278
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: For over femti år siden var Oslo først og fremst en leieby. Få eide egen leilighet.I 1948 leide mellom 75 og 80 prosent av befolkningen bolig. Samme år stod 14.161 familier, eller 36.44…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Forestillingen om hva det var å bo riktig, hvilte i all hovedsak på to tankestrømninger: 1.En hygienisk tankegang fra slutten av 1800-tallet: hygienen var et medisinsk prosjekt. Dette var viktig for byens politikere i første halvdel av 1900-tallet. Nå gjorde byutvidelsen og lettere tilgang på banklån (opprettelsen av Husbanken) et bredere gjennomslag mulig i boligbyggingen. 2.En mentalhygienisk tankegang: psykologer, psykiatere og barnehagelærere undersøkte bruken av boliger bygd i 1930 årenes Oslo. Å bo riktig betydde at barna hadde eget rom til å ta imot besøk av kamerater og leke i inne. Da måtte de ikke ty til gata. Foreldrene skulle ha eget soverom, og fra en viss alder skulle gutter og jenter slippe å dele soverom, begge deler ut i fra seksualhygieniske hensyn. Soverommene skulle utstyres med kott og skap, dette skulle fjerne rot og gjøre det lettere å holde rent. Badet måtte være stort nok. Kjøkkenet derimot måtte ikke være for stort, for da kunne kjøkkenet bli mer ett oppholdsrom og til og med et soverom - uhygienisk, tenkte boligreformatorene. | Forestillingen om hva det var å bo riktig, hvilte i all hovedsak på to tankestrømninger: 1.En hygienisk tankegang fra slutten av 1800-tallet: hygienen var et medisinsk prosjekt. Dette var viktig for byens politikere i første halvdel av 1900-tallet. Nå gjorde byutvidelsen og lettere tilgang på banklån (opprettelsen av Husbanken) et bredere gjennomslag mulig i boligbyggingen. 2.En mentalhygienisk tankegang: psykologer, psykiatere og barnehagelærere undersøkte bruken av boliger bygd i 1930 årenes Oslo. Å bo riktig betydde at barna hadde eget rom til å ta imot besøk av kamerater og leke i inne. Da måtte de ikke ty til gata. Foreldrene skulle ha eget soverom, og fra en viss alder skulle gutter og jenter slippe å dele soverom, begge deler ut i fra seksualhygieniske hensyn. Soverommene skulle utstyres med kott og skap, dette skulle fjerne rot og gjøre det lettere å holde rent. Badet måtte være stort nok. Kjøkkenet derimot måtte ikke være for stort, for da kunne kjøkkenet bli mer ett oppholdsrom og til og med et soverom - uhygienisk, tenkte boligreformatorene. | ||
For å forstå hvorfor de hygieniske og mentalhygieniske hensynene var så altoverveiende for boligreformatorene, må vi se hvilken sammenheng de kom i. Etter krigen var man opptatt av å skape et bedre samfunn. Hvem skaper samfunnet, om ikke menneskene som bor der? Det sunne mennesket var det arbeidsdyktige, aktive og harmoniske mennesket; det som kunne trygge og videreutvikle demokratiet og skape det økonomiske grunnlaget for et samfunn med nok til alle. Å bekjempe fattigdom og nød i befolkningen, betydde også å sikre en nyvunnet fred. Demokratiet skulle styrkes gjennom å skape gode hjem. | For å forstå hvorfor de hygieniske og mentalhygieniske hensynene var så altoverveiende for boligreformatorene, må vi se hvilken sammenheng de kom i. Etter krigen var man opptatt av å skape et bedre samfunn. Hvem skaper samfunnet, om ikke menneskene som bor der? Det sunne mennesket var det arbeidsdyktige, aktive og harmoniske mennesket; det som kunne trygge og videreutvikle demokratiet og skape det økonomiske grunnlaget for et samfunn med nok til alle. Å bekjempe fattigdom og nød i befolkningen, betydde også å sikre en nyvunnet fred. Demokratiet skulle styrkes gjennom å skape gode hjem. | ||
===Kong Haakon talte om bolignøden=== | |||
Over 50.000 mennesker samlet seg på Rådhusplassen for å hylle kong Haakon på hans 80-årsdag. | |||
Den 3. august 1952: Det hadde gått 7 år etter krigen, men fortsatt var boligmangelen et altoverskyggende problem i landet. Det ble også den eneste sak Kongen berørte i sin tale: | |||
"Jeg har siden krigen fått mange brev og vi har folk rundt omkring i landet som har spurt om det ikke var mulig for meg å skaffe dem en bolig. Desverre så er det ikke lykkes og desverre var det umulig å gjøre det. Men jeg føler meg ganske sikker på at vi må ta det spørsmål opp fordi det er så mange landsmenn som lider på grunn av at de ikke har kunnet få sitt eget hjem. Hvis jeg i dag kunne uttale et ønske, så skulle det bli at vi – innen ikke altfor lang tid – kan få bygget tilstrekkelig så hver norsk kan få sitt eget hjem. (Kjempeapplaus) Jeg vil takke hele det norske folk for all den elskverdighet og tillit som de har vist meg gjennom alle disse år. Det har bidratt til å gi meg selv styrke til å utføre den gjerning som jeg påtok meg i 1905. Og jeg vil slutte med å ønske at enhver nordmann skal kunne få sitt eget hjem således at vi alle sammen i Norge er et lykkelig land." | |||
I en nyttårstale til det norske folk tok også kronprinsesse Märtha opp boligproblemet. | |||