Bjørn Lundby: Forskjell mellom sideversjoner

Lagt inn foto.
(Ny side.)
 
(Lagt inn foto.)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{Under arbeid}}
 
{{thumb|Braanaas luftfoto.JPG|Braanaas gård sett fra vest med Brånåsdalen og Trondheimsveien bak 1947.|Widerøe/Bjørn Lundby.}}
'''Bjørn Lundby''' er født på Braanaas Søndre [[11.08.]][[1924]]. I dag (2019) er han i sitt 95. år, og den eneste gjenlevende fra [[Milorgaktivitetene i Skedsmo|Skedsmos Milorggruppe]]. Dette gir grunn for å presentere historien om Milorg i Skedsmo og mannen selv. Vi starter på Braanaas.
'''Bjørn Lundby''' er født på Braanaas Søndre [[11. august]] [[1924]]. I dag (2019) er han i sitt 95. år, og den eneste gjenlevende fra [[Milorgaktivitetene i Skedsmo|Skedsmos Milorggruppe]]. Dette gir grunn for å presentere historien om [[Milorg]] i Skedsmo og mannen selv. Vi starter på Braanaas.
 
{{thumb|Bjørn Lundby.jpg|Bjørn Lundby i yngre år.|Ukjent/Bjørn Lundby}}
Fra Braanaas hadde Bjørn god oversikt over det som skjedde på [[Kjeller flyplass|Kjeller]], selv om det bare var direkte synskontakt mot «Hundremeteren» – hangaren som tidligere lå ved «Måsasvingen» nær østre baneende, også kalt Ytre flyplass.  
Fra Braanaas hadde Bjørn god oversikt over det som skjedde på [[Kjeller flyplass|Kjeller]], selv om det bare var direkte synskontakt mot «Hundremeteren» – hangaren som tidligere lå ved «Måsasvingen» nær østre baneende, også kalt Ytre flyplass.  


== Krigen kommer ==
== Krigen kommer ==
Ved krigsutbruddet var han ennå ikke fylt 16, men han fikk likevel med seg den dramatiske opptakten. Bjørn forteller det slik:
Ved krigsutbruddet var han ennå ikke fylt 16, men han fikk likevel med seg den dramatiske opptakten. Bjørn forteller det slik:
 
{{thumb|Hundremeterne.jpg|Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen.|Ukjent/MiA}}
Denne dagen hadde jeg fått jobben med å kjøre ut møkk fra gjødselkjelleren på jordene. Jeg holdt på med å rygge hesten inn i kjellerporten, men plutselig stivnet hesten til. Den var ikke til å rikke, enda jeg prøvde lenge – med alle mulige triks jeg kunne. Endelig oppfattet jeg også flyduren som nå ble kraftigere og kraftigere. Hesten må ha oppfattet dette lenge før jeg gjorde det. Jeg sprang opp, og fikk se svermen av fly komme innover fra [[Øyeren]], det kunne dreie seg om rundt 25 store fly. Jeg så de begynte å slippe ned ett eller annet, det første som slo meg var at det måtte være flygeblader, for dette hadde jeg sett vært gjort før. Men «pakkene» de her slapp ut åpnet seg ikke slik jeg var vant til. Plutselig kom det første drønnet – «Hundremeteren» ble truffet. Etter hvert kom det mange flere, og jeg skjønte jo at dette var noe helt annet.
Denne dagen hadde jeg fått jobben med å kjøre ut møkk fra gjødselkjelleren på jordene. Jeg holdt på med å rygge hesten inn i kjellerporten, men plutselig stivnet hesten til. Den var ikke til å rikke, enda jeg prøvde lenge – med alle mulige triks jeg kunne. Endelig oppfattet jeg også flyduren som nå ble kraftigere og kraftigere. Hesten må ha oppfattet dette lenge før jeg gjorde det. Jeg sprang opp, og fikk se svermen av fly komme innover fra [[Øyeren]], det kunne dreie seg om rundt 25 store fly. Jeg så de begynte å slippe ned ett eller annet, det første som slo meg var at det måtte være flygeblader, for dette hadde jeg sett vært gjort før. Men «pakkene» de her slapp ut åpnet seg ikke slik jeg var vant til. Plutselig kom det første drønnet – «Hundremeteren» ble truffet. Etter hvert kom det mange flere, og jeg skjønte jo at dette var noe helt annet.


Linje 17: Linje 17:


De første forsøkene i 1941 var ikke vellykket, de som forsøkte ble avslørt, og arrestasjoner fulgte. Men det ga nyttige erfaringer for senere virksomhet, og vinteren 1942 ble det etablert nye grupper. Fra sommeren 1943 var et brukbart nett etablert. Informasjonsgangen via radiomeldinger, illegale aviser og direkte kontakter fungerte, og det foregikk organisert opplæring av sabotører og soldater. Arbeidet var risikofylt, mange utsatte seg for store farer, og arrestasjoner kunne ikke unngås.  
De første forsøkene i 1941 var ikke vellykket, de som forsøkte ble avslørt, og arrestasjoner fulgte. Men det ga nyttige erfaringer for senere virksomhet, og vinteren 1942 ble det etablert nye grupper. Fra sommeren 1943 var et brukbart nett etablert. Informasjonsgangen via radiomeldinger, illegale aviser og direkte kontakter fungerte, og det foregikk organisert opplæring av sabotører og soldater. Arbeidet var risikofylt, mange utsatte seg for store farer, og arrestasjoner kunne ikke unngås.  


