Blasonering: Forskjell mellom sideversjoner

m
trykkfeil
(supplering)
m (trykkfeil)
Linje 9: Linje 9:
Avbildningen og den fysiske utformingen av farge- og figursammensettingen i et våpen, kan variere med tidens smak og behag og med materialene som brukes. Men da forutsatt at utformingen er trofast mot blasoneringen og de heraldiske konvensjonene for stilisering av farger og figurer. I middelalderen og i nyere tids offentlige våpen i Norge, er stiliseringen ganske streng. I såkalt «heraldisk stil» legges det vekt på det enkle og karakteristiske i fargene og figurene, uten perspektiv og skyggelegging.
Avbildningen og den fysiske utformingen av farge- og figursammensettingen i et våpen, kan variere med tidens smak og behag og med materialene som brukes. Men da forutsatt at utformingen er trofast mot blasoneringen og de heraldiske konvensjonene for stilisering av farger og figurer. I middelalderen og i nyere tids offentlige våpen i Norge, er stiliseringen ganske streng. I såkalt «heraldisk stil» legges det vekt på det enkle og karakteristiske i fargene og figurene, uten perspektiv og skyggelegging.


De eldste blasoneringene man kjennes er på normannerfransk fra [[1200-tallet]], og finnes i våpenruller. I disse rullene ble våpen for adelen ofte tegnet, men det var blasoneringen som var den egentlige definisjonen. Etterhvert begynte man å skrive lengre beskrivelser, men da heraldikken fikk en mer akademisk tilværelse fra [[1800-tallet]] ble det vanlig å gå tilbake til den formelle, kortfattede formen. Dette ble enda mer konsekvent og strengt praktisert i Norge fra ca. 1937, da [[riksvåpen]]et ble fastsatt og gitt en ny, forenklet blasonering.
De eldste blasoneringene man kjenner er på normannerfransk fra [[1200-tallet]], og finnes i våpenruller. I disse rullene ble våpen for adelen ofte tegnet, men det var blasoneringen som var den egentlige definisjonen. Etterhvert begynte man å skrive lengre beskrivelser, men da heraldikken fikk en mer akademisk tilværelse fra [[1800-tallet]] ble det vanlig å gå tilbake til den formelle, kortfattede formen. Dette ble enda mer konsekvent og strengt praktisert i Norge fra ca. 1937, da [[riksvåpen]]et ble fastsatt og gitt en ny, forenklet blasonering.


Norske kommuners og fylkeskommuners våpen blir i kgl. res. godkjent og fastsatt i form av blasoneringer. Tegningene som er vedlagt godkjenningene er å anse som eksempler på hvordan våpnene kan avbildes på korrekt måte. Dette betyr at ikke er bare en eneste korrekt fargenyanse innenfor den tillatte spennvidden, selv om de fleste kommuner vil insistere på en helt spesiell nyanse. Det er heller ikke bare en eneste måte å gjengi figurene på, f.eks. er skjoldet i Norges riksvåpen heraldisk det samme, selv om utformingen varierer i de offisielle versjonene av 1844, 1905, 1937 og 1992. Greipet i [[Snillfjords kommunevåpen]] som er avbildet her ville vært like korrekt om det hadde vært fremstilt som en stilisering av et moderne greip med fire tenner.  
Norske kommuners og fylkeskommuners våpen blir i kgl. res. godkjent og fastsatt i form av blasoneringer. Tegningene som er vedlagt godkjenningene er å anse som eksempler på hvordan våpnene kan avbildes på korrekt måte. Dette betyr at det ikke er bare en eneste korrekt fargenyanse innenfor den tillatte spennvidden, selv om de fleste kommuner vil insistere på en helt spesiell nyanse. Det er heller ikke bare en eneste måte å gjengi figurene på, f.eks. er skjoldet i Norges riksvåpen heraldisk det samme, selv om utformingen varierer i de offisielle versjonene av 1844, 1905, 1937 og 1992. Greipet i [[Snillfjords kommunevåpen]] som er avbildet her ville vært like korrekt om det hadde vært fremstilt som en stilisering av et moderne greip med fire tenner.  


==Kilder==
==Kilder==
Skribenter
313

redigeringer