29 014
redigeringer
utvider
(krediterer fotografen) |
(utvider) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
I 1765 ble skansen nedlagt. Den ble forsynt med garnison igjen i 1789, men denne ble trukket tilbake i 1808. Da [[Fredrik VI]] erklærte krig mot Sverige 14. mars 1808, var det altså ingen garnison på Blaker skanse.<ref>Brochmann 1950, side 69.</ref> Den svenske kommandanten grev [[Axel Otto Mörner]] krysset riksgrensa ved Skillingsfors 14. april, og 17. april inntok han den ubevoktede skansen, og et høymagasin på omlag 40 tonn. Han satte straks i gang med å rekvirere folk og hester i Blaker til å frakte dette høyet til [[Haneborg (Aurskog)|Haneborg]] i Aurskog, der svenskene hadde satt opp hovedkvarter. Okkupasjonen varte imidlertid ikke lenge, da svenskene ble fordrevet 19. april, og under retretten gikk de inn i [[Toverudslaget|et bakhold ved Toverud i Aurskog]]. Der ble de beseiret av en norsk styrke under major Weiby. 112 svenske livgrenaderer og husarer, seks offiserer og tre underoffiserer ble tatt til fange, og satt inn på [[Akershus festning]]. Mörner ble avvæpnet av den unge løytnanten [[Gregers Fougner Lundh]]. | I 1765 ble skansen nedlagt. Den ble forsynt med garnison igjen i 1789, men denne ble trukket tilbake i 1808. Da [[Fredrik VI]] erklærte krig mot Sverige 14. mars 1808, var det altså ingen garnison på Blaker skanse.<ref>Brochmann 1950, side 69.</ref> Den svenske kommandanten grev [[Axel Otto Mörner]] krysset riksgrensa ved Skillingsfors 14. april, og 17. april inntok han den ubevoktede skansen, og et høymagasin på omlag 40 tonn. Han satte straks i gang med å rekvirere folk og hester i Blaker til å frakte dette høyet til [[Haneborg (Aurskog)|Haneborg]] i Aurskog, der svenskene hadde satt opp hovedkvarter. Okkupasjonen varte imidlertid ikke lenge, da svenskene ble fordrevet 19. april, og under retretten gikk de inn i [[Toverudslaget|et bakhold ved Toverud i Aurskog]]. Der ble de beseiret av en norsk styrke under major Weiby. 112 svenske livgrenaderer og husarer, seks offiserer og tre underoffiserer ble tatt til fange, og satt inn på [[Akershus festning]]. Mörner ble avvæpnet av den unge løytnanten [[Gregers Fougner Lundh]]. | ||
I 1814 hadde man så en garnison på 500 mann på Blaker skanse, men under krigen sommeren dette året ble ikke skansen berørt av krigshandlinger | I 1814 hadde man så en garnison på 500 mann på Blaker skanse, men under krigen sommeren dette året ble ikke skansen berørt av krigshandlinger. | ||
=== Kommandanter === | |||
== | |||
== | |||
* [[Christian Spohrmann]], kaptein, fra 2. desember 1682<ref>Lillevold 1968, side 100.</ref> | * [[Christian Spohrmann]], kaptein, fra 2. desember 1682<ref>Lillevold 1968, side 100.</ref> | ||
* [[Sebastian Larsen Stabell]], kaptein, til 1698 | * [[Sebastian Larsen Stabell]], kaptein, til 1698 | ||
| Linje 28: | Linje 23: | ||
* [[Andreas August Prætorius]], oberst, 1718. | * [[Andreas August Prætorius]], oberst, 1718. | ||
* [[Adam Trallau]], major, 1745-1758. | * [[Adam Trallau]], major, 1745-1758. | ||
* [[ | * [[Christian Rømer]], 1760-1765. | ||
== «Sjefsgård» == | |||
Omsider ble den nedlagt som festning i 1820. Den forble militært anlegg fram til den ble solgt til private eiere i 1893. I løpet av denne perioden hadde Blaker skanse karakter av en slags «sjefsgård» i bygda, og var et sentrum i kulturlivet. Så lenge staten eide skansen, hadde den også fasste inspeksjonsoffiserer der. | |||
En av inspeksjonsoffiserene på 1800-tallet var kaptein, senere generalmajor [[Christian Frederik Michelet]] (1792-1874). Han var sjef for flere kompanier på Romerike, og ble dessuten den første ordføreren i [[Aurskog herred]] i åra 1837-1839.<ref>Lillevold 1968, side 332.</ref> Ni av hans elleve barn ble født her, i perioden 1823-1840, blant dem [[Carl Johan Michelet]]. | |||
=== Inspeksjonsoffiserer === | |||
* [[Iver von Coucheron]], oberstløytnant | |||
* [[Jens Gjerdrum]], kaptein, 1795-1805 (67 år da han kom til skansen) | |||
* [[Jørgen Mosgaard]], major, 1805-1810 (magasinforvalter i 1808) | |||
* Scheel, oberst, 1810-1820 | |||
* [[Christian Frederik Michelet]], til 1841 | |||
* Kreutz, rittmester, 1841-1848 | |||
* Hertzberg, rittmester, 1848-1858 | |||
* [[Johan Andersen]], kaptein, 1858-1873 | |||
* [[Jens Carlsen Holmboe]], kaptein | |||
== Skole == | |||
Staten kjøpte tilbake skansen i 1916, og åpnet [[Statens Husflidsskole]] her året etter, senere omdøpt til Statens lærerhøgskole i forming. Siden ble skolen lagt inn under [[Høgskolen i Akershus]] som «avdeling for formgiving og produktdesign». 2003 ble virksomheta lagt til [[Kjeller]]. | |||
== Bygninger == | == Bygninger == | ||