|
|
| Linje 30: |
Linje 30: |
|
| |
|
| Bjørns videre arbeid i Milorg er beskrevet i [[Milorgaktivitetene i Skedsmo]]. | | Bjørns videre arbeid i Milorg er beskrevet i [[Milorgaktivitetene i Skedsmo]]. |
|
| |
|
| |
|
| == Skole i 1940-41 == | | == Skole i 1940-41 == |
| Linje 37: |
Linje 36: |
| Skolen tok deretter inn et jentekull som gikk der fra vår til høst 1941. | | Skolen tok deretter inn et jentekull som gikk der fra vår til høst 1941. |
| Deretter ble Romerike Folkehøgskole omgjort til et senter for [[hirden]]. | | Deretter ble Romerike Folkehøgskole omgjort til et senter for [[hirden]]. |
|
| |
|
| |
|
| == Bjørn Lundbys Maskinstasjon == | | == Bjørn Lundbys Maskinstasjon == |
| Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand og manglende tilgang på maskiner og reservedeler gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved [[Hønefoss]] i [[1949]] prøvde han litt forskjellig, men i [[1952]] klarte han å få tak i en maskin og etablerte Bjørn Lundby Maskinstasjon. Underveis hadde han kontakt med fem gårdbrukere samt den senere Skedsmoordfører [[Kristian Haugen]]. De var litt kjente fra Småbrukerskolen i [[Lier]], og Haugen var nå blitt sekretær i Landbruksbanken. Etter en stund falt brikkene på plass, og maskinstasjonen var et faktum - den første i sitt slag i Skedsmo. | | Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved [[Hønefoss]] i [[1949]] prøvde han litt forskjellig,, men i 1952 var alt klart for å starte opp [[Bjørn Lundby Maskinstasjon]]. Dette holdt han på med til 1972 - da startet han opp Dozerdrift A/S. I 1976 ble hans firma kjøpt av Selmer, samtidig som Bjørn ble ansatt der som formann med ansvar for bakkeplanering. Fra 1979 hadde han vaktmesterjobber til 1991. |
| <gallery>
| |
| Bjørn Lundby.jpg|Bjørn Lundby i yngre år.
| |
| Utetresking 1939 Selmerjordet E6, først i bygda.jpg|Utetresking på Braanaas som førstemann i bygda 1. september 1939, på det senere Selmerjordet ved E6.
| |
| Bøhler gård, veldig vått.jpg|Graving i en gjenfylt brønn på Bøhler gård i Nittedal, det ble veldig vått!
| |
| Bøler.jpg|Her er det kommet en en ny gravemaskin til hjelp!
| |
| </gallery>
| |
| Bjørn satset primært på å gjøre jobber for jordbruket. Her er hovedtrekkene i maskinparkens utvikling:
| |
| | |
| 1952 Ferguson traktor | |
| Denne var utstyrt med mulighet for å sette på diverse bakmontert landbruksredskap.
| |
| Foran hadde den et lasteapparat som ga mulighet for diverse fleksibel utnyttelse.
| |
| | |
| 1953 Byttet til Fordson Major traktor
| |
| Denne var utstyrt med Felleskjøpets grøftemaskin og lasteapparat.
| |
| | |
| 1955 Anskaffelse av tysk skurtresker av type Claas som var til å henge på traktor. Dette var den første skurtreskeren i Skedsmo, og den vakte stor interesse. Redaktør Monsen i avisen [[Akershus (avis)|Akershus]] kom ens ærend til [[Hellerud (Skedsmo)|Hellerud Gård]] hvor Bjørn var i full sving. Bilder ble tatt og det kom et stort oppslag i avisen.
| |
| <gallery>
| |
| E6 Berger.jpg|Motorveien E6 Berger er påbegynt med grov redskap.
| |
| E6A.jpg|Arbeid på motorveien E6 med fransk Yumbo helhydraulisk gravemaskin.
| |
| E6 Berger riggen.jpg|Store arbeider ved E6 Berger, riggen i bakgrunnen.
| |
| Deutz 8t 1960.jpg|Deutz 8 tonn dozer under arbeid med vannledning på Kragerud gård ved Årosbrua.
| |
| </gallery>
| |
| 1957 Anskaffelse av en Hymas gravemaskin.
| |
| | |
| 1959 Anskaffelse av en svensk, selvgående skurtresker av merke Viking i tillegg, levert av Eik & Hausken. Den ga så mye problemer at to svensker ble boende på gården for å reparere og til slutt bytte til ny motor.
| |
| | |
| 1961 10 fots selvgående skurtresker anskaffet. Mye regn og tidlig snø førte til at maskinen ble stående fast i byggåker på Hellerud i oktober. Én kunde gjensto, og det kom trussel om rettssak. Men verden gikk heldigvis videre.
