Veiledere, Administratorer
173 373
redigeringer
underoverskrifter + kategori
Ingen redigeringsforklaring |
(underoverskrifter + kategori) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bjørn Østring]]''' (født [[23. september]] [[1917]] på [[Gjøvik]]) var under [[andre verdenskrig]] [[frontkjemper]] og | '''[[Bjørn Østring]]''' (født [[23. september]] [[1917]] på [[Gjøvik]]) var under [[andre verdenskrig]] [[frontkjemper]] og en sentral skikkelse i [[Nasjonal Samling]]. Etter krigen har han vært talsmann for frontkjemper- og NS-miljøet, og har arbeidet med Nasjonal Samlings historie. | ||
== Oppveksten på Gjøvik == | |||
Østrings far var farmasøyten Kristian Østring, som døde da sønnen bare var to år gammel. Han vokste derfor opp hos besteforeldrene. Morfaren Oscar var en velstående tannlege, men på grunn av et kausjonsansvar måtte familien flytte fra villaen på [[Gjøvikjordet]] til en trist bakgårdsleilighet. Da bestefaren også ble sjuk, måtte Østring ut i arbeidslivet. Barndommen var derfor prega av sosial deklassering. | Østrings far var farmasøyten Kristian Østring, som døde da sønnen bare var to år gammel. Han vokste derfor opp hos besteforeldrene. Morfaren Oscar var en velstående tannlege, men på grunn av et kausjonsansvar måtte familien flytte fra villaen på [[Gjøvikjordet]] til en trist bakgårdsleilighet. Da bestefaren også ble sjuk, måtte Østring ut i arbeidslivet. Barndommen var derfor prega av sosial deklassering. | ||
== Leder for NSUF == | |||
Østring delte ut bladet NS på Gjøvik 17. mai 1933, og meldte seg samme år inn i [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF). Han var da ansatt hos [[Einar Syvertsen]], NS' kretsfører i [[Vestoppland]] og bystyrerepresentant på Gjøvik. Østring var en av de fire guttene som stifta [[Gjøvik NSUF|NSUF-forening]] i byen i september 1935. I 1937 var han en av grunnleggerne av [[Oppland NSUF]]. Da krigen brøt ut, var Østring fylkessekretær for NS i [[Hedmark]]. Høsten [[1940]] ble han landsleder for NSUF. | Østring delte ut bladet NS på Gjøvik 17. mai 1933, og meldte seg samme år inn i [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF). Han var da ansatt hos [[Einar Syvertsen]], NS' kretsfører i [[Vestoppland]] og bystyrerepresentant på Gjøvik. Østring var en av de fire guttene som stifta [[Gjøvik NSUF|NSUF-forening]] i byen i september 1935. I 1937 var han en av grunnleggerne av [[Oppland NSUF]]. Da krigen brøt ut, var Østring fylkessekretær for NS i [[Hedmark]]. Høsten [[1940]] ble han landsleder for NSUF. | ||
== Frontkjemper == | |||
Da [[Den norske legion]] ble opprettet sommeren [[1941]], sluttet Østring seg til den. Kort tid etter lot han seg verve som frontkjemper, og ble som troppsjef i legionen sendt til Leningrad. Hans grad da han ble sendt ut var Legions-Hauptscharführer, tilsvarende oversersjant. Etter endt tjeneste i [[1942]] ble han SS-Untersturmführer der Reserve, tilsvarende Leutnant i den tyske hæren og fenrik i den norske. Han fikk tildelt Jernkorset av 2. klasse, Østfrontmedaljen og Frontkjempermerket. | Da [[Den norske legion]] ble opprettet sommeren [[1941]], sluttet Østring seg til den. Kort tid etter lot han seg verve som frontkjemper, og ble som troppsjef i legionen sendt til Leningrad. Hans grad da han ble sendt ut var Legions-Hauptscharführer, tilsvarende oversersjant. Etter endt tjeneste i [[1942]] ble han SS-Untersturmführer der Reserve, tilsvarende Leutnant i den tyske hæren og fenrik i den norske. Han fikk tildelt Jernkorset av 2. klasse, Østfrontmedaljen og Frontkjempermerket. | ||
== Stabsleder og Quisling-vakt == | |||
Etter at han kom tilbake til Norge i 1942, var han blant annet stabsleder for [[Axel Stang]]. I 1944/45 var Østring sjef for en vaktstyrke kalt [[Gjestene]], som sammen med [[Førergarden]] voktet [[Vidkun Quisling]]s bolig [[Villa Grande|Gimle]] i Oslo. Gjestene besto hovedsakelig av tidligere frontkjempere. Som denne vaktstyrkens leder utviklet han et tillitsforhold til [[Maria Quisling]]. Østring var på denne tida også ungdomsleder i FO 2 Stor-Oslo. | Etter at han kom tilbake til Norge i 1942, var han blant annet stabsleder for [[Axel Stang]]. I 1944/45 var Østring sjef for en vaktstyrke kalt [[Gjestene]], som sammen med [[Førergarden]] voktet [[Vidkun Quisling]]s bolig [[Villa Grande|Gimle]] i Oslo. Gjestene besto hovedsakelig av tidligere frontkjempere. Som denne vaktstyrkens leder utviklet han et tillitsforhold til [[Maria Quisling]]. Østring var på denne tida også ungdomsleder i FO 2 Stor-Oslo. | ||
== Landssvikdom og NS-historie == | |||
I [[landssvikoppgjøret]] ble Østring dømt til syv års fengsel. Dommen ble sona i [[Gulskogen leir]] utafor Drammen, der fangene fikk opplæring i håndverksfag. I [[1949]] ble han benådet. Han tok svennebrev som maler, et yrke han forble i gjennom resten av sitt yrkesaktive liv. Han begynte også å arbeide med å dokumentere Nasjonal Samlings historie, og bygget opp en stor samling materiale. Store deler av denne samlingen er overført til [[Riksarkivet]]. Østring var også en viktig bidragsyter til Hans Fredrik Dahls biografi (to bind) om Vidkun Quisling. | I [[landssvikoppgjøret]] ble Østring dømt til syv års fengsel. Dommen ble sona i [[Gulskogen leir]] utafor Drammen, der fangene fikk opplæring i håndverksfag. I [[1949]] ble han benådet. Han tok svennebrev som maler, et yrke han forble i gjennom resten av sitt yrkesaktive liv. Han begynte også å arbeide med å dokumentere Nasjonal Samlings historie, og bygget opp en stor samling materiale. Store deler av denne samlingen er overført til [[Riksarkivet]]. Østring var også en viktig bidragsyter til Hans Fredrik Dahls biografi (to bind) om Vidkun Quisling. | ||
| Linje 24: | Linje 33: | ||
[[Kategori:NS-politikere]] | [[Kategori:NS-politikere]] | ||
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Personer fra Bærum kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1917]] | [[Kategori:Fødsler i 1917]] | ||