276 462
redigeringer
Bolette Gjør: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
({{bm}}) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Bolette Gjør foto.jpg|Bolette Gjør fotografert på 1880-tallet|Ukjent/Oslo Museum}} | ||
'''[[Bolette Gjør|Bolette Margrethe Gjør]]''' (født ''Nissen'' 11. mai 1835 i [[Trondheim]], død 4. november 1909 i [[Kristiania]]) var forfatter, redaktør og misjonsforeningsleder. Hun var en ledende skikkelse i misjonskvinneforeningsbevegelsen, herunder var hun redaktør for Det Norske Misjonsselskaps kvinneblad, ''Missionslæsning for Kvindeforeninger''. Hun redigerte også barnebladet ''Børnebibliotheket'', og hun utga en rekke bøker. Gjennom forfatterskapet og sin øvrige virksomhet regnes Gjør gjerne som en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til moderniseringen av kvinneidealet i kristne kretser. | '''[[Bolette Gjør|Bolette Margrethe Gjør]]''' (født ''Nissen'' 11. mai 1835 i [[Trondheim]], død 4. november 1909 i [[Kristiania]]) var forfatter, redaktør og misjonsforeningsleder. Hun var en ledende skikkelse i misjonskvinneforeningsbevegelsen, herunder var hun redaktør for Det Norske Misjonsselskaps kvinneblad, ''Missionslæsning for Kvindeforeninger''. Hun redigerte også barnebladet ''Børnebibliotheket'', og hun utga en rekke bøker. Gjennom forfatterskapet og sin øvrige virksomhet regnes Gjør gjerne som en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til moderniseringen av kvinneidealet i kristne kretser.</onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{ | {{Thumb| Bolette Gjør familiegravminne Oslo.jpg|Bolette Gjør er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet er preget av tidens tann og er vanskelig lesbart. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}<onlyinclude> | ||
Bolette Nissen ble født i Trondheim, men faren døde tidlig. Moren giftet seg igjen med Severin Henrik Ræder, og hun | Bolette Nissen ble født i Trondheim, men faren døde tidlig. Moren giftet seg igjen med Severin Henrik Ræder, og hun og søsteren vokste hun opp i et embetsmannsmiljø i [[Romedal]] i dagens [[Stange kommune]], der Ræder kom fra. I 1849 begynte hun på Nissens Pigeskole i Christiania, som onkelen [[Hartvig Nissen]] hadde etablert samme år. | ||
Som 22-åring leste Bolette Nissen engelsk i hovedstaden, og hun kom da i kontakt med vekkelsesmiljøet omkring teologiprofessor [[Gisle Johnson]]. Her fikk hun et religiøst gjennombrudd, og med impulser fra [[Henriette Gislesen]] fattet hun interesse for misjonskvinneforeninger og misjonssaken | I 1850-årene grep en svær kraftfull religiøs bevegelse om seg i landet. Den gikk under navnet «den Lammerske vekkelse». Brytningene var voldsomme og fremkalte så mye ytre og indre strid at folk ble fysisk syke. Det skjedde også med Bolette som ble lungesyk og reiste bort til Madeira i perioden 1858-1860. Deretter var hun to vintrer i [[Balestrand]] hos familien til presten og stortingsmannen U. H. Sverdrup.</onlyinclude> | ||
Som 22-åring leste Bolette Nissen engelsk i hovedstaden, og hun kom da i kontakt med vekkelsesmiljøet omkring teologiprofessor [[Gisle Johnson]]. En retning som forfektet en mørk pietisme. Her fikk hun et religiøst gjennombrudd, og med impulser fra [[Henriette Gislesen]] fattet hun interesse for misjonskvinneforeninger og misjonssaken. | |||
I 1862 retunerte Bolette Nissen til Romedal, hvor hun engasjerte seg innen fattigpleie, misjonskvinneforening, søndagsskole, bibellesninger og egen skolevirksomhet. Hun virket også som forkynner. I 1872 giftet hun seg med kapellanen i Romedal, Julius Gjør, som året etter ble utnevnt til sogneprest i [[Stor-Elvdal]]. I 1878 ble Julius Gjør kapellan i Jakobs menighet i Kristiania. Han ble senere sogneprest der, og de bodde resten av livet i Kristiania. I folketellingen for 1900 er ekteparet Gjør, sammen med pleiedatteren Ragna (1873-1959), oppført på adressen [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 17. | I 1862 retunerte Bolette Nissen til Romedal, hvor hun engasjerte seg innen fattigpleie, misjonskvinneforening, søndagsskole, bibellesninger og egen skolevirksomhet. Hun virket også som forkynner. I 1872 giftet hun seg med kapellanen i Romedal, Julius Gjør, som året etter ble utnevnt til sogneprest i [[Stor-Elvdal]]. I 1878 ble Julius Gjør kapellan i Jakobs menighet i Kristiania. Han ble senere sogneprest der, og de bodde resten av livet i Kristiania. I folketellingen for 1900 er ekteparet Gjør, sammen med pleiedatteren Ragna (1873-1959), oppført på adressen [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 17. | ||
| Linje 18: | Linje 20: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb|Bolette Gjør dødsannonse Aftenposten 1909.jpg|Dødsannonse for Bolette Gjør i Aftenposten 8. november 1909.}} | ||
I sin artikkel i Norsk biografisk leksikon om Bolette Gjør beskriver Kristin Norseth henne slik (utdrag): | I sin artikkel i Norsk biografisk leksikon om Bolette Gjør beskriver Kristin Norseth henne slik (utdrag): | ||
| Linje 32: | Linje 34: | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/ab0e016bc5688cd4b75b566b497a89ec?index=1#0 Ebbell, Clara Thue: ''På frammarsj : Bolette Gjør, misjonsvennen''. Oslo : Lutherstiftelsen, 1946.] | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/ab0e016bc5688cd4b75b566b497a89ec?index=1#0 Ebbell, Clara Thue: ''På frammarsj : Bolette Gjør, misjonsvennen''. Oslo : Lutherstiftelsen, 1946.] | ||
*{{folketelling|pf01037045143519|Bolette Gjør|1900|Kristiania kjøpstad}}. | *{{folketelling|pf01037045143519|Bolette Gjør|1900|Kristiania kjøpstad}}. | ||
*URD (trykt utgave) 1904 og 1909 | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 49: | Linje 52: | ||
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] | [[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] | ||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | {{Kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | {{bm}}{{f1}} | ||