| |
| | |
| <gallery>
| |
| Fabrikkbesøk Frankrike 1973.jpg|Fabrikkbesøk i Frankrike 1973. Bjørn Lundby i midten, kollega Kjell Erik Olsen til høyre, øvrige fra Strømmen Entreprenør.
| |
| Fabrikkbesøk Frankrike 1973.jpg|Fabrikkbesøk med prøvekjøring i Frankrike 1973.
| |
| Ferguson, 30 i timen.jpg|Fabrikkbesøk på Fergusonfabrikken i England i 1973, de produserte allerede den gang 30 traktorer i timen.
| |
| Ferguson.jpg|Fergusonfabrikken i England.
| |
| </gallery>
| |
| | |
| 1965 Dette året ble det storjobb med utskifting av treledning fra Ryggevann til Lønsvoll i [[Nittedal]].
| |
| | |
| 1966 Bjørn fikk første gravejobb på motorvei E6 av F. Selmer Entreprenør.
| |
| | |
| 1970 Yumbo 35 fransk hydraulisk gravemaskin 9 tonn anskaffet – første helhydrauliske i landet.
| |
| | |
| Yumbo’ene kom før de norske hydrauliske Brøyt-maskinene kom på markedet.
| |
| Yumbomaskinene vakte stor interesse hos mange - en av disse var Arne Svensen i Strandveien på [[Strømmen]], som selv eksperimenterte med hydrauliske gravemaskiner.
| |
| | |
| 1972 Bjørn startet Dozerdrift A/S med slikt utstyr: | |
|
| |
| * Caterpillar D8 bulldozer på 45 tonn
| |
| * Lastebil
| |
| * Tankvogn
| |
| * Yumbo 45 fransk helhydraulisk gravemaskin på 11 tonn, i 1975 skiftet ut med en Yumbo på 24 tonn
| |
| | |
| <gallery>
| |
| Kragerud gård vannledning.jpg|Kragerud gård ved Årosbrua, vannledning.
| |
| Fil:Kragerud.jpg|Kragerud gård ved Årosbrua, graving av vannledning med helhydraulisk gravemaskin.
| |
| Kragerud gård vannledning.jpg|Kragerud gård ved Årosbrua, lang vannledning!
| |
| </gallery>
| |
| | |
| 1976 Selmer kjøpte Bjørn Lundby Maskinstasjon.<br />
| |
| | |
| 1976 Bjørn ble ansatt i Selmer som formann med ansvar for bakkeplanering.<br />
| |
| | |
| 1979 Bjørn ansatt på Åråsen som vaktmester til 1976-80<br /> | |
| | |
| 1984 Bjørn ble spurt av dr. Ottar om å være vaktmester på NILU ett år – det ble fem: 1986-91.
| |
| | |
| <gallery>
| |
| Rep hos Torstein Koller.jpg|Reparasjon av dozer hos Torstein Koller, Solberg.
| |
| Reparasjon.jpg|Reparasjon under vinterforhold hos Lars Hoel, Nordby gård, Skjetten.
| |
| Hos Lars Hoel, Nordby.jpg|Klar for jobb hos Lars Hoel.
| |
| Tung jobb hos Lars Hoel 1973.jpg|Tung jobb hos Lars Hoel 1973.
| |
| </gallery>
| |
|
| |
|
| == Litt om Bjørn Lundbys aner == | | == Litt om Bjørn Lundbys aner == |
| Bjørn tilhører Rognlienslekten som stammer fra [[Hurdal]]. <br /> | | Bjørn tilhører Rognlienslekten som stammer fra [[Hurdal]]. <br /> |
| Også Bjørns far er født og oppvokst i Hurdal, men han flyttet til Braanaas rundt år 1900. | | Også Bjørns far er født og oppvokst i Hurdal, men han flyttet til Braanaas rundt år 1900. |
|
| |
|
| |
|
| <gallery widths=250 heights=250> | | <gallery widths=250 heights=250> |
| Linje 123: |
Linje 49: |
| Rognlienslekten2.JPG|Rognlienslekten 2 A sektor B-C-D-E. Satt opp av sivilarkitekt Dag Rognlien 1993. | | Rognlienslekten2.JPG|Rognlienslekten 2 A sektor B-C-D-E. Satt opp av sivilarkitekt Dag Rognlien 1993. |
| </gallery> | | </gallery> |
|
| |
|
| |
|
| Sivilarkitekt Dag Rognlien utarbeidet i 1993 i alt 6 slektstavler, hvorav to er vist her. <br /> | | Sivilarkitekt Dag Rognlien utarbeidet i 1993 i alt 6 slektstavler, hvorav to er vist her. <br /> |
| Dette er et omfattende verk - familien har grener som strekker seg i mange retninger i inn- og utland. | | Dette er et omfattende verk - familien har grener som strekker seg i mange retninger i inn- og utland. |
|
| |
|
| |
|
| <gallery widths=250 heights=250> | | <gallery widths=250 heights=250> |