hadde ikke betalt avgiften og var kanskje heller ikke den det var lettest å ha med å gjøre. Flere ganger lovte han å flytte, og i 1772 ble han dømt til å betale skyldig avgift med 5 daler pluss omkostninger og så flytte derifra.
Kabberud hadde en husmann allerede i 1723, og det er mye som tyder på at det kan ha vært i Bjørbelia fordi de øvrige plassene på Kabberud, [[Moa (Kongsvinger gnr. 9/17)|Kabberudmoen]] og [[Kabberudbråten (Kongsvinger gnr. 9/6)|Kabberudbråten]] ikke ble ryddet før på 1730-tallet og senere. Trolig var Tor Gulbrandsen den første husmannen i Bjørbelia, men her som ellers under Kabberud, flyttet husmennene så ofte at det er vanskelig å vite noe sikkert om dette.


Omkring 1785 ble det to plasser i Bjørbelia, søndre og nordre, og senere også en til som vi har valgt å kalle Bjørbeliaplass.
Til å begynne med var det bare ''en'' plass i Bjørbelia, og den var felleseie for alle gardene på Kabberud og før jul i 1769 fikk husmannen der Nils Pedersen (1703 – 1783) oppsigelse. Han hadde ikke betalt avgiften og var kanskje heller ikke den det var lettest å ha med å gjøre. Flere ganger lovte han å flytte, og i 1772 ble han dømt til å betale skyldig avgift med 5 [[Leksikon:Daler|spesiedaler]] pluss omkostninger og så flytte derifra.
 
Omkring 1785 ble det to plasser er,  [[Bjørbelia nordre under Kabberud|Bjørbelia nordre]] og søndre, og senere også en til som vi har valgt å kalle [[Bjørbeliaplass under Kabberud|Bjørbeliaplass]]. I samme område lå trolig også husmannsplassen [[Kjernsli under Kabberud|Kjernsli]].


'''Her omtales den søndre plassen:'''
'''Her omtales den søndre plassen:'''
Linje 20: Linje 25:
Det er mulig at dette er den opprinnelige plassen i og med at den søndre hadde en sentral plassering i forhold til stier og veier i området slik det framgår av eldre kart.
Det er mulig at dette er den opprinnelige plassen i og med at den søndre hadde en sentral plassering i forhold til stier og veier i området slik det framgår av eldre kart.


I 1801 var Ole Olsen som var født omkring 1767 i Bjørbelia søndre. Han var gift med Marte Danielsdatter (1761 – 1805) og som enkemann i 1808 med Eli Enge­bretsdatter fra Kapstad. Ole fikk to døtre og sønner i årene 1787 til 1797.
I 1801 bar husmennene både på Bjørbelia søndre og nordre navnet Ole Olsen. Ole på søndre plassen var født her omkring 1767 og gift med Marte Danielsdatter (1761 – 1805). De fikk barna Eli i 1787, Hans i 1789, Tron i 1793 og Dorte i 1797. Som enkemann giftet Ole seg i 1808 med Eli Engebretsdatter fra Kapstad.


Til denne plassen i Bjørbelia kom Gullik Olsen (1784 – 1849) og kona Kari Hansdatter født omkring 1781. I årene 1807 til 1832 fikk ekteparet seks gutter og to jenter, tre av dem døde som spedbarn. Gullik var mobilisert i 1807 - 08, og da soldatene lå på Sjølimoen, skal kona til Gullik ha kokt graut som hun bar ned til mannen sin.  
Til denne plassen i Bjørbelia kom Gullik Olsen (1784 – 1849) og kona Kari Hansdatter født omkring 1781. I årene 1807 til 1832 fikk ekteparet seks gutter og to jenter, tre av dem døde som spedbarn. Gullik var mobilisert i 1807 08, og da soldatene lå på Sjølimoen, skal kona til Gullik ha kokt graut som hun bar ned til mannen sin.  


Gulliks sønn Gulbrand (1827 – 1868) hadde plassen etter faren, men døde forholdsvis tidlig og etterlot seg fire barn. Som enke giftet Maren Gudmundsdatter (1826 – 1886) fra Jonsrud i Brandval seg i 1873 med Nils Nilsson (1851 – 1914) fra Östmark i Värmland.  
Gulliks sønn Gulbrand (1827 – 1868) hadde plassen etter faren, men døde forholdsvis tidlig og etterlot seg fire barn. Som enke giftet Maren Gudmundsdatter (1826 – 1886) fra Jonsrud i [[Brandval]] seg i 1873 med Nils Nilsson (1851 – 1914) fra Östmark i Värmland.  


Nils ble enkemann i 1886 og giftet seg fem år senere med Mathea Arntsdatter Olsen (1853 – 1915) fra Gravberget, og disse var de siste på Bjørbelia søndre. I hans to ekteskap ble det henholdsvis ett og fire barn.
I 1875 kunne Nils Nilsson som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]" fø 3 kyr, 8 sauer og 1 geit, og så ¼ tønne bygg, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og sette 2 tønner poteter.  


