276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (rart.) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> {{thumb|Frich 1845 Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord.jpg|Joachim Frich: «Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord» Mannen til venstre er truleg inspirert av ei teikning av Hans L. Reusch.}} | <onlyinclude> {{thumb|Frich 1845 Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord.jpg|[[Joachim Frich]]: «Fiskerbønder fra [[Selje kommune|Selløe]] i Nordfjord» Mannen til venstre er truleg inspirert av ei teikning av [[Hans L. Reusch]].}} | ||
'''[[Bonde]]''' eller '''gårdbruker''' betegner en person som driver et gårdsbruk. Tidligere var et stort antall bønder [[leilending]]er, men fra [[1700-tallet]] og utover ble stadig flere bønder [[selveier]]e. På [[1900-tallet]] har de aller fleste norske bønder eid gårdsbrukene sine. I den grad noen har drevet leid jord, har betegnelsen [[forpakter]] blitt brukt snarere enn leilending. Om bønder som driver små bruk, benyttes gjerne betegnelsen | '''[[Bonde]]''' eller '''gårdbruker''' betegner en person som driver et gårdsbruk. Tidligere var et stort antall bønder [[leilending]]er, men fra [[1700-tallet]] og utover ble stadig flere bønder [[selveier]]e. På [[1900-tallet]] har de aller fleste norske bønder eid gårdsbrukene sine. I den grad noen har drevet leid jord, har betegnelsen [[forpakter]] blitt brukt snarere enn leilending. Om bønder som driver små bruk, benyttes gjerne betegnelsen [[småbruker]]. Mange småbruk var opprinnelig [[husmannsplass]]er, men mange er også resultat av sterk oppdeling av eldre gårdsbruk. | ||
I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til skjemtord som ''solskinnsbonde'', ''helgebonde'' og ''hobbybonde''.</onlyinclude> | I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til skjemtord som ''solskinnsbonde'', ''helgebonde'' og ''hobbybonde''.</onlyinclude> | ||
Begrepet '''storbonde''' brukes i dag med et noe diffust innhold. Som regel brukes det om velstående bønder på større gårdsbruk, mens det i TV2-serien [ | Begrepet '''storbonde''' brukes i dag med et noe diffust innhold. Som regel brukes det om velstående bønder på større gårdsbruk, mens det i TV2-serien [[Farmen (fjernsynsserie)|Farmen]] brukes om sjefsbonden på et småbruk/husmannsplass. Om bønder før i tida, kanskje særlig i slektslitteratur, er begrepet gjerne brukt om selveiende og velstående bønder, gjerne med mange tjenestefolk og husmannsfolk under seg. Begrepet er imidlertid ikke historisk. Det ser ut til å ha oppstått på [[1800-tallet]], og opprinnelig hadde det nok et litt nedlatende innhold - storbonden var en som gjerne ville skille seg litt ut fra andre bønder med sitt levesett og forbruk. [[Salmonsens Konversationsleksikon]] anfører:<ref>Bind XXII, s. 375 .</ref> | ||
{{sitat|'''Storbonde''' kaldes — jævnlig med nogen Dadel eller Spot — den velhavende Bonde, der indtager eller kræver en vis Forrang fremfor sine Standsfæller. — ''Store bønder'' var det Navn, som ved Oktoberforeningens Stiftelse 1865 gaves Godsejerne for at betegne det formentlige Fællesskab i Interesser mellem dem og de mindre Landbrugere, de smaa Bønder.}} | {{sitat|'''Storbonde''' kaldes — jævnlig med nogen Dadel eller Spot — den velhavende Bonde, der indtager eller kræver en vis Forrang fremfor sine Standsfæller. — ''Store bønder'' var det Navn, som ved Oktoberforeningens Stiftelse 1865 gaves Godsejerne for at betegne det formentlige Fællesskab i Interesser mellem dem og de mindre Landbrugere, de smaa Bønder.}} | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
* Salomonsens konversationsleksikon, bind XXII, 2. utgave, København 1927 | * Salomonsens konversationsleksikon, bind XXII, 2. utgave, København 1927 | ||
{{f1}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Yrkesgrupper]] | |||