Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bjørnerud gravstein 200901.jpg|De ansatte på Nordstrand kirkegård sørger fortsatt for beplantning av gravminnet etter Mathea Karoline Jensen og Amanda Andersen.|[[Leif-Harald Ruud]]|2020}} | |||
'''[[Bjørnerudmordene]]'''. «Dobbeltmordet på Bjørnerud i 1876 er et gys i kriminalhistorien», skriver lokalhistorikeren Lise Henriksen. Plassen [[Bjørnerud (gård i Oslo)|Bjørnerud]] i daværende [[Aker herred]] (nå [[Oslo]]) lå idyllisk oppe i hellingen mot [[Ljabruveien]] midt mellom [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] og [[Bjørndal (strøk)|Bjørndal]]. Opprinnelig var det en husmannsplass under gården [[Bjørndal (gård i Oslo)|Bjørndal]], men den ble eget bruk i 1896. Jordveien var på 25 mål. Etter utbyggingen i området er det i dag knapt mulig å peke ut stedet der husene lå. | '''[[Bjørnerudmordene]]'''. «Dobbeltmordet på Bjørnerud i 1876 er et gys i kriminalhistorien», skriver lokalhistorikeren Lise Henriksen. Plassen [[Bjørnerud (gård i Oslo)|Bjørnerud]] i daværende [[Aker herred]] (nå [[Oslo]]) lå idyllisk oppe i hellingen mot [[Ljabruveien]] midt mellom [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] og [[Bjørndal (strøk)|Bjørndal]]. Opprinnelig var det en husmannsplass under gården [[Bjørndal (gård i Oslo)|Bjørndal]], men den ble eget bruk i 1896. Jordveien var på 25 mål. Etter utbyggingen i området er det i dag knapt mulig å peke ut stedet der husene lå. | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
Oppdagelsessjefen måtte døyve mange vondord for sin ledelse av etterforskningen. Kritikken var skarp, og folk ble aldri ferdig med saken. Mistanker og gjetninger rammet både på kortere og lengre hold, og det var ikke bare svensken i Ekebergskogen som måtte lide under mystiske hentydninger og økenavn alle sine dager. Oppdagelsessjefen satte en oppsynsmann som han hadde særlig tillit til, til å finne ut hvem som hadde vært/ikke vært på arbeid morddagen. Han var så korrupt at han laget lister for å vise at han hadde gjort en utmerket jobb. Da dette ble kjent, rømte han til De forenede stater. | Oppdagelsessjefen måtte døyve mange vondord for sin ledelse av etterforskningen. Kritikken var skarp, og folk ble aldri ferdig med saken. Mistanker og gjetninger rammet både på kortere og lengre hold, og det var ikke bare svensken i Ekebergskogen som måtte lide under mystiske hentydninger og økenavn alle sine dager. Oppdagelsessjefen satte en oppsynsmann som han hadde særlig tillit til, til å finne ut hvem som hadde vært/ikke vært på arbeid morddagen. Han var så korrupt at han laget lister for å vise at han hadde gjort en utmerket jobb. Da dette ble kjent, rømte han til De forenede stater. | ||
I 1892 inneholdt ''[[Morgenbladet]]'' en melding fra Amerika om at man hadde funnet morderen i et sinnssykehus i [[Minnesota]]. En bror av de myrdede reiste til asylet. Han gjenkjente den sinnssyke som en av jernbanearbeiderne fra Ljan. Men morder var han ikke. I lensmann Wetlesens tid kom det melding fra Lillestrøm om en mann som hadde tilstått mordet. Det stemte heller ikke. Senere kom det brev fra en prest i Amerika om at en mann på dødsleiet hadde tilstått for presten at han var morderen. 200 [[Speciedaler]] var satt opp som belønning for opplysninger som kunne lede til «Hammermorderens» pågripelse. Men ennå den dag i dag betegnes denne skrekkelige ugjerningen som uoppklart. | I 1892 inneholdt ''[[Morgenbladet]]'' en melding fra Amerika om at man hadde funnet morderen i et sinnssykehus i [[Minnesota]]. En bror av de myrdede reiste til asylet. Han gjenkjente den sinnssyke som en av jernbanearbeiderne fra Ljan. Men morder var han ikke. I lensmann Wetlesens tid kom det melding fra Lillestrøm om en mann som hadde tilstått mordet. Det stemte heller ikke. Senere kom det brev fra en prest i Amerika om at en mann på dødsleiet hadde tilstått for presten at han var morderen. 200 [[Speciedaler]] var satt opp som belønning for opplysninger som kunne lede til «Hammermorderens» pågripelse. Men ennå den dag i dag betegnes denne skrekkelige ugjerningen som uoppklart. | ||
| Linje 39: | Linje 42: | ||
*''Nordstrands Blad'', 8. august 1976 og 4. august 2000. | *''Nordstrands Blad'', 8. august 1976 og 4. august 2000. | ||
*Diverse av Lise Henriksen. | *Diverse av Lise Henriksen. | ||
*Pedersen, Gunnar: B.3: ''Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 36: ''Bjørnerudmordene''. | |||
[[Kategori:Kriminalhistorie]] | [[Kategori:Kriminalhistorie]] | ||
| Linje 44: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{bm}} | |||
{{aktuell historie}} | {{aktuell historie}} | ||