Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
Lenker, korr
(→Kilder: Lagt til kategori.) |
(Lenker, korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Braanaas luftfoto.JPG|Gården Brånås sett fra vest med Brånåsdalen og Trondheimsveien bak 1947.|Widerøe/Bjørn Lundby.}} | {{thumb|Braanaas luftfoto.JPG|Gården Brånås sett fra vest med Brånåsdalen og Trondheimsveien bak 1947.|Widerøe/Bjørn Lundby.}} | ||
'''[[Bjørn Lundby]]''' (født på [[Søndre Brånås (Skedsmo)|Søndre Brånås]] [[11. august]] [[1924]]) er i dag (2019) i sitt 95. år, og den eneste gjenlevende fra [[Milorgaktivitetene i Skedsmo|Skedsmos Milorggruppe]]. Dette gir grunn for å presentere historien om [[Milorg]] i Skedsmo og mannen selv. | '''[[Bjørn Lundby]]''' (født på [[Søndre Brånås (Skedsmo)|Søndre Brånås]] [[11. august]] [[1924]]) er i dag (2019) i sitt 95. år, og den eneste gjenlevende fra [[Milorgaktivitetene i Skedsmo|Skedsmos Milorggruppe]]. Dette gir grunn for å presentere historien om [[Milorg]] i Skedsmo og mannen selv. Historien starter på [[Vestre Brånås (Skedsmo)|Brånås]]. | ||
{{thumb|Brånåsdammen.jpg|Brånåsdammen rundt år 2000.|Ukjent/Bjørn Lundby}} | {{thumb|Brånåsdammen.jpg|Brånåsdammen rundt år 2000.|Ukjent/Bjørn Lundby}} | ||
Fra Brånås hadde Bjørn god oversikt over det som skjedde på [[Kjeller flyplass| | Fra Brånås hadde Bjørn god oversikt over det som skjedde på [[Kjeller]] og [[Kjeller flyplass|flyplassen]], selv om det bare var direkte synskontakt mot «Hundremeteren» – hangaren som tidligere lå ved «Måsasvingen» nær østre baneende, også kalt Ytre flyplass. | ||
== Krigen kommer == | == Krigen kommer == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Denne dagen hadde jeg fått jobben med å kjøre ut møkk fra gjødselkjelleren på jordene. Jeg holdt på med å rygge hesten inn i kjellerporten, men plutselig stivnet hesten til. Den var ikke til å rikke, enda jeg prøvde lenge – med alle mulige triks jeg kunne. Endelig oppfattet jeg også flyduren som nå ble kraftigere og kraftigere. Hesten må ha oppfattet dette lenge før jeg gjorde det. Jeg sprang opp, og fikk se svermen av fly komme innover fra [[Øyeren]], det kunne dreie seg om rundt 25 store fly. Jeg så de begynte å slippe ned ett eller annet, det første som slo meg var at det måtte være flygeblader, for dette hadde jeg sett vært gjort før. Men «pakkene» de her slapp ut åpnet seg ikke slik jeg var vant til. Plutselig kom det første drønnet – «Hundremeteren» ble truffet. Etter hvert kom det mange flere, og jeg skjønte jo at dette var noe helt annet. | Denne dagen hadde jeg fått jobben med å kjøre ut møkk fra gjødselkjelleren på jordene. Jeg holdt på med å rygge hesten inn i kjellerporten, men plutselig stivnet hesten til. Den var ikke til å rikke, enda jeg prøvde lenge – med alle mulige triks jeg kunne. Endelig oppfattet jeg også flyduren som nå ble kraftigere og kraftigere. Hesten må ha oppfattet dette lenge før jeg gjorde det. Jeg sprang opp, og fikk se svermen av fly komme innover fra [[Øyeren]], det kunne dreie seg om rundt 25 store fly. Jeg så de begynte å slippe ned ett eller annet, det første som slo meg var at det måtte være flygeblader, for dette hadde jeg sett vært gjort før. Men «pakkene» de her slapp ut åpnet seg ikke slik jeg var vant til. Plutselig kom det første drønnet – «Hundremeteren» ble truffet. Etter hvert kom det mange flere, og jeg skjønte jo at dette var noe helt annet. | ||
Flyene fortsatte over flyplassen, og da de var nært nok begynte jeg å se etter identitetsmerker. Jeg visste at de engelske Royal Air Force hadde runde merker, men dette var noe annet. Jeg hadde sett flyene fra Lufthansa som gikk i rute på Kjeller i [[1938]], de var merket med hakekors, men disse hadde et kors av mer vanlig utseende. Dermed kom jeg til at dette sannsynligvis måtte være franske fly. Litt senere på dagen fikk jeg vite den rette sammenhengen. | Flyene fortsatte over flyplassen, og da de var nært nok, begynte jeg å se etter identitetsmerker. Jeg visste at de engelske Royal Air Force hadde runde merker, men dette var noe annet. Jeg hadde sett flyene fra Lufthansa som gikk i rute på Kjeller i [[1938]], de var merket med [[hakekors]], men disse hadde et kors av mer vanlig utseende. Dermed kom jeg til at dette sannsynligvis måtte være franske fly. Litt senere på dagen fikk jeg vite den rette sammenhengen. | ||
