Boktrykker: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny artikkel)
 
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 9: Linje 9:


{{DEFAULTSORT:Boktrykker}}
{{DEFAULTSORT:Boktrykker}}
[[Kategori:Boktrykkere]]
{{Bm}}
[[Kategori:Yrkesgrupper]]

Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 08:49

Boktrykker er fra gammelt betegnelsen på en håndverksmester innen et av de tradisjonelle boktrykkerfagene (senere kalt «de grafiske fagene»). I henhold til Håndverksloven skulle bedrifter innen håndverksfagene ha en mester som faglig leder. Det gjaldt både mindre trykkerier, boktrykkerier og avistrykkerier. Boktrykkeren har rett til å ta inn lærlinger med plikt til å føre dem frem til fagprøve (svenneprøve). Boktrykker-tittelen var således lovbeskyttet. For å bli boktrykker måtte man ha svenneprøve og i tillegg kunne dokumentere arbeid som svenn samt kompetanse innen bokholderi og faglig kalkulasjon (prissetting av trykksaker). Man fikk da mesterbrev (borgerbrev).

I historisk tid var det flere aviser som ble etablert av boktrykkere. I og med at de som regel hadde eget trykkeri, hadde de den viktigste forutsetningen for å starte avis. Et eksempel på det var Christian Holtermann Knudsen (1845-1929) som grunnla forløperen til Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) i 1884 og Christian Schibsted (1812-1878) som grunnla forløperen til Aftenposten.

Etter at datateknologien gjorde sitt inntog i de tradisjonelle grafiske fagene, ble de små trykkeriene mer eller mindre presset ut av markedet og ble borte. Dermed ble også tittelen boktrykker mindre brukt.

Kilde