Bodin prestegård: Forskjell mellom sideversjoner

[[Fil:Bodin prestegård 1890.jpg|miniatyr|Bodin gamle prestegård bygget av titulærbiskop Nicolai Christian Friis rundt 1750.]]

'''Bodin prestegård''' var prestegård for [[Bodin prestegjeld]]. Et vidstrakt prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av [[Salten]]. Gården lå like ved [[Bodin kirke]] og [[Bodøgård]]. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra [[Hangåsbukta]] ved [[Bodøsjøen]] i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst<ref name=":0" />. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte [[Rønvikjordene]], men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest<ref name=":0">Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda''. Utg. Bodø kommune - Bygdebokkomittéen. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017061307037}}.</ref>. På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som [https://www.nfk.no/nordland-kultursenter/ Nordland kultursenter]. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private.

[[Fil:Bodin kirke 2.jpg|miniatyr|Bodin kirke. Kirkebygget har gjennomgått flere store ombygginger gjennom tidene.]]

[[Fil:Bodin Landbruksskole, Bodin kirke og Bodøgård ca. 1885 - no-nb digifoto 20140307 00040 bldsa fFA00180.jpg|miniatyr|Bodin gamle prestegård til venstre med kirken og Bodøgård til høyre ca. 1885. Foruten prestegården på bildet, skal våningshuset på Bodøgård vi ser her etter all sannsynlighet også være bygget av titulærbiskop Friis<ref name=":0" />.]]

[[Fil:12021 Hans Lauritson Blix (1596-1666), Bodin krk.jpg|miniatyr|Hans Lauritson Blix (1596-1666). Gravplaten er murt inn i sørveggen på Bodin kirke. Blix var en av sogneprestene til Bodin som virkelig har fått ett ettermæle som stordriver på både sjø og land<ref name=":0" />]]

# Peter Holm (1854-66)  

# Olaus Holter (1892-1900), bodde også i den gamle prestegården

# Simon Nikolai Marensius Dahl (1901-14)

# Johannes Nicolaisen (1914-1935)

# Claus Andreas Bergersen (1935-46)

# Alf Søvik (1948-1954), flyttet deretter til den nybygde presteboligen ved veien

Da Nordland amtskommune kjøpte prestegården til bruk som landbruksskole i 1892, ble de gamle bygningene snart funnet uhensiktsmessige. Først ble fløybygningene revet og erstattet av nye moderne bygninger, og ikke lenge etter ble den store hovedbygningen jevnet med jorda. En katastrofe i kulturhistorisk sammenheng. Nye bygninger ble oppført på de gamle tomtene og der hovedbygningen før hadde stått ble den såkalte Valkyrien oppført. Noe av inventaret og de malte lerretene fra den gamle bygningen ble overført til denne bygningen. Rommet der de oljemalte lerretene ble hengt opp på nytt går også under navnet [[Louis Phillips værelse]] eller [https://www.nfk.no/nordland-kultursenter/ludvig-fillip-rommet/ Ludvig Phillip-rommet]. Også de gamle driftsbygningene ble erstattet av nye bygninger etter kort tid<ref name=":0" />.

Prestegården utgjorde ved matrikkelen av 1886 en av de største matrikkelenheter i landsdelen og hadde da ei skyld på 38,35 skyldmark. Noe som nok for en stor del skyldtes de store og gode husmannsplassene som lå under prestegården. Da landbruksskolen overtok den gamle prestegården ble som tidligere nevnt den nye prestegården fraskilt og landbruksskolen satt igjen med en eiendom på 30,68 skyldmark. I 1895 ble en større del av gårdens utmark (ca. 1/3), sammen med en rekke parter av gården øvre [[Rønvik]] fradelt og utlagt til gårdsbruk for Nordland psykiatriske sykehus - [[Rønvik asyl]]. Denne gården ble med tiden det som i nyere tid er kjent som Bodin gård og er på mange måter arvtakeren etter den gamle prestegården som jordbruksenhet<ref name=":0" />. Etter at store utmarksareal og flere av plassene, tomter, arealer til Bodin leir, samt jord til forsøksgården [https://www.an.no/nyheter/na-skal-denne-perlen-selges/s/1-33-7635815 Vågøynes] med mere ble solgt fra, utgjorde tilslutt landbrukskolens eiendom bare 5,33 skyldmark<ref name=":0" />. Landbruksskolen ble drevet fram til 1960-tallet, men ble da nedlagt og jordveien høstet fra nevnte gård ved [[Nordland psykiatriske sykehus]] - Asyljorda eller [https://no.wikipedia.org/wiki/Bodin_g%C3%A5rd Bodin gård]. Det samme er i nyere tid også jordveien ved forsøksgården Vågøynes. Jordveien på Bodin gård har i nyere tid gått under navnet [https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8nvikjordene Rønvikjordene], noe som på sett og vis er en noe feilaktig beskrivelse, ettersom kun deler av arealet hører til Rønvika. Jordveien er et stort og for det meste sammenhengende areal dyrket mark kloss inntil Bodø by. Dette området var for det meste dype og endeløse myrer i tida da de gamle prestene regjerte på prestegården<ref name=":0" />. Arealet har imidlertid vært under sterkt press og store deler av det er gjennom årenes løp gått med til utvidelsen av byen. Dagens Rønvikjorder er således kun en liten rest av det en gang dyrkede arealet på Bodøhalvøya.