Etter krigsutbruddet i [[1940]] ble det tidlig etablert motstandsbevegelser. Av naturlige årsaker var det en famlende start på dette, og grupperingene gikk under flere navn: [[Milorg]], [[Hjemmefronten]], [[Hjemmestyrkene]] og [[Gutta på skauen]] var de mest brukte betegnelsene. De første spede forsøk på en organisert motstandsbevegelse i Skedsmo skjedde allerede i [[1941]]. Etter hvert kom aktivitetene inn i ordnede former, og etter en stund ble de pålagt viktige oppdrag av Milorgledelsen. | Etter krigsutbruddet i [[1940]] ble det tidlig etablert motstandsbevegelser. Av naturlige årsaker var det en famlende start på dette, og grupperingene gikk under flere navn: [[Milorg]], [[Hjemmefronten]], [[Hjemmestyrkene]] og [[Gutta på skauen]] var de mest brukte betegnelsene. De første spede forsøk på en organisert motstandsbevegelse i Skedsmo skjedde allerede i [[1941]]. Etter hvert kom aktivitetene inn i ordnede former, og etter en stund ble de pålagt viktige oppdrag av Milorgledelsen. | ||
Her i distriktet ble organisasjonen forsøkt oppbygd blant de ansatte ved [[Strømmens Værksted]] og [[ | Her i distriktet ble organisasjonen forsøkt oppbygd blant de ansatte ved [[Strømmens Værksted]] og [[Kjeller flyfabrikk]]. Dette skyldtes nok at det var her man hadde et bredt arbeidsmiljø å rekruttere ut fra, samt at det var her man lettere kom i kontakt med de nye makthaverne – okkupantene og nazistene. Men det var også her det var mulig å drive sine aktiviteter i det skjulte. | ||
De første forsøkene i 1941 var ikke vellykket, de som forsøkte ble avslørt, og arrestasjoner fulgte. Men det ga nyttige erfaringer for senere virksomhet, og vinteren 1942 ble det etablert nye grupper. Fra sommeren 1943 var et brukbart nett etablert. Informasjonsgangen via radiomeldinger, illegale aviser og direkte kontakter fungerte, og det foregikk organisert opplæring av sabotører og soldater. Arbeidet var risikofylt, mange utsatte seg for store farer, og arrestasjoner kunne ikke unngås. | De første forsøkene i 1941 var ikke vellykket, de som forsøkte ble avslørt, og arrestasjoner fulgte. Men det ga nyttige erfaringer for senere virksomhet, og vinteren 1942 ble det etablert nye grupper. Fra sommeren 1943 var et brukbart nett etablert. Informasjonsgangen via radiomeldinger, [[illegale aviser]] og direkte kontakter fungerte, og det foregikk organisert opplæring av sabotører og soldater. Arbeidet var risikofylt, mange utsatte seg for store farer, og arrestasjoner kunne ikke unngås. | ||
== Bjørns innrullering i Milorg == | == Bjørns innrullering i Milorg == | ||
{{thumb|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG|Bjørn Lundby ved minnestolpen for Skarudhytta 2018.|Steinar Bunæs/eget foto}} | {{thumb|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG|Bjørn Lundby ved minnestolpen for Skarudhytta 2018.|Steinar Bunæs/eget foto}} | ||
Bjørn ble innrullert ved det han omtaler som en liten seremoni i stallen på | Bjørn ble innrullert ved det han omtaler som en liten seremoni i stallen på Brånås våren 1943, ledet av laglederen Oddvar Simonsen. De var tre i alt: Bjørn, hans bror Torstein og Rolf Halvorsen. | ||
Bjørn husker godt at de måtte avlegge ed til dronningen av [[England]] (altså kong George’s kone Elisabeth, mor til dagens dronning Elisabeth). Innrulleringen ble ikke notert noe sted så lenge krigen varte, for Milorg måtte ikke risikere at okkupantene fikk navnelister de kunne benytte ved opprulling av virksomheten. | Bjørn husker godt at de måtte avlegge ed til dronningen av [[England]] (altså kong George’s kone Elisabeth, mor til dagens dronning Elisabeth). Innrulleringen ble ikke notert noe sted så lenge krigen varte, for Milorg måtte ikke risikere at okkupantene fikk navnelister de kunne benytte ved opprulling av virksomheten. | ||
