Bodin prestegård: Forskjell mellom sideversjoner

Det eldste tunet på prestegården lå like ved Bodin kirke hvor det nåværende Kirkely ligger, tett på østsiden av Bodøelva. Bodin prestegård og Bodøgård utgjorde i gammel tid storgården Bodin. Som så langt tilbake i tid har blitt delt mellom kongen og kirken i to på papiret like enheter med en gammel skyld på hver 4 våg<ref name=":0" />. Utmarka var opprinnelig felles eiendom mellom de to gårdene, men gjennom hevd ble prestegården over tid en mye større eiendom enn Bodøgård. Dessuten ble de før selvstendige gårdene Vågøya, Kløvereng og Trondeng lagt direkte inn under prestegården. Mens prestegården ble en sammenhengende enhet, ble Bodøgård en oppstykket eiendom med utmark både vest for prestegårdens eiendom mot Hernes og med en skogteig langt inne på prestegårdens eiendom i Junkersfjellet. Bodøgård skar på sin side av prestegården mot sjøen slik at der ikke var tomt for sjøhus på prestegården og presten var avhengig å ha disse på Bodøgårds mark. Alt dette resulterte i gnisninger mellom to av landsdelens mektigste menn, som satt som naboer på hver sine gårder. Gjennom århundrene var det derfor en rekke stridigheter mellom kongens representant på Bodøgård og sognepresten<ref name=":0" />. Dette gjaldt grenser og rettigheter i både inn- og utmark. Dette var så kjent at [[Petter Dass]] nevner det i [[Nordlands trompet]]<ref name=":1">''Bodin kirke 750 år''. Utg. Rønnes trykk. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007092400008}}.</ref>:  

“imellem dem skiller en eeneste Bæk

Den gamle bebyggelsen ved Bodøelva var i svært dårlig forfatning og sogneprest Friis fikk derfor bygdefolket med på at det var bedre å bygge opp en ny prestegård enn å vedlikeholde den gamle<ref name=":1" />. Den nye gården ble bygget opp ved Alberthaugen et stykke lenger vest og var et anlegg ingen hadde sett maken til i [[Salten]]<ref name=":0" />. Prestegården sto antagelig ferdig omkring 1750 og lignet mer et dansk slott enn en nordlandsk prestegård. Det er spekulert i om [[Christiansborg slott]] i [[København]] har vært forbilde for byggherren. Innhusene på prestegården dannet en firkant som var 60 alen lang og 48 alen bred med et innelukket, steinlagt gårdsrom. Hovedbygningen utgjorde den ene siden av anlegget og denne var oppført i to etasjer med langsiden mot sør og hadde to fløybygninger ut fra hver ende. Disse fløyene var bygd sammen av en bygning som stod parallelt med hovedbygningen. Fløybygningene var lavere enn hovedbygningen og hadde ikke full andre etasje og var tekket med torv. Hovedbygningen hadde valmet tak tekket med tegl og midt på bygningen stod fram til 1809 et høyt smalt tårn. Gården var opprinnelig rødmalt, men ble hvitmalt i 1858. Over hovedinngangen stod et latinsk vers;   

På hver side av gangen som løp tvers gjennom hovedbygningen var det store stuer; dagligstua og storstua. Storstua var den største og flotteste og hadde en særlig flott kamin og vegger trukket med oljemalt lerret. Sør for storstua lå nordre og søndre storstuekammer, også med flotte oljemalte motiver på veggene. Det nordre storstuekammeret ble også kalt Louis Phillips værelse. Dagligstua lå som tidligere nevnt på andre side av gangen og i bredd med denne lå dagligstuekammeret mot gårdsrommet. Øst for disse rommene lå spisestua og et spiskammers mot veien og et kjøkken bak på nordsiden. I andre etasje var der som i første etasje en gang tvers gjennom hele bygningen og over storstua lå rødsalen mot sør og biblioteket og studerkammeret mot nord og gårdsrommet. Vestenfor disse rommene lå et kleskammer, samt et rom som senere ble innredet til kontor. Over dagligstua lå dagligstusalen og bak denne mot gårdsrommet lå jomfrukammeret med et kleskott. Øst for disse igjen lå spisestusalen og biljardsalen, hvor det i Friis’ dager stod et biljardbord<ref name=":2" />.