Bjørnebo (Austre Moland): Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bjørnebo''' er en gård i [[Austre Moland]], nå en del av [[Arendal kommune]]. Gårdsnavnet er også skrevet Bjørnebu, Bjørneboe m.v. | '''Bjørnebo''' er en gård i [[Austre Moland]], nå en del av [[Arendal kommune]]. Gårdsnavnet er også skrevet Bjørnebu, Bjørneboe m.v. | ||
==Tidlige trekk av Bjørnebohistorien== | ''Kursiv tekst''==Tidlige trekk av Bjørnebohistorien== | ||
Bjørnebo omtales som '''kirkegods''' i 1633.<ref>Bidrag til norsk almenningsrett. B. 1</ref> | Bjørnebo omtales som '''kirkegods''' i 1633.<ref>Bidrag til norsk almenningsrett. B. 1</ref> | ||
I Skattematrikkelen av 1647 finner vi '''Biørnneboe'''. '''Simen Biørnneboe''' bruker 1 hud av kirkens gods.<ref>Skattematrikkelen 1647. 8 : Aust-Agder fylke</ref> | |||
I 1650 var Bjørnebo en del at et større gårdssalg. Kong Fredrik III solgte 5. mai 1650 [[Barbu jernverk]] til [[Hans Frantssøn]], lagmann i Viken. Med i salget fulgte også Bjørnebo som var en av gårdene verket trengte for skogens skyld.<ref>Arendal fra fortid til nutid : utgit ved byens 200-aars jubileum som kjøbstad 7. mai 1923</ref> | I 1650 var Bjørnebo en del at et større gårdssalg. Kong Fredrik III solgte 5. mai 1650 [[Barbu jernverk]] til [[Hans Frantssøn]], lagmann i Viken. Med i salget fulgte også Bjørnebo som var en av gårdene verket trengte for skogens skyld.<ref>Arendal fra fortid til nutid : utgit ved byens 200-aars jubileum som kjøbstad 7. mai 1923</ref> | ||
Sideversjonen fra 24. sep. 2016 kl. 18:41
Bjørnebo er en gård i Austre Moland, nå en del av Arendal kommune. Gårdsnavnet er også skrevet Bjørnebu, Bjørneboe m.v.
Kursiv tekst==Tidlige trekk av Bjørnebohistorien== Bjørnebo omtales som kirkegods i 1633.[1]
I Skattematrikkelen av 1647 finner vi Biørnneboe. Simen Biørnneboe bruker 1 hud av kirkens gods.[2]
I 1650 var Bjørnebo en del at et større gårdssalg. Kong Fredrik III solgte 5. mai 1650 Barbu jernverk til Hans Frantssøn, lagmann i Viken. Med i salget fulgte også Bjørnebo som var en av gårdene verket trengte for skogens skyld.[3]
Matrikkelnummer 2
I 1905 var det Jens Andersens enke som satt med bruket.[4]
Matrikkelnummer 8
I 1905 var det John Olsen som satt med bruket.[5]
Ulike notater om gården
Amund Helland [6] omtaler Bjørnebu, skyldsatt til 3.84 mark og videre "Husdyrhold i 1891 var: I hest, 5 kjør, 1 faar, 1 svin og 2 høns. Udsæd i 1890 var: 0.50 hl. hvede, I hl. byg, 2 hl. havre, 0.50 hl. vikker, 9 hl. poteter 8 kg. græsfro. Kjøkkenhavevækster til husbrug."
Notater om enkeltpersoner - skal senere plasseres på bruk og i familiekrets
- Maskinist Nils Bjørnebu ble i 1914 valgt som varamann på "Afholdsfolkets og de øvrige Ædruelighedsvenners Liste" ved kommunevalget i Arendal. Gårdbruker Anders B. Jensen ble valgt som varamann på "Det upolitiske Parti"'s liste. [7]
Referanser
- ↑ Bidrag til norsk almenningsrett. B. 1
- ↑ Skattematrikkelen 1647. 8 : Aust-Agder fylke
- ↑ Arendal fra fortid til nutid : utgit ved byens 200-aars jubileum som kjøbstad 7. mai 1923
- ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 1905.09.09
- ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 1905.09.09
- ↑ Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 9 2 : Nedenes amt Byerne og herrederne
- ↑ Agderposten 6/1/1914