== Skarudhytta == | == Skarudhytta == | ||
En av Bjørn Lundbys første befatninger med Milorg var en samling på hytta til Reidar Skarud i Skarudmarka i Nordroa, et drøyt kvarters gange rett vest fra Skarud gård. Her var ti mann samlet for å få instruksjon av en nordmann som var ankommet fra England via et fallskjermslipp i Romeriksåsene. Temaet denne dagen var vakthold, men senere ble det orientert om bruk av våpen, sprengstoff og annet. | En av Bjørn Lundbys første befatninger med Milorg var en samling på hytta til Reidar Skarud i Skarudmarka i [[Nordroa (Skedsmo)|Nordroa]], et drøyt kvarters gange rett vest fra [[Skarud (Skedsmo)|Skarud]] gård. Her var ti mann samlet for å få instruksjon av en nordmann som var ankommet fra England via et fallskjermslipp i Romeriksåsene. Temaet denne dagen var vakthold, men senere ble det orientert om bruk av våpen, sprengstoff og annet. | ||
Bjørn var innrullert i Milorgdistrikt 1213/2 som «jeger» med rullenummer 2535. | Bjørn var innrullert i Milorgdistrikt 1213/2 som «jeger» med rullenummer 2535. | ||
Til tross for langvarig oppdrag under krig samt en betydelig vakt- og ordenstjeneste etter frigjøringen, fikk han ikke godskrevet mer enn tre måneders tjeneste totalt. Dermed måtte både Bjørn og flere andre ut i ordinær førstegangstjeneste i 1949, da de var i 25-årsalderen. | Til tross for langvarig oppdrag under krig samt en betydelig vakt- og ordenstjeneste etter frigjøringen, fikk han ikke godskrevet mer enn tre måneders tjeneste totalt. Dermed måtte både Bjørn og flere andre ut i ordinær førstegangstjeneste i 1949, da de var i 25-årsalderen. | ||
Bjørns videre arbeid i Milorg er beskrevet i Milorgaktivitetene i Skedsmo. | Bjørns videre arbeid i Milorg er beskrevet i [[Milorgaktivitetene i Skedsmo]]. | ||
== Skole i 1940-41 == | == Skole i 1940-41 == | ||
Romerike Folkehøgskole var ferdigbygd nesten samtidig med krigsutbruddet. | [[Romerike Folkehøgskole]] var ferdigbygd nesten samtidig med krigsutbruddet. | ||
Bjørn fikk da ett års skolegang der fra høsten 1940 til våren 1941. | Bjørn fikk da ett års skolegang der fra høsten 1940 til våren 1941. | ||
Skolen tok deretter inn et jentekull som gikk der fra vår til høst 1941. | Skolen tok deretter inn et jentekull som gikk der fra vår til høst 1941. | ||
| Linje 114: | Linje 114: | ||
== Litt om Bjørn Lundbys aner == | == Litt om Bjørn Lundbys aner == | ||
Bjørn tilhører Rognlienslekten som stammer fra Hurdal. <br /> | Bjørn tilhører Rognlienslekten som stammer fra [[Hurdal]]. <br /> | ||
Også Bjørns far er født og oppvokst i Hurdal, men han flyttet til Braanaas rundt år 1900. | Også Bjørns far er født og oppvokst i Hurdal, men han flyttet til Braanaas rundt år 1900. | ||
| Linje 136: | Linje 136: | ||
== Torkild Lundby == | == Torkild Lundby == | ||
[[Torkild Lundby]] utdannet seg som organist. Han var født i Hurdal 1904, men kom tre år gammel til | [[Torkild Lundby]] utdannet seg som organist. Han var født i Hurdal 1904, men kom tre år gammel til Brånås i Skedsmo. Han giftet seg med Borghild Knai fra Feiring (1906-1989), de fikk sønnene John Erling og Tore. | ||
Torkild Lundby hadde sin utdannelse fra Oslo Musik-Konservatorium og Wien Musikhochschule. Han ble ansatt som organist i Strømmen kirke 1930, og ble der til 1973. Han ga også spilletimer, og det var mange unge pianister som fikk sine første fingerøvelser på flygelet på Gautbakken. Han var dirigent for en rekke sangkor: Sangforeningen Luren, Lillestrøm, Arbeidernes Damekor, Strømmen, Lillestrøm Damekor og Lørenskog Mannskor.<br /> | Torkild Lundby hadde sin utdannelse fra Oslo Musik-Konservatorium og Wien Musikhochschule. Han ble ansatt som organist i Strømmen kirke 1930, og ble der til 1973. Han ga også spilletimer, og det var mange unge pianister som fikk sine første fingerøvelser på flygelet på Gautbakken. Han var dirigent for en rekke sangkor: Sangforeningen Luren, Lillestrøm, Arbeidernes Damekor, Strømmen, Lillestrøm Damekor og Lørenskog Mannskor.<br /> | ||