29 014
redigeringer
legger til bilder
(Om Michelet-familien) |
(legger til bilder) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Blaker skanse]]''' er et fredet festningsanlegg på østbredden av [[Glomma]] i [[Blaker (Sørum)|Blaker]] i [[Sørum kommune]], anlagt [[1683]]. Den ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]]. | <onlyinclude>{{thumb|Blaker skanse artilleribygningen og krutthuset.JPG|Artilleribygningen og krutthuset på Blaker skanse.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Blaker skanse kommandantboligen 2.JPG|Kommandantboligen på Blaker skanse.}} | |||
{{thumb|Christian Frederik Michelet.jpg|Christian Frederik Michelet bodde på skansen i 1820- og 1830-åra.}} | |||
{{thumb|Blaker skanse minnesmerke 1940-1945.JPG|Minnesmerke over falne elever ved [[Statens Husflidsskole]] 1940-1945.}} | |||
<onlyinclude>'''[[Blaker skanse]]''' er et fredet festningsanlegg på østbredden av [[Glomma]] i [[Blaker (Sørum)|Blaker]] i [[Sørum kommune]], anlagt [[1683]]. Den ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]]. </onlyinclude> | |||
== Skanse == | == Skanse == | ||
Blaker skanse ble anlagt i [[1683]], etter at [[Christian V]] hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant [[Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, [[Enebakk]], [[Fet]], [[Aurskog]], [[Blaker (Sørum)|Blaker]], [[Sørum]] og [[Nes på Romerike|Nes]], ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av [[Glommalinja]]. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte [[Blakersund]], som var et viktig fergested over Glomma. Det var nedlagt i perioden mellom 1697 og 1721, men så var det persontrafikk fram til 1928. Da skansen sto ferdig senere i 1683, var den åpen i ryggen mot Glomma. | <onlyinclude>Blaker skanse ble anlagt i [[1683]], etter at [[Christian V]] hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant [[Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, [[Enebakk]], [[Fet]], [[Aurskog]], [[Blaker (Sørum)|Blaker]], [[Sørum]] og [[Nes på Romerike|Nes]], ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av [[Glommalinja]]. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte [[Blakersund]], som var et viktig fergested over Glomma.</onlyinclude> Det var nedlagt i perioden mellom 1697 og 1721, men så var det persontrafikk fram til 1928. Da skansen sto ferdig senere i 1683, var den åpen i ryggen mot Glomma. | ||
Første gang skansen ble testet i krig, var i desember [[1718]]. [[Den store nordiske krigen]] var på veg inn i sluttfasen, og [[Karl XII]] hadde bestemt seg for å prøve å ta Norge. Under denne innmarsjen kom en svensk styrke på 300 mann under general Leutrum (Lautrum) inn i Aurskog og Blaker, og slo leir utenfor festningen den 6. desember. Kommandanten på Blaker skanse, oberst [[Andreas August Prætorius]], hadde 600 mann, åtte kanoner og for få forsyninger. Det ble ikke noe mer enn en mindre trefning og noen skuddvekslinger før svenskene ga opp beleiringa 18. desember, etter å ha fått meldinga om at Karl XII hadde falt på [[Fredriksten festning]]. | Første gang skansen ble testet i krig, var i desember [[1718]]. [[Den store nordiske krigen]] var på veg inn i sluttfasen, og [[Karl XII]] hadde bestemt seg for å prøve å ta Norge. Under denne innmarsjen kom en svensk styrke på 300 mann under general Leutrum (Lautrum) inn i Aurskog og Blaker, og slo leir utenfor festningen den 6. desember. Kommandanten på Blaker skanse, oberst [[Andreas August Prætorius]], hadde 600 mann, åtte kanoner og for få forsyninger. Det ble ikke noe mer enn en mindre trefning og noen skuddvekslinger før svenskene ga opp beleiringa 18. desember, etter å ha fått meldinga om at Karl XII hadde falt på [[Fredriksten festning]]. | ||
| Linje 30: | Linje 34: | ||
* Artilleribygningen er fra 1751-1752, og ble restaurert i løpet av 1920-åra og starten av 1930-åra. Den er en av de største fredede trebygningene i Norge. | * Artilleribygningen er fra 1751-1752, og ble restaurert i løpet av 1920-åra og starten av 1930-åra. Den er en av de største fredede trebygningene i Norge. | ||
* Smia ble oppført i 1920 i stil med det gamle bygningsmiljøet, og utvidet med et tilbygg i 1936. | * Smia ble oppført i 1920 i stil med det gamle bygningsmiljøet, og utvidet med et tilbygg i 1936. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Blaker skanse 1.JPG|Blaker skanse. | |||
Fil:Blaker skanse administrasjonsbygningen.JPG|Administrasjonsbygningen, den gamle lærerbygningen. | |||
Fil:Blaker skanse artilleribygningen.JPG|Artilleribygningen. | |||
Fil:Blaker skanse artilleribygningen 2.JPG|Artilleribygningen. | |||
Fil:Blaker skanse artilleribygningen 3.JPG|Artilleribygningen. | |||
Fil:Blaker skanse kommandantbolig.JPG|Kommandantboligen. | |||
Fil:Blaker skanse Kongens bastion.JPG|Kongens bastion. | |||
Fil:Blaker skanse Konges bastion 2.JPG|Kongens bastion. | |||
Fil:Blaker skanse Kronprinsens bastion.JPG|Kronprinsens bastion. | |||
Fil:Blaker skanse krutthuset.JPG|Krutthuset. | |||
Fil:Blaker skanse Nansenbygget.JPG|Nansenbygget. | |||
Fil:Blaker skanse smia 2.JPG|Smia. | |||
</gallery> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||