== Bjørns innrullering i Milorg ==
== Bjørns innrullering i Milorg ==
{{thumb|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG|Bjørn Lundby ved minnestolpen for Skarudhytta.|Steinar Bunæs/eget foto}}
Bjørn ble innrullert ved det han omtaler som en liten seremoni i stallen på Braanaas våren 1943, ledet av laglederen Oddvar Simonsen. De var tre i alt: Bjørn, hans bror Torstein og Rolf Halvorsen.
Bjørn ble innrullert ved det han omtaler som en liten seremoni i stallen på Braanaas våren 1943, ledet av laglederen Oddvar Simonsen. De var tre i alt: Bjørn, hans bror Torstein og Rolf Halvorsen.
Bjørn husker godt at de måtte avlegge ed til dronningen av [[England]] (altså kong George’s kone Elisabeth, mor til dagens dronning Elisabeth). Innrulleringen ble ikke notert noe sted så lenge krigen varte, for Milorg måtte ikke risikere at okkupantene fikk navnelister de kunne benytte ved opprulling av virksomheten.
Bjørn husker godt at de måtte avlegge ed til dronningen av [[England]] (altså kong George’s kone Elisabeth, mor til dagens dronning Elisabeth). Innrulleringen ble ikke notert noe sted så lenge krigen varte, for Milorg måtte ikke risikere at okkupantene fikk navnelister de kunne benytte ved opprulling av virksomheten.
Linje 41: Linje 41:
== Bjørn Lundbys Maskinstasjon ==
== Bjørn Lundbys Maskinstasjon ==
Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand og manglende tilgang på maskiner og reservedeler gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved [[Hønefoss]] i [[1949]] prøvde han litt forskjellig, men i [[1952]] klarte han å få tak i en maskin og etablerte Bjørn Lundby Maskinstasjon. Underveis hadde han kontakt med fem gårdbrukere samt den senere Skedsmoordfører [[Kristian Haugen]]. De var litt kjente fra Småbrukerskolen i [[Lier]], og Haugen var nå blitt sekretær i Landbruksbanken. Etter en stund falt brikkene på plass, og maskinstasjonen var et faktum.  
Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand og manglende tilgang på maskiner og reservedeler gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved [[Hønefoss]] i [[1949]] prøvde han litt forskjellig, men i [[1952]] klarte han å få tak i en maskin og etablerte Bjørn Lundby Maskinstasjon. Underveis hadde han kontakt med fem gårdbrukere samt den senere Skedsmoordfører [[Kristian Haugen]]. De var litt kjente fra Småbrukerskolen i [[Lier]], og Haugen var nå blitt sekretær i Landbruksbanken. Etter en stund falt brikkene på plass, og maskinstasjonen var et faktum.  
 
<gallery>
Brånåsdammen.jpg|Brånåsdammen.
Bøhler gård, veldig vått.jpg|Graving i en gjenfylt brønn på Bøhler gård i Nittedal, det ble veldig vått!
Bøler.jpg|Her er det kommet en en ny gravemaskin til hjelp!
Deutz 8t 1960.jpg|Deutz 8 tonn dozer under arbeid med vannledning på Kragerud gård ved Årosbrua.
</gallery>
Bjørn satset primært på å gjøre jobber for jordbruket. Her er hovedtrekkene i maskinparkens utvikling:
Bjørn satset primært på å gjøre jobber for jordbruket. Her er hovedtrekkene i maskinparkens utvikling:


Linje 52: Linje 57:


1955 Anskaffelse av tysk skurtresker av type Claas som var til å henge på traktor. Dette var den første skurtreskeren i Skedsmo, og den vakte stor interesse. Redaktør Monsen i avisen [[Akershus (avis)|Akershus]] kom ens ærend til [[Hellerud (Skedsmo)|Hellerud Gård]] hvor Bjørn var i full sving. Bilder ble tatt og det kom et stort oppslag i avisen.
1955 Anskaffelse av tysk skurtresker av type Claas som var til å henge på traktor. Dette var den første skurtreskeren i Skedsmo, og den vakte stor interesse. Redaktør Monsen i avisen [[Akershus (avis)|Akershus]] kom ens ærend til [[Hellerud (Skedsmo)|Hellerud Gård]] hvor Bjørn var i full sving. Bilder ble tatt og det kom et stort oppslag i avisen.
 
<gallery>
E6 Berger.jpg|Motorveien E6 Berger er påbegynt med grov redskap.
E6A.jpg|Arbeid på motorveien E6 med fransk Yumbo helhydraulisk gravemaskin.
E6 Berger riggen.jpg|Store arbeider ved E6 Berger, riggen i bakgrunnen.
Kragerud gård vannledning.jpg|Kragerud gård ved Årosbrua, vannledning.
</gallery>
1957 Anskaffelse av en Hymas gravemaskin.
1957 Anskaffelse av en Hymas gravemaskin.


Skribenter
11 425

redigeringer