Bjørnebo (Austre Moland): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 4: | Linje 4: | ||
===Matrikkelnummer og skyld=== | ===Matrikkelnummer og skyld=== | ||
I matrikkelen av 1838 benevnes gården som "Nyt. Matr. No." 46 og "Gammelt Matr. No." 574. Gården er da delt i to bruk, løpenummer 140a og 140b. | I matrikkelen av 1838 benevnes gården som "Nyt. Matr. No." 46 og "Gammelt Matr. No." 574. Gården er da delt i to bruk, løpenummer 140a og 140b. | ||
===Annet=== | |||
Bjørnebo omtales som '''kirkegods''' i 1633.<ref>Bidrag til norsk almenningsrett. B. 1</ref> | Bjørnebo omtales som '''kirkegods''' i 1633.<ref>Bidrag til norsk almenningsrett. B. 1</ref> | ||
I Skattematrikkelen av 1647 finner vi '''Biørnneboe'''. '''Simen Biørnneboe''' bruker 1 hud av kirkens gods. Simen Bjørnebo eier også 7 kalveskinn i Ottersland.<ref>Skattematrikkelen 1647. 8 : Aust-Agder fylke</ref> | I Skattematrikkelen av 1647 finner vi '''Biørnneboe'''. '''Simen Biørnneboe''' bruker 1 hud av kirkens gods. Simen Bjørnebo eier også 7 kalveskinn i Ottersland.<ref>Skattematrikkelen 1647. 8 : Aust-Agder fylke</ref> | ||
Sideversjonen fra 24. sep. 2016 kl. 19:44
Bjørnebo er en gård i Tromøy sogn, senere i Barbu, nå en del av Arendal kommune. Gårdsnavnet er også skrevet Bjørnebu, Bjørneboe m.v.
Tidlige trekk av Bjørnebohistorien
Matrikkelnummer og skyld
I matrikkelen av 1838 benevnes gården som "Nyt. Matr. No." 46 og "Gammelt Matr. No." 574. Gården er da delt i to bruk, løpenummer 140a og 140b.
Annet
Bjørnebo omtales som kirkegods i 1633.[1]
I Skattematrikkelen av 1647 finner vi Biørnneboe. Simen Biørnneboe bruker 1 hud av kirkens gods. Simen Bjørnebo eier også 7 kalveskinn i Ottersland.[2]
I 1650 var Bjørnebo en del at et større gårdssalg. Kong Fredrik III solgte 5. mai 1650 Barbu jernverk til Hans Frantssøn, lagmann i Viken. Med i salget fulgte også Bjørnebo som var en av gårdene verket trengte for skogens skyld.[3]
6:1
Johan og Ingeborg Rask
I 1900 finner vi Johan Jakobson Rask og Ingeborg Andersdatter på bruket.[4] Han er selveiende gårdbruker og født 1851 i Sverige. Hun er født 1847 i Arendal.
Johan og Ingeborg har:
- Hilma Rask f 1876
- Thekla Rask f 1878
- Josefine Rask f 1880
- Amanda Rask f 1884
6:2
Ole Andreas Jensen
I 1900 finner vi gårdbruker Ole Andreas Jensen på bruket.[5] Han er ugift og selveiende gårdbruker. I 1910 bor også skipstømmermann, bødker og sjauer Anders B. Jensen (født Barbu 1873), tjenestepike Andrea Larsdatter (født 1870 i Austre Moland) og Marthe Andersdatter (født 1832 i Austre Moland) på bruket.
Matrikkelnummer 2
I 1905 var det Jens Andersens enke som satt med bruket.[6]
6:3
Andreas Andersen og Anne Olsdatter
I 1900 finner vi Andreas Andersen og Anne Olsdatter på bruket.[7] Andreas er skræppekarl, født 1870, og Anne er født i 1867. Begge er født i Holt.
Andreas og Anne har:
- Alma f 1893 i Holt.
- Karen f 1894 i Holt.
- Olga f 1895 i Holt.
- Amanda f 1897 i Holt.
- Anders f 1899 i Holt.
6:4
John Olsen og Valborg Ommundsdatter
I 1900 finner vi John Olsen og Valborg Ommundsdatter på bruket.[8] Han er født i 1835 i Gjevedal og er selveiende gårdbruker som også driver som bryggekjører i Arendal. Valborg er føldt 1844 i Åmli.
John og Valborg har:
- Ragnhild f 1870 i Åmli. I 1900 er hun syerske.
- Ole f 1872 i Åmli. I 1900 er han tømmerhugger.
- Ommund f 1877 i Åmli. I 1900 er han sjømann og matros.
- Marie f 1882 i Barbu.
- Johanne f 1887 i Barbu.
Under 6:4
Even Olsen og Bergithe Halvorsdatter
I 1900 finner vi Even Olsen og Bergithe Halvorsdatter på en plass under bruksnummer 4.[9] Even er født i 1843 i Gjøvdal og Bergithe i 1853 i Setesdal. Even er fyrbøter ved en dampsag.
Even og Bergithe har:
- Ragnhild f 1878 i Gjevedal
- Helene f 1887 i Barbu.
- Olav f 1889 i Barbu.
- Elise f 1891 i Barbu.
- Helmer f 1893 i Barbu.
- Kristian f 1896 i Barbu.
Matrikkelnummer 8
I 1905 var det John Olsen som satt med bruket.[10]
Ulike notater om gården
Amund Helland [11] omtaler Bjørnebu, skyldsatt til 3.84 mark og videre "Husdyrhold i 1891 var: I hest, 5 kjør, 1 faar, 1 svin og 2 høns. Udsæd i 1890 var: 0.50 hl. hvede, I hl. byg, 2 hl. havre, 0.50 hl. vikker, 9 hl. poteter 8 kg. græsfro. Kjøkkenhavevækster til husbrug."
Notater om enkeltpersoner - skal senere plasseres på bruk og i familiekrets
- I 1738 avholdes skifte etter Maren Løvorsdatter, enke etter borger Samuel Christensen Eide. Dette er et omfattende og "rikt" skifte. I en lang liste over utestående fordringer finner vi Gamle Jens Jensen Bjørnebo i Moland sogn". Han er skyldig 3 riksdaler, 2 mark og 12 skilling.[12]
- Maskinist Nils Bjørnebu ble i 1914 valgt som varamann på "Afholdsfolkets og de øvrige Ædruelighedsvenners Liste" ved kommunevalget i Arendal. Gårdbruker Anders B. Jensen ble valgt som varamann på "Det upolitiske Parti"'s liste. [13]
Referanser
- ↑ Bidrag til norsk almenningsrett. B. 1
- ↑ Skattematrikkelen 1647. 8 : Aust-Agder fylke
- ↑ Arendal fra fortid til nutid : utgit ved byens 200-aars jubileum som kjøbstad 7. mai 1923
- ↑ FT 1900 Barbu
- ↑ FT 1900 Barbu
- ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 1905.09.09
- ↑ FT 1900 Barbu
- ↑ FT 1900 Barbu
- ↑ FT 1900 Barbu
- ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 1905.09.09
- ↑ Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 9 2 : Nedenes amt Byerne og herrederne
- ↑ Finne Grønn: Slegten Eyde af Arendal : genealogisk-personalhistoriske meddelelser
- ↑ Agderposten 6/1/1914