I 1875 kunne Nils Nilsson som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' fø 3 kyr, 8 sauer og 1 geit, og så ¼ tønne bygg, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn og sette 2 tønner poteter.  
Nils ble enkemann i 1886 og giftet seg fem år senere med Mathea Arntsdatter Olsen (1853 – 1915) fra Gravberget, og disse var de siste på Bjørbelia søndre. Sammen med Maren fikk Nils barna Gunnerius i 1871 og Betzy Anna (1890 – 1904), og sammen med Mathea datteren Nina Marie i 1891 og sønnene Peter i 1894 og Albin (1895 – 1896).


Mathea Bjørberglia var kjent for sine krefter. Hun skulle ha veddet med en landhandler på Åbogen om at hun kunne bære mjølsekken som den var fra Åbogen til Bjørberglia, og klarte hun det, skulle hun få sekken. Det fortelles at det var Mathea som vant. En gang skal hun ha reddet ei ku som hadde gått seg ned i myra. To karer hadde prøvd å få kua opp, men så kom Mathea: ”''Gå unna, smågutter”,'' sa hun. Så fikk hun tak i ei raje slik at hun kom seg ut til kua, tok dyret i hornene og halte det opp.
Mathea Bjørberglien var kjent for sine krefter. Hun skulle ha veddet med en landhandler på [[Åbogen]] om at hun kunne bære mjølsekken som den var fra Åbogen til Bjørbelia, og klarte hun det, skulle hun få sekken. Det fortelles at det var Mathea som vant. En gang skal hun ha reddet ei ku som hadde gått seg ned i myra. To karer hadde prøvd å få kua opp, men så kom Mathea: ”''Gå unna, smågutter”,'' sa hun. Så fikk hun tak i ei raje slik at hun kom seg ut til kua, tok dyret i hornene og halte det opp.


Mathea var svært dugende også heime. Hun fikk stelt opp stua på plassen og dyrket opp jorda så hun kunne fø 4-5 kyr som hun solgte av­dråtten av. Til dyrene kokte hun låg av rognebær og rognebark, låg­gryta stod på året rundt, het det. Hun var også flink til å veve vadmel og bake flatbrød.
Mathea var svært dugende også heime. Hun fikk stelt opp stua på plassen og dyrket opp jorda så hun kunne fø 4-5 kyr som hun solgte av­dråtten av. Til dyrene kokte hun låg av rognebær og rognebark, låg­gryta stod på året rundt, het det. Hun var også flink til å veve vadmel og bake flatbrød.


== Navnet ==
== Navnet ==
Det er vanskelig å si hva navnet på plassene står for. Forstavelsen ''bjør'' kan være knyttet til enten bjørn eller bever, mens mellomleddet ''be'' muligens er en forkortet form av ''berg'' eller ''ber'' (bær). På kart fra omkring 1800 er navnet skrevet ''Biørnbærlien,'' som da må tolkes som ''lia der bjørnen spiser bær'' og ikke som ei li hvor det vokser bjørnebær (Rubus fruticosus), ei plante som ikke er del av den naturlige floraen i dette distriktet.
Det er vanskelig å si hva navnet Bjørbelia står for. Forstavelsen ''bjør'' kan være knyttet til enten bjørn eller bever, mens mellomleddet ''be'' muligens er en forkortet form av ''berg'' eller ''ber'' (bær). På et kart fra omkring 1800 er navnet skrevet ''Biørnbærlien,'' som da må tolkes som ''lia der bjørnen spiser bær'' og ikke som ei li hvor det vokser bjørnebær (Rubus fruticosus), ei plante som ikke er del av den naturlige floraen i distriktet.


Navnet har også blitt skrevet som Bjørberglien, Bjørberlien, Bjørberlia og Bjørbelien. Statens kartverk har vedtatt navneformen Bjørbelia, mens andre skrivemåter er avslått.
Navnet har også blitt skrevet Bjørberglien, Bjørberlien, Bjørberlia og Bjørbelien. [[Statens kartverk]] har vedtatt navneformen Bjørbelia. Plassens koordinater er omtrentlige.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (1), side 274. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=277}}
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 274. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=277}}
* {{Folketelling|pf01058240000560|Ole Olsen, Kabbberud|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240000560|Ole Olsen, Kabberud|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067000930|Nils Nilsen, Pladsen Bjørbelien|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039003692|Gulbrand Gulliksen, Bjørbelien|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01037058002191|Nils Bjørberglien, Bjørberglien|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052067000930|Nils Nilsen, Pladsen Bjørbelien|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01036405000575|Nils N. Bjørberglien, Bjørberglien|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052733002251 |Nils Nils.Bjørberglien, Bjørberglien|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058002191|Nils Bjørberglien, Bjørberglien|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405000575|Nils N. Bjørberglien, Bjørberglien|1910|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=17&lon=340689.96&lat=6670469.06&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6670469.063574927&markerLon=340689.95509931265&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.14011|N|12.13116|Ø}}
{{bm}}
[[Kategori:Vinger]]
Skribenter
21 209

